Svar på skriftlig spørsmål om risiko ved bruk av slam fra settefiskanlegg til produksjon av svarte soldatfluelarver

Svar på spørsmål nr. 553 fra stortingsrepresentant Siv Mossleth

Jeg viser til brev av 13. desember 2019 der stortingsrepresentant Siv Mossleth stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Insektslarver har potensial for å bli en viktig protein- og fettkilde for norske husdyr. Enkelte insektlarver er skapt for å leve i slam og de akkumulerer ikke uønskede substanser eller bakterier. Det er viktig at vi får et forsvarlig kunnskapsnivå og et tilpasset regelverk for å utnytte denne verdifulle ressursen.

Hva kan ministeren konkret bidra til for å få vurdert risiko ved bruk av slam fra settefiskanlegg til produksjon av svarte soldatfluelarver?

Jeg er enig i at god ressursutnyttelse er viktig. Samtidig må hensynet til trygg matproduksjon ivaretas når "nye" råvarer skal brukes i matproduksjonen.

I gjeldende fôrregelverk som er harmonisert innen EØS, er avføring og urin, mage- og tarminnhold listet opp sammen med andre produkter som det er forbudt å omsette og bruke som fôr. Dette forbudet gjelder også bruk som substrat til insektlarver.

Det er likevel en åpning i regelverket som sier at listen over forbindelser som er forbudt å bruke til fôr, kan endres dersom det tas hensyn til tilgjengelige vitenskapelige data.

Oppdrett av insekter til bruk som mat og fôr er relativt nytt i Europa og det mangler grunnleggende kunnskap om tryggheten av ulike fôrsubstrater til insekter for folkehelse, dyrehelse og miljø. Regelverket er utviklet for å håndtere en risiko og basert på en vurdering av aktuelle farer. Gjennom å følge regelverket sikres trygg mat. Når det mangler vitenskapelig dokumentasjon, kan føre var-prinsippet brukes.  

For å endre regelverket for hvilke fôrsubstrat man kan benytte når man dyrker insekter, må det først skaffes fram vitenskapelig dokumentasjon for hvilke farer dette kan utgjøre for folkehelse, dyrehelse og miljø ved å benytte ulike fôrsubstrater til insekter. Denne kunnskapen må brukes i en risikovurdering. Risikoen kan håndteres f.eks. gjennom tiltak som nedfelles i regelverk.     

Regelverk på fôrområdet blir utviklet av EU sine medlemsland i fellesskap. Norge har ikke stemmerett, men har mulighet til å påvirke gjennom møte- og talerett.

Før det fra norsk side eventuelt skal gis konkete innspill til å endre dette regelverket, må det fremskaffes nødvendig kunnskap og risikovurderinger som grunnlag for å fremme et slikt forslag.

Det vil være forskningsmiljøene som i første omgang kan bidra med å fremskaffe den kunnskapen som er nødvendig for en risikovurdering. Deretter kan det være aktuelt å be Vitenskapskomiteen for mat og miljø gjøre en risikovurdering.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad