Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om Mattilsynets feilaktige tolkning av EØS-avtalens bestemmelser

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (FrP) om Statsråden vil foreta en granskning av Mattilsynets feilaktige tolkning av EØS-avtalens bestemmelser om reglene for eksport til land utenfor EØS.

Svar på skriftlig spørsmål nr. 2028 fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen

Stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

" Vil Statsråden foreta en granskning av Mattilsynets feilaktige tolkning av EØS-avtalens bestemmelser om reglene for eksport til land utenfor EØS av sjømat når det gjelder krav til fremmedstoffer, herunder kadmium, og herunder vurdere om de som tapte midler og økonomiske muligheter som følge av statens feiltolkning bør ytes full erstatning?" 

Jeg er opptatt av at det skal være god mulighet til å eksportere til land utenfor EØS. For orden skyld gjør jeg oppmerksom på at EUs handelspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, og at EUs regelverk på matområdet ikke gjelder for eksport av næringsmidler til tredjeland. Norge har derfor kunnet ha egne nasjonale regler for dette. Ordningen i matloven har vært at det kan søkes til Mattilsynet om dispensasjon til å eksportere et produkt til land utenfor EØS, dersom det ikke er i samsvar med EU-regelverket.

De tre departementene på matområdet, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), er ikke enig i premisset om at Mattilsynet har feiltolket «EØS-avtalens bestemmelser om reglene for eksport til land utenfor EØS av sjømat». Regler for eksport til land utenfor EØS er ikke omfattet av EØS-avtalen. Saken gjelder derfor ikke spørsmål om rekkevidden av handlingsrommet eller EØS-stridig rettsanvendelse.

Mattilsynets pålegg og vedtak mot Bodø Skalldyr AS i 2010 var basert på Mattilsynets tolkning av det gjeldende nasjonale regelverket. Domstolene har vurdert spørsmålet om statens erstatningsansvar ovenfor Bodø Skalldyr AS i Salten tingrett i 2013 og Hålogaland lagmannsrett i 2014, hvor staten ble frifunnet i begge instanser. Verken tingretten eller lagmannsretten fant at det forelå noe urettmessig dispensasjonskrav fra myndighetenes side. De la til grunn at det gjaldt et krav om å søke om dispensasjon etter matloven § 32 for salg av varene utenfor Norge, dersom de ikke lovlig kunne selges innenfor EØS. Anke over lagmannsrettens dom ble avvist av Høyesterett 27. januar 2015.

I 2018 så departementene at det var behov for å fastsette nærmere vilkår for hva som skal gjelde for å kunne eksportere til land utenfor EØS, dersom varen ikke er i samsvar med kravene som gjelder i EU. LMD, HOD og NFD fastsatte en forskrift om produksjon og eksport av næringsmidler og fôrvarer til land utenfor EØS på særskilte vilkår. Forskriften ble vedtatt 31. august 2018 og trådte i kraft 1. oktober 2018. Dispensasjonsordningen videreføres ikke i forskriften. Såkalte ikke-konforme varer kan eksporteres til land utenfor EØS på særskilte vilkår, blant annet dersom myndighetene i mottakerlandet tillater det. Det gjelder imidlertid uansett et minstekrav om at varene som skal eksporteres er helsemessig trygge. Eksempelvis kan det være varer som ikke er tillatt å omsette på EØS-markedet pga at de overstiger gjeldende grenseverdier, men som likevel ikke anses som helsefarlige. Dette innebærer også at det er forbudt å eksportere helsefarlige varer, såkalt "dumping", selv om mottakerlandet skulle akseptere det.

Forskriften åpnet for at norske aktører kan produsere og eksportere varer til land utenfor EØS som ikke er tillatt på EØS-markedet. Reglene gir en videre adgang til eksport enn det som har vært praksis tidligere.

Forskriften endrer rettstilstanden og gjelder kun fremover i tid. De nye reglene får derfor ikke anvendelse i forhold til vedtak om omsetningsforbud og destruksjonspålegg som ble truffet før forskriften tråde i kraft 1. oktober 2018.

På bakgrunn av ovennevnte er det ikke grunnlag nå for å si at staten har feiltolket EØS-avtalen, eller at staten er erstatningsansvarlig.

Avslutningsvis gjør jeg oppmerksom på at det for tiden er to verserende søksmål mot staten som gjelder dette saksforholdet.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen