Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om rydding av gammel piggtråd

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar (FrP) om rydding av gammel piggtrådgjerder.

Svar på spørsmål nr 1609 fra stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar

Jeg viser til brev av 13. mai 2020 der stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Forbudet mot å benytte piggtråd ble innført 1.1.2010 i forbindelse med ny dyrevelferdslov. I følge §15 skal eksisterende gjerder utføres, eller oppføres, og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Nå har dette forbudet virket i over ti år. Men, mange steder er det fortsatt gamle gjerderester og piggtråd som ikke har noen funksjon lenger, men som er dødsfeller for dyr. Vil statsråden sørge for at det nå blir ryddet opp slik at gammel piggtråd blir kartlagt og fjernet?

Det er riktig som representanten påpeker at det er den som er ansvarlig for piggtrådgjerder som har ansvar for å vedlikeholde eller fjerne slike gjerder. Reglene beskytter ikke bare den ansvarliges dyr, men alle dyr som ferdes i området.

Det er ikke et totalforbud i dyrevelferdsloven mot bruk av piggtråd. Et slikt forbud ble ikke ansett som aktuelt da denne bestemmelsen ble utarbeidet i loven. Forbudet i dyrevelferdsloven gjelder derfor «piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel». Det er imidlertid et krav om at gjerdet eller installasjonen skal oppføres og holdes vedlike, slik at dyr ikke utsettes for fare.

Den største utfordringen for dyrevelferden er at piggtrådgjerder ikke blir holdt vedlike. Hvis grunneieren der et piggtrådgjerde står, ikke har behov for gjerdet, kan vedlikehold eller fjerning lett bli forsømt. Mattilsynet har hjemmel til å fatte vedtak om at den ansvarlige for gjerdet vedlikeholder eller fjerner piggtråden, og til å gjennomføre vedtaket dersom det ikke blir etterlevd, uansett årsak til at piggtråden er satt opp. Det er imidlertid bare dyreholdere som kan holdes økonomisk ansvarlig hvis Mattilsynet selv gjennomfører tiltaket (etter dyrevelferdsloven § 32). Tiltak Mattilsynet eventuelt gjennomfører overfor en gjerdeeier som ikke er dyreholder, må derfor dekkes av offentlige midler. Det følger av teksten «på dyreholders regning» i dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd.

I flere lokalsamfunn gjennomføres dugnadsinnsats lokalt for å fjerne piggtråd fra naturen, der kommunen, næringen, miljøorganisasjoner og Mattilsynet bidrar. Dette mener jeg er en god tilnærming. Mattilsynet kan ikke løse dette problemet alene. Også hensynet til miljøinteresser og almen ferdsel kan tilsi at piggtrådgjerder må vedlikeholdes eller fjernes på forsvarlig måte. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er tilskudd til gjennomføring av miljøtiltak ut over det som forventes av vanlig jordbruksdrift. Formålet med tilskuddet er å redusere forurensningsbidraget fra jordbruket og fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Vi er erfarer at fjerning av piggtråd er et prioritert tiltak for tilskuddsmidler i mange kommuner. Videre kan tilskudd til nye gjerder kobles til krav om fjerning av gamle. Slik bruk av offentlige midler gir god treffsikkerhet etter formålet, da tildelingene kan prioriteres ut i fra lokale målsettinger og strategier. Jeg mener at god informasjon, bevissthet rundt problemstillingen og felles innsats, er det som må til for å få fjernet uønsket piggtråd fra naturen.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen