Vedlegg 1 og 2

Vedlegg 1.
Mandatet for utvalget er: 

Utvalget skal gjennomgå dagens system for regulering av råvaremarkedene i jordbruket og legge fram forslag til alternative måter å legge til rette for markedsbalansering på. Formålet med gjennomgangen er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressurs­utnyttelse i verdikjeden sett under ett. Utvalget skal konsentrere sitt arbeid om dagens markedsbalansering med utgangspunkt i Omsetningsrådets virksomhet og i nødvendig grad vurdere tilgrensende og relevante elementer ved målprissystemet. Andre elementer i landbrukspolitikken (kvoteordningen for melk, husdyrkonsesjon, prisutjevningsordningen for melk og tilskuddsordningene over jordbruksavtalen) vil bli fulgt opp i egne prosesser. 

Utvalget skal:

  1. Evaluere dagens system for balansering av råvaremarkedene i jordbruket.
  2. Vurdere behovet for å drive markedsbalansering i de ulike råvaremarkedene, herunder om markedsreguleringen kan avvikles.
  3. Komme med forslag til alternative måter å drive markedsbalansering med henblikk på å gjøre markedsbalanseringen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. 
  4. Vurdere endringer innenfor dagens system.

Utvalget skal evaluere og vurdere opp mot mål om styrket konkurranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet. Utvalget skal vurdere effektene av forslagene for produsenter, industri og forbrukerne, herunder behovet for å redusere bondens risiko. 

Utvalget skal vurdere behovet for endringer i Omsetningsloven og forholdet til andre relevante lover som følge av foreslåtte endringer i systemet, herunder skal pliktene som er knyttet til regulatorrollen vurderes. Ved behov skal utvalget se på erfaringer fra andre land. Utvalget skal legge vekt på å lage kostnadseffektive og lite byråkratiske løsninger, og det skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Vedlegg 2.
Bakgrunn om dagens system for balansering av råvaremarkedene i jordbruket: 

Markedsregulering består av aktiviteter i regi av Omsetningsrådet og som er hjemlet i Omsetningsloven. Markedsbalanseringen er koblet til andre deler av landbrukspolitikken som målprissystemet (jordbruksavtalens forutsetninger om målpriser), produksjonsreguleringer og tilskuddsordninger. Jordbruket har det økonomiske ansvaret ved overproduksjon og bærer selv reguleringskostnaden gjennom å betale inn omsetningsavgift og dekke pristap ved overproduksjon. At jordbruket selv finansierer eventuell regulering ved overproduksjon og dermed ikke belaster statsbudsjettet, er særegent for Norge. 

Systemet med markedsbalansering skal håndtere temporære overskudd, stabilisere og jevne ut prisene for produsenten og sikre avsetningsmuligheter for produsentene. Tiltakene for å drive balanseringen gjennomføres av de store samvirkene i jordbruket (Tine, Nortura og Norske Felleskjøp). Disse markedsregulatorene er pålagt forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt. Pris er det viktigste virkemiddelet i markedsbalanseringen sammen med løpende prognosearbeid. Ut over dette kan Omsetningsrådet godkjenne at regulatorene bruker avsetningstiltak (lagring, prisnedskriving og produksjonsregulering) samt faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. 

Markedsbalanseringen har forskjellig utforming i ulike sektorer med målprismodell (melk, korn og svin) og volummodell (storfe, lam, egg). Produksjonen av fjørfe, frukt og grønt er i stor grad kontraktsstyrt. Det er ingen offentlig administrert regulering i disse sektorene (med unntak for eple og potet), men det gjennomføres faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.