Historisk arkiv

Svar på spørsmål om kvinners situasjon i konflikten i Syria og Irak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås om hva Norge vil gjøre for at FN og det internasjonale samfunnet følger opp hva som har skjedd med kvinner som kan ha blitt solgt som slaver eller sexslaver under konflikten i Syria og Irak.

Skriftlig spørsmål nr. 45 (2014-2015).
Datert 10.10.2014 

Fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til utenriksministeren:
I konflikten i Irak og Syria er en rekke kvinner blitt tatt til fange av Den islamske staten (IS). Det fortelles at flere er blitt solgt som slaver eller sexslaver på markedene, blant annet i Mosul. Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre at FN og det internasjonale samfunnet følger opp hva som har skjedd med kvinnene og gjør det som kan gjøres for å frigi dem dersom de er solgt til andre land?

Utenriksministerens svar:
Isils (Den islamske staten i Irak og Levanten) sterke fremvekst og militære ekspansjon i Syria og Irak øker de enorme lidelsene for sivilbefolkningen. Kvinner og barn er spesielt utsatt. Det rapporteres om seksuell utnyttelse og salg av kvinner og barn i områder erobret av Isil. Dette er svært urovekkende. 

De særdeles grove og systematiske bruddene på menneskerettighetene begått av Isil og tilsluttede grupper er avskyelige handlinger som Norge fordømmer på det sterkeste. Seksualisert vold mot kvinner i krig har vært brukt i mange år som del av en militær strategi. I tillegg til å ramme enkeltmennesket særskilt brutalt, rammes også ofrenes familier, lokalsamfunn og sosiale strukturer på måter som det kan ta år å gjenoppbygge. 

FNs rapport om menneskerettighetsbrudd i Irak, publisert 2. oktober, kaster lys over Isil brutale overgrep mot kvinner og jenter. Dette inkluderer massebortføringer, tvangsekteskap, voldtekt og andre former for seksualisert vold mot kvinner og barn tilhørende ulike etniske og religiøse minoriteter. Isil skal ha uttalt at de har delt yezidi-kvinner som krigsbytte mellom de kjempende som deltok i Sinjar-angrepet, og legitimert slaveripraksisen med religion. Kvinnene skal ha blitt solgt til medlemmer av Isil i Irak og Syria.

På grunn av sikkerhetssituasjonen og den manglende tilgangen til Isil-kontrollerte områder, er det en utfordring å få full oversikt over problemets omfang. Av samme grunn er det vanskelig å få på plass tiltak som kan beskytte jenter og kvinner i disse områdene. Flere av Utenriksdepartementets partnerorganisasjoner i Nord-Irak arbeider nå for å dokumentere og kartlegge situasjonen for internt fordrevne kvinner. Disse organisasjonene bistår også med psykososial oppfølging. Dette arbeidet omfatter blant annet yezidi-kvinner og -barn. 

Isil må bekjempes langs flere spor, både politisk og militært. Norge bidrar med et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe Isil og delegitimere deres ideologi. Den humanitære innsatsen er avgjørende for å hjelpe ofrene for Isil, og for å støtte samfunn som mottar store mengder flyktninger. Norge er en av de største humanitære bidragsyterne til Syria og trapper opp innsatsen i Irak.

Norge støtter tilbud til flyktninger og internt fordrevne som har vært ofre for overgrep, og som klarer å flykte, i form av medisinsk og psykisk behandling. Vi støtter opp om kvinnegrupper og andre organisasjoner som kan virke som motvekt til fremveksten av ekstremisme. Vi støtter blant annet Women’s International League for Peace and Freedom (WILFP) og International Civil Society Action Network (Ican). Norge støtter også UN Womens arbeid i Syria og etableringen av «Syriske kvinners fredsinitiativ». 

Humanitære organisasjoner som får støtte av Norge er påkrevd å ha et kjønnsperspektiv i sitt arbeid og å rapportere om hva de gjør for å fremme kvinners rettigheter. Norge er en pådriver styrking av kjønnsperspektivet i FNs humanitære innsats. Vi har økt samarbeidet med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i spørsmål knyttet til seksualisert vold. 

Norge har tradisjon for å heve stemmen for kvinner i konflikt. I sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble seksualisert vold mot kvinner i konflikt definert som en krigsforbrytelse. Dette var et viktig skritt. Vi arbeider for å sikre at kvinners rettigheter står høyt oppe på den internasjonale dagsordenen. Det skal ikke være tvil om at de ansvarlige for seksuell vold og misbruk skal holdes ansvarlig. I slutten av oktober har Norges FN-delegasjon invitert medlemmer av Sikkerhetsrådet, land i Midtøsten og giverland, i tillegg til FN-organisasjoner, til møte med kvinner fra Syria og Irak om den internasjonale innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet.