Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Norge og EUs retningslinjer for israelske bosettinger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 1065 (2014–15)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Truls Wickholm (Ap) om hva Norge vil gjøre for å følge opp intensjonene i EUs retningslinjer for israelske bosettinger.

Skriftlig spørsmål nr. 1065 (2014–15).
Datert 03.06.2015

Fra representanten Truls Wickholm (Ap):
EUs retningslinjer for bosettinger bIe vedtatt av EU sommeren 2013 og trådte í kraft fra 1. januar 2014. Formålet er å sikre at alle avtaler EU har med Israel bare gjelder for Israel innenfor grensene fra før 1967. Er regjeringen enige i at det er rimelig å sette slike retningslinjer, dersom regjeringen er enig dette, hva vil i tilfellet Norge gjøre for å følge opp intensjonene i EUs retningslinjer for israelske bosettinger?

Utenriksministeren svar:
Regjeringen mener at avtaler som inngås med Israel bør inneholde en presisering av at disse avtalene kun vil ha gyldighet for det territoriet som var internasjonalt anerkjent og underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Grunnen er at regjeringen, i likhet med EU, anser de israelske bosettingene på okkupert palestinsk område som folkerettsstridige. Regjeringens holdning hva gjelder inngåelse av avtaler med Israel, er her i tråd med konklusjonene fra EUs utenriksråd den 10. desember 2012.

I kjølvannet av EUs utenriksråd i desember 2012, kunngjorde EU 19. juli 2013 et sett med bestemte retningslinjer som fastsetter betingelsene for tildeling av EU-støtte til israelske enheter, eller deres aktiviteter, i de områder som Israel har okkupert siden 4. juni 1967. Retningslinjene fastsetter at israelske enheter ikke må være etablert eller operere i bosettingene på okkupert palestinsk område for at de skal kunne motta tilskudd, priser og finansielle instrumenter, støttet av EU. Israelske søkere må avgi en erklæring om at de oppfyller disse kriteriene.

I forlengelsen av dette, har EU presisert at bosettingene ikke omfattes av lovgivningens anvendelsesområde, der Israel er nevnt i EUs lovgivning. Ett eksempel på dette er veterinærhelseområdet, jf. forordning 166/2014/EU av 17. februar 2014, som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Der EU inntar presiseringer av Israels territorium i EØS-relevant regelverk, vil dette gjelde tilsvarende for Norge ved gjennomføring i norsk rett.

Den samme territorielle avgrensningen av staten Israel er for øvrig også lagt til grunn for forståelsen av Eftas frihandelsavtale med Israel. I praksis betyr dette at varer som er produsert på okkupert palestinsk område, inkludert bosettinger, ikke skal tilstås preferensiell behandling etter Eftas frihandelsavtale med Israel. Dette er også i tråd med EUs forståelse av sin frihandelsavtale med Israel.