Historisk arkiv

Svar på spørsmål om FN og resolusjoner om atomnedrustning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 54 (2015-2016)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (Ap) om ulike resolusjoner om atomnedrustning i FN og Norges ledende rolle i det humanitære initiativet.

Skriftlig spørsmål nr. 54 (2015-2016).
Datert 12.10.2015

Fra representanten Torstein Tvedt Solberg (Ap) til utenriksministeren:
Under FNs 70. generalforsamling i New York pågår det nå flere diskusjoner rundt ulike resolusjoner om atomnedrustning. Hvordan vil utenriksministeren konkret ivareta Norges ledende rolle i det humanitære initiativet under FNs 70. generalforsamling?

Begrunnelse: Norge var med i gruppen av 16 land som startet opp det såkalte «humanitære initiativet» innen atomnedrustning, som har satt humanitære konsekvenser av kjernevåpen på dagsorden og ført til nytt engasjement for global nedrustning. Initiativet har blant annet ledet frem til bred støtte til en fellesuttalelse om humanitære konsekvenser av atomvåpen, sist fremmet under Ikke-spredningskonferansens tilsynskonferanse i vår, med støtte fra 159 land. I videreutviklingen av det humanitære initiativet har Norge til nå hatt en ledende rolle, og hvordan dette følges opp på den 70. generalforsamling vil være viktig, herunder den foreslåtte resolusjonen «Humanitarian Consequences of Nuclear Weapons».

Utenriksministerens svar:
Regjeringens nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk er basert på visjonen om en kjernevåpenfri verden. Som jeg redegjorde for i Stortinget 12. juni, må vi arbeide mer for å stoppe spredningen av kjernevåpen og skape økt forståelse for faren knyttet til slike våpen. Derfor arbeider vi målrettet langs flere akser. Det norske faktabaserte initiativet om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og konklusjonene fra Oslo-konferansen, har vært ett viktig bidrag for å etablere en mer konstruktiv dialog om kjernefysisk nedrustning.

Det er positivt at det humanitære perspektivet har blitt en vesentlig og integrert del av den internasjonale diskusjonen om kjernevåpennedrustning. Det reflekteres i en rekke innlegg og resolusjonsforslag under 1. komité i FNs 70. generalforsamling. Vi koordinerer våre posisjoner tett med nærstående land, og vi arbeider for mest mulig samlende løsninger, også på tvers av regioner.

Situasjonen i dag er at enkeltland har dreiet prosessen med humanitære konsekvenser over i et spor som bryter med premissene som lå til grunn for konklusjonene etter Oslo-konferansen. Det østerrikske «Humanitarian Pledge» er et eksempel på dette. Det som i utgangspunktet var et inkluderende innspill for å bringe alle land, kjernevåpenmakter så vel som ikke-kjernevåpenstater, sammen til en konstruktiv dialog, bidrar nå til polarisering. Fellesinnlegget om humanitære konsekvenser, som Norge tidligere har stilt seg bak, hadde ikke en forbudslinje som formål. Ingen Nato-land er med på å fremme den østerrikske resolusjonen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. I resolusjonsteksten settes enkeltdeler av fellesinnlegget på spissen i operative paragrafer. Dette virker splittende, og flere land i 16-landsgruppen – Danmark, Egypt, Filippinene, Sveits og Vatikanet – er så langt heller ikke medforslagsstillere til resolusjonen. Heller ikke tidligere regjeringer har støttet forslag som tar til orde for forbud. Og det ville ikke være i tråd med våre Nato-forpliktelser.

Norge ønsker å bygge videre på Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser, og da med vekt på de elementene som kan samle statene. Målet må være å redusere antall kjernevåpen i verden.

Verifikasjon av nedrustning er et effektivt tiltak for å fremme nedrustning. Norge har i lengre tid samarbeidet med Storbritannia om å utvikle metoder for å verifisere destruksjon av kjernevåpenstridshoder. Vi er en aktiv deltaker i det internasjonale partnerskapet IPNDV om samme tema slik vi presenterte det under et sidearrangement i FN 14. oktober. Allerede i november er Norge vertskap for neste plenumsmøte i partnerskapet, der både kjernevåpenstater og ikke-kjernevåpenstater samarbeider. Det er gledelig å se at interessen for å delta i arbeid med verifikasjon er stor, og at det banebrytende arbeidet Norge og Storbritannia gjør nå utvikles videre. Gjennom denne type innsats har vi håp om konkret fremgang slik Ikkespredningsavtalens artikkel 6 pålegger oss.

Norge støtter aktivt opp om Prøvestansavtalen, et robust ikke-spredningsregime, Nuclear Security Summit-prossessen og andre tiltak som vil lede oss mot vårt felles mål om en verden uten kjernevåpen. Fremdrift i oppfølgingen av NPTs nedrustningsforpliktelser står sentralt i dette arbeidet frem mot neste tilsynskonferanse i 2020.

Utgangspunktet for både denne og den forrige regjeringens politikk er at en troverdig nedrustningsprosess er avhengig av at kjernevåpenmaktene engasjeres på en positiv og konstruktiv måte. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er dette krevende, men Norge fortsetter aktivt å fremme arbeidet for balansert og verifiserbar nedrustning.