Historisk arkiv

Svar på spørsmål om forholdet mellom Nepal og India

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 274 (2015-2016)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) om hvorvidt India gjennomfører en uerklært blokade av Nepal og Norges oppfølging av dette.

Skriftlig spørsmål nr. 274 (2015-2016).
Datert 30. november 2015

Fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås (SV):
Jeg viser til utenriksministerens svar til Valen om situasjonen i Nepal av 29.10.15, der det er uklart om han anerkjenner at India gjennomfører en uerklært blokade av Nepal. I The Guardian 18. november 2015, gir Unicef klar beskjed om at Indias blokade av Nepal truer landets fremtid. Anerkjenner utenriksministeren at India gjennomfører en blokade av Nepal, på hvilken måte tok han dette opp med India 2. og 3. november, hvilken tilbakemelding ga inderne og hvordan vil utenriksministeren følge dette opp videre?

Utenriksministerens svar:
Urolighetene i Nepal har nå vart i nesten fire måneder. Bakgrunnen for problemene Nepal står oppe i er uenighet om den nye grunnloven som ble vedtatt i september. Grunnloven ble støttet av et stort flertall i parlamentet. Representantene for den etniske minoriteten madhesh, som har tilholdssted i lavlandet og i grenseområdene til India, støttet imidlertid ikke den nye grunnloven. De har tatt initiativ til omfattende streiker og demonstrasjoner for å få grunnloven endret.

De siste to månedene har det også vært protester, på nepalsk side av grensen, som har stoppet varetransporten over den viktigste grenseovergangen mellom India og Nepal. Denne grenseovergangen håndterer ca. 60 prosent av Nepals import fra India. Vareflyten over de øvrige seks grenseovergangene er dessverre uregelmessig, men grensen er ikke stengt.

Jeg har diskutert situasjonen i Nepal med Indias utenriksminister. Nepals utenriksminister Kamal Thapa var i New Dehli for samtaler i perioden 1.-4. desember, et besøk som forhåpentlig vil bidra til å bedre det bilaterale forholdet.

Grunnloven som ble vedtatt i september var en viktig milepæl i freds- og forsoningsprosessen i Nepal. Samtidig er det et problem at en viktig minoritet ikke føler seg ivaretatt i den nye grunnloven. Norge og det internasjonale samfunnet har appellert til alle parter om å komme frem til en politisk løsning gjennom dialog og forhandlinger som ivaretar alle folkegruppers behov for tilhørighet til staten Nepal. Det er viktig at Nepals regjering nå raskt tar initiativ til en fornyet dialog med representanter for madheserne.