Svar på spørsmål om avskaffelse av atomvåpen

Skriftlig spørsmål nr. 121 (2016-2017).
Datert 25.10. 2016

Spørsmål fra representanten Sveinung Rotevatn (V):
Kan utenriksministeren bekrefte at regjeringen vil følge opp stortingsvedtak 623 fra i vår, som sier at Norge skal arbeide for et «rettslig bindende rammeverk» for å avskaffe atomvåpen?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen arbeider med utgangspunkt i Stortingets vedtak aktivt for å legge forholdene til rette for å nå det langsiktige målet om en kjernevåpenfri verden. Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå dette. Det er behov for konkrete og troverdige initiativ for å skape fremgang. Her har Norge aktivt bidratt med en rekke initiativer, blant annet for å gjennomføre atomavtalen med Iran og arbeidet for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor.

Norge har også tatt et initiativ for å styrke arbeidet med nedrustning gjennom å legge frem en egen resolusjon om verifikasjon i FN, som 177 land stemte for i 1. komité. Den er et tillitsbyggende initiativ. Målet er at verdenssamfunnet skal ha trygghet for at kjernevåpenstatene faktisk gjennomfører reduksjonene de måtte påta seg. Dette er avgjørende for at det skal være mulig å eliminere kjernevåpen.

Fra norsk side har vi også støttet andre sentrale resolusjoner for nedrustning og ikke-spredning i FN. Blant annet Japans resolusjon om veikart for avskaffelse av kjernevåpen, Canadas resolusjon om stans av produksjon av fissilt materiale og en resolusjon frontet av blant andre Sverige om å redusere beredskapsnivået for kjernevåpen. Sammen med disse andre resolusjonene danner vår resolusjon et godt grunnlag for å arbeide konkret og substansielt med nedrustning i de kommende årene.

Regjeringen engasjerte seg aktivt i Den åpne arbeidsgruppen for kjernefysisk nedrustning (OEWG) tidligere i år. Vi arbeidet også for at Nedrustningskonferansen (CD) skulle enes om et arbeidsprogram som nettopp skulle se på de rettslige forutsetninger for å kunne sikre og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Dessverre forhindret motstand fra Russland dette.

I vedtaket av 26. april fremgår det at «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikke-spredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.» Målsettingen er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med.

Landene Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika la i høst frem resolusjonen «Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations». Resolusjonen tar til orde for å igangsette forhandlinger om forbud i 2017, med sikte på et forbud så snart som mulig. Initiativtakerne mener at et forbud nå i seg selv vil tvinge frem ytterligere kutt i antall kjernevåpen.

Dette betyr imidlertid at man vil innføre et forbud før man ruster ned. Dette er ikke i tråd med sekvenseringen i stortingsvedtaket, og heller ikke i tråd med NPTs artikkel VI. Det er heller ikke noen realistisk tilnærming for å få fart på nedrustningsprosessen. Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i andre fora.

I tillegg til at alle resolusjonene i 1. komité har blitt målt opp mot om de faktisk bidrar til nedrustning og ikke-spredning, er det også avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre Nato-forpliktelser. Nato støtter målet om en verden uten kjernevåpen, men slår samtidig fast at Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge slike våpen finnes. Det er ikke aktuelt for Nato-land å gå for en ensidig nedrustning på grunnlag av et forbud, mens atommakter som for eksempel Russland, Pakistan og Nord-Korea beholder sine våpen.

I dagens sikkerhetspolitiske klima er det svært viktig at alliansen står samlet og at Norge stiller seg bak Natos politikk. Vi kan ikke legge til grunn en stykkevis tilnærming til Natos strategi. USA har ved gjentatte anledninger tatt til orde for forhandlinger om nye og dype kutt i de kjernefysiske arsenalene, mens Russland dessverre ikke har vist vilje til å følge opp dette. Ingen Nato-land stemte for resolusjonen. Det er uttrykk for en felles oppfatning om at den ikke er i tråd med allianseforpliktelsene.

Regjeringen har stor forståelse for at mange er utålmodige og vil se raske fremskritt i nedrustningsarbeidet. Vi deler synet på at kjernevåpenstatene ikke gjør nok for å nå målet om en verden uten kjernevåpen. Vi må fortsette presset for nye reelle kutt i våpenarsenalene. Dette blir spesielt viktig når vi nå starter arbeidet frem mot neste tilsynskonferanse for NPT. Vi har et felles ansvar for å skape ny dynamikk og fremgang på dette området.