Historisk arkiv

Svar på spørsmål om forbud mot atomvåpen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) om Norges posisjon i neste års forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

Skriftlig spørsmål nr. 157 (2016-2017).
Datert 31.10.2016

Fra representanten Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren:
Kommer Norge til å gå inn i neste års forhandlinger om et forbud mot atomvåpen med en tydelig posisjon for et internasjonalt rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen arbeider aktivt for å legge forholdene til rette for å nå det langsiktige målet om en kjernevåpenfri verden. Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå dette. Det er behov for konkrete og troverdige initiativ for å skape fremgang. Her har Norge aktivt bidratt med en rekke initiativer, blant annet gjennom en egen verifikasjonsresolusjon, bidrag til å gjennomføre atomavtalen med Iran og har arbeidet for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Fra norsk side har vi også støttet andre sentrale resolusjoner for nedrustning og ikke-spredning i FN.

Regjeringens politikk er basert på Stortingets vedtak av 26. april. Det fremgår her at «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikke-spredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.» Målsettingen er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med.

Resolusjonen "Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations" tar til orde for å igangsette forhandlinger om forbud i 2017, med sikte på et forbud så snart som mulig. Dette betyr at man vil innføre et forbud før man ruster ned. Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i de kommende forberedelsene til NPTs neste tilsynskonferanse. Norge vil derfor ikke delta i forhandlingene om et forbud neste år.

Det er også avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre Nato-forpliktelser. Nato støtter målet om en verden uten kjernevåpen, men slår samtidig fast at Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge slike våpen finnes. I dagens sikkerhetspolitiske klima er det svært viktig at alliansen står samlet og at Norge stiller seg bak Natos politikk. Vi kan ikke legge til grunn en stykkevis tilnærming til Natos strategi.