Svar på spørsmål om ansvar for barn i Al-Hol

Skriftlig spørsmål nr. 95 (2019-2020).
Datert 15.10.2019

Fra representanten Une Bastholm (MDG) til barne- og familieministeren, overført til utenriksministeren:
Barnekonvensjonen slår fast at Norge har ansvar for alle barn innenfor vår jurisdiksjon. Når det gjelder Al-hol leiren i Syria der en norsk fireåring er livstruende syk, er det uklart om noen stater som har jurisdiksjon. Mener barneministeren at Norge har et ansvar etter barnekonvensjonen for ivaretakelse av rettighetene til norske barn i Al Hol-leiren?

Utenriksministerens svar:
Det følger av barnekonvensjonens artikkel 2 nr. 1 at en statspart er forpliktet til å sikre konvensjonsrettighetene for ethvert barn innenfor statens jurisdiksjon. De norske barna i leiren Al-Hol i Syria befinner seg ikke innenfor norsk jurisdiksjon. Norge har derfor ikke en forpliktelse etter barnekonvensjonen til å sikre deres konvensjonsrettigheter. At staten har jurisdiksjon er en nødvendig forutsetning for at konvensjonen skal komme til anvendelse, og for at staten har et ansvar etter den.

Tilsvarende jurisdiksjonsbestemmelser finnes også i andre menneskerettskonvensjoner, som den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har lagt til grunn at en stat i utgangspunktet bare har jurisdiksjon på eget territorium. EMD har oppstilt to hovedunntak fra denne hovedregelen. For det første vil en stat som utøver effektiv kontroll over et område utenfor eget territorium, måtte sikre menneskerettighetene for personene i det aktuelle området. For det andre vil representanter for en stat som utøver myndighet og kontroll over personer i utlandet, måtte sikre vedkommende de menneskerettighetene som er relevante i den aktuelle situasjonen.

De norske statsborgerne i leiren Al-Hol i Syria befinner seg ikke på norsk territorium og faller heller ikke inn under noen av unntakene fra hovedregelen om at en stats jurisdiksjon er begrenset til statens territorium.

Hvorvidt Norge skal yte bistand til norske barn i Syria, vil derfor måtte avgjøres på annet grunnlag enn basert på Norges menneskerettslige forpliktelser.

Utenrikstjenesten kan tilby konsulær bistand innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Norske borgere har derimot ikke et rettslig krav på konsulær bistand. Dette skyldes bl.a. at norske myndigheter ikke har tvangskraft overfor norske borgere i utlandet.

Innenfor de overordnede rammene for konsulær bistand prioriteres saker der liv og helse står på spill, saker som involverer mindreårige og saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene. Hvilken bistand som kan gis avhenger bl.a. av sikkerhetssituasjonen og tilgang på konsulære ressurser lokalt.

Regjeringen har hele tiden sagt at vi er bekymret for barn av norske borgere som er internert i Syria. Saker som gjelder norske barn i leirene i Syria er høyt prioritert. Derfor hentet vi også hjem fem foreldreløse barn før sommeren. Av hensyn til sikkerheten for de berørte kan jeg ikke si noe mer om eventuelt pågående arbeid.