Svar på spørsmål om bistand til barn der liv og helse står på spill

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Karin Andersen (SV) om hvor i lovverket eller i retningslinjene regjeringen finner hold for ikke å gi bistand til norske barn med foreldre i live - der liv og helse står på spill.

Skriftlig spørsmål nr. 1624.
Datert 14.05.2019

Fra representanten Karin Andersen (SV) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren. 

I Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet står det:
«særlig prioritet skal gis til å bistå nordmenn i utlandet i akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene og saker som involverer mindreårige». Dette sluttet Stortinget seg enstemmig til. Hvor i disse retningslinjene eller i lovverket finner regjeringen hold for å ikke gi bistand til norske barn i slik situasjon med foreldre i live?

Utenriksministerens svar:
Situasjonen i flyktningeleirene i Syria er svært uoversiktlig og de humanitære forholdene er alvorlige. Jeg er derfor svært bekymret for barn av norske fremmedkrigere som oppholder seg der.

Utenrikstjenesten har som oppgave å yte konsulær bistand til norske borgere i utlandet. Slik bistand gis innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Dette gjelder også for bistand til norske barn.

Innenfor disse rammene prioriteres saker der liv og helse står på spill, saker som involverer mindreårige og saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene. Der hvor mindreårige er i følge med noen som har foreldreansvar for dem, vil denne bistanden avhenge av samtykke fra den eller de med foreldreansvaret.

Ved vurdering av om norske myndigheter skal tilby konsulær bistand som berører barn, vil hensynet til barnets beste inngå i en individuell helhetsvurdering. Andre hensyn vil også kunne være relevante, som sikkerhetssituasjonen på stedet, humanitære hensyn, lokal lovgivning, tilknytning til Norge og oppholdslandet, tilgjengelige konsulære ressurser og grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser. I hver enkelt sak må det gjøres en konkret helhetsvurdering, og barnets beste vil være et hensyn som tillegges stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt. Denne praksisen er i samsvar med en forståelse av barnekonvensjonens bestemmelse om barnets beste som har langvarig støtte i retts- og forvaltningspraksis. En slik forståelse ble også lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt.