Svar på spørsmål om Afrika og bistand

Skriftlig spørsmål nr. 2136 (2019-2020).
Datert 30.06.2020

Fra representanten Himanshu Gulati (Frp) til utviklingsministeren:
Hvilket syn har statsråden på at Afrika vil bryte med "offerbildet" som evig trengende av bistand og utflytting?

Utviklingsministerens svar:
Det afrikanske kontinentet består av 54 land i alle kategorier, fra lavinntektsland som Somalia, via mellominntektsland som Sør-Afrika, til høyinntektsland som Seychellene. Det er land med ulik historie, ulikt inntektsgrunnlag, ulike grader av utvikling og ulike utfordringer. I vår politikk overfor afrikanske land er vi opptatt av at vi anerkjenner disse forskjellene og tilpasser vårt samarbeid og innsats deretter.

Gjennom bærekraftsmål 17 om partnerskap bekrefter vi vårt ansvar for å bidra til rettferdig og inkluderende utvikling, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Jeg er opptatt av at partnerskap er grunntonen i vårt samarbeid med afrikanske land, og at innsatsen tilpasses etter landenes eget behov. Landene selv er i førersetet. Norge bistår der vi kan. På flere områder er vår kompetanse og ekspertise særlig etterspurt. Programmene under Kunnskapsbanken gir flere eksempler på det.

Under mine besøk har jeg merket meg at de afrikanske landene selv legger stor vekt på handel og investeringer, og aktivt fremmer økt næringssamarbeid som middel for å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Både store internasjonale selskaper og norske bedrifter ser spennende muligheter i afrikanske land. Norwegian African Business Associations årlige konferanse er et godt eksempel på denne utviklingen.

Samtidig er det fortsatt betydelige behov for bistand i en rekke land. Bistanden skal bidra til fattigdomsreduksjon, redusere konsekvensene av klimaendringene og sørge for at ingen utelates i utviklingen. Dette gjør vi for eksempel når vi kombinerer satsing på klimatilpasning, matsikkerhet og jobbskaping, og når vi fremmer helse og utdanning. Samtidig har vi fokus på sårbare grupper. Dette vil være retningsgivende også i tiden framover.

Det er også verdt å merke seg at migrasjonen er større mellom land i Afrika enn ut av kontinentet. Arbeids- og sesongmigrasjon mellom naboland har svært lange tradisjoner, og bidrar både til familienes inntekter og landenes økonomiske vekst.

Jeg er svært bekymret for de alvorlige tilbakeslagene i kjølvannet av covid-19-pandemien. Dette er ikke bare en helsekrise, men en samfunnskrise som forsterker eksisterende utfordringer. Verdensbanken anslår at krisen kan presse mellom 70 og 100 millioner tilbake i ekstrem fattigdom i 2020. Mange av de aller fattigste landene ligger i Afrika sør for Sahara.

Samtidig anslår Verdens matvareprogram (WFP) at antallet som møter akutt matmangel vil doble seg til 265 millioner mennesker ved utløpet av 2020. På toppen av korona-ettervirkningene vil klimakrisen ramme disse landene særlig hardt. Millioner av arbeidsplasser er gått tapt. IMF har nå nedjustert sine vekstprognoser for Afrika sør for Sahara til -3,2 prosent for 2020, og beregner en nedgang på 5,5 prosent i inntekt per innbygger. Det vil være store variasjoner mellom landene.

Vi må fortsette arbeidet for å nå de mest marginaliserte og sårbare gruppene, og ta vår del av ansvaret for at alle land skal nå bærekraftsmålene.