Historisk arkiv

Svar på spørsmål om flyktninger i Hellas

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar til Masud Gharahkhani (Ap) om hva regjeringen gjør for å sikre at de sårbare flyktningene i overfylte leire i Hellas ikke blir glemt av verdenssamfunnet nå i disse tider preget av krise i Norge og verden.

Skriftlig spørsmål nr. 1253 (2019-2020).
Datert 19.03.2020

Fra representanten Masud Gharahkhani (Ap) til utenriksministeren:
Hva gjør regjeringen for å sikre at de sårbare flyktningene i overfylte leire i Hellas ikke blir glemt av verdenssamfunnet nå i disse tider preget av krise i Norge og verden?

Utenriksministerens svar:
Vinterens økning i strømmen av flyktninger og migranter til Hellas har satt det greske asylsystemet under press. Det er ikke tvil om at situasjonen i migrantleirene er krevende og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige. Jeg deler representantens bekymring for at situasjonen for flyktninger og migranter i leirene på de greske øyene kan bli forverret som resultat av covid-19 pandemien.

Greske myndigheter har overført et betydelig antall asylsøkere fra øyene til fastlandet, men ankomsttallene har vært så høye at kapasiteten er sprengt. Dette skyldes kombinasjonen av det økte antallet migranter og den manglende kapasiteten i det greske mottaks- og asylbehandlingssystemet. Norge bistår greske myndigheter, både gjennom EØS-midlene og ved å tilby hjelp gjennom EUs sivile beskyttelsesmekanisme. Fra 2012-2024 vil Norge gjennom EØS-midlene ha bidratt med totalt 57 millioner euro til håndtering av asylsøkere og migranter i Hellas. Norske midler går dels til greske myndigheter, og dels til internasjonale organisasjoner som UNHCR, IOM og Flyktninghjelpen. En stor del av den norske støtten går til sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere.

EØS-midlene går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn. Det er to asyl – og migrasjonsprogrammer i Hellas. Ett er styrt av greske myndigheter og ett av giverne. Som en del av det giverstyrte programmet er det blitt utlyst midler til oppretting og drift av om lag 300 mottaksplasser for enslige mindreårige og andre sårbare grupper i regi av sivilsamfunnsorganisasjoner. Det tas sikte på at disse kan etableres i løpet av andre halvår 2020. Norske EØS-midler er imidlertid ikke øremerket for spesifikke områder i Hellas, slik som leirene på øyene. Midlene er bundet opp i langsiktige programmer og kan ikke omfordeles på kort sikt.

Hellas har meldt inn konkrete behov gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering. Med humanitære midler fra Utenriksdepartementet bidrar Norge inn i dette med senger, madrasser og telt fra Sivilforsvarets sentrallager til greske myndigheter. Frontex har bedt om ekspertbistand til dokumentkontroll, identifisering og intervjuer. Det vil Norge også bidra med.

Norge bidro i 2016 og 2017 frivillig til EUs midlertidige relokaliseringsordning. Til sammen ble 1509 asylsøkere fra Hellas og Italia relokalisert til Norge. 693 av asylsøkerne ble relokalisert fra Hellas til Norge. Samtidig opplevde vi at mange EU-land ikke oppfylte sine måltall.

Regjeringen følger diskusjonen om relokalisering i EU og vurderer henvendelsen vi har mottatt fra tyske myndigheter og Europakommisjonen vedrørende relokalisering av enslige mindreårige fra Hellas. Den eneste langsiktige løsningen på situasjonen i Hellas er et bredt europeisk samarbeid. Det er regjeringens mål. Eventuelle relokaliseringstiltak må også inntil videre ses i sammenheng med den pågående covid-19 situasjonen, som krever mye kapasitet og store ressurser, både i Norge og i andre land.

Regjeringen styrker den humanitære innsatsen ved å sette av mer penger og gi større handlingsrom til de humanitære organisasjonene, slik at de bedre kan respondere raskt og med riktige tiltak på de direkte og indirekte konsekvensene av pandemien. Det gjelder for alle landsituasjoner.

Når det gjelder midler øremerket til respons på koronapandemien har Norge avsatt 90 millioner kroner til den globale humanitære responsplanen på covid-19 som ble lansert 25. mars. Fra før har Norge allerede bidratt med 10 millioner kroner til WHOs strategiske responsplan. I tillegg kommer bidrag fra FNs nødhjelpsfond (Cerf), der Norges andel utgjør om lag 15 millioner kroner. Jeg har i tillegg besluttet å holde igjen en større andel av det humanitære budsjettet i reserve, for å ha økt fleksibilitet til å respondere på nye og økte behov som følge av pandemien. Vi vet ennå lite om hvilke konsekvenser pandemien vil få i land og områder som er rammet av humanitære kriser, men vi vet at de med all sannsynlighet vil bli store. Humanitære kjernebidrag som gir organisasjonene forutsigbarhet og fleksibilitet er viktig for å sikre en god respons i denne situasjonen. Norge har i år utbetalt omlag 1,2 milliarder kroner i kjernestøtte til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Verdens matvareprogram (WFP), FNs kontor for koordinering av nødhjelp (Ocha) og Cerf.

Norge bidrar til å avhjelpe situasjonen for flyktninger i mange land, også i land der forholdene for voksne og barn i flyktningeleirer dessverre er like vanskelige som i Hellas. Regjeringen jobber for en ansvarlig humanitær politikk som er systematisk og langsiktig.