Svar på spørsmål om arrestasjoner og fengslinger i Tyrkia

Utenriksminster Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) om utenriksministeren vil fordømme tyrkiske myndigheters siste bølge av politiske arrestasjoner rettet mot opposisjonen.

Skriftlig spørsmål nr. 4 (2020-2021).
Datert 01.10.2020

Fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren:
Den 25. september ga tyrkiske myndigheter ordre om å arrestere 82 politikere, tillitsvalgte og andre aktive medlemmer av det pro-kurdiske partiet HDP. Siden 2015 har over 5000 HDP-medlemmer blitt arrestert og fengslet i Tyrkia, inkludert parlamentarikere som fremdeles er fengslet. Vil utenriksministeren fordømme tyrkiske myndigheters siste bølge av politiske arrestasjoner rettet mot opposisjonen?

Utenriksministerens svar:
Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er bekymringsfull. Vi ser en rekke negative trender og innskrenkning av ytrings- og forsamlingsfriheten som har resultert i at mange kritikere av myndighetene er satt under etterforskning og i arrest. Det er ikke kun medlemmer av partiet HDP som utsettes for menneskerettighetsbrudd. Menneskerettighetsforsvarere, herunder mange journalister, mediearbeidere, redaktører, forfattere og demonstranter, rammes hardt. 

Under Tyrkias landhøring i FNs menneskerettighetsråd i januar i år ga Norge tydelige anbefalinger til tyrkiske myndigheter om å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet. Dette inkluderte en klar oppfordring om å styrke rettsvesenets uavhengighet, sikre rettspraksis i henhold til Tyrkias internasjonale forpliktelser og standarder og fullt ut respektere retten til forsamlingsfrihet. Vi anbefalte også Tyrkia å sikre ytringsfrihet i alle former. Norge vil diskutere med likesinnede land i OSSE og Europarådet hvordan denne saken best kan behandles i disse fora.

I OSSEs råd har situasjonen i Tyrkia flere ganger vært på dagsorden de siste årene. I samarbeid med andre land har Norge minnet om deltakerstatenes forpliktelser, blant annet i forbindelse med rettssaker mot akademikere og sivilsamfunnsrepresentanter etter kuppforsøket i 2016. Journalistsikkerhet har også vært et viktig tema for Norge.

En reell opposisjon er en nødvendig forutsetning i et demokrati. Tyrkia er, som medlem av Europarådet, forpliktet til å respektere Den europeiske menneskerettskonvensjonen og grunnleggende demokratiske og rettsstatlige prinsipper, inkludert ytringsfrihet og forenings- og forsamlingsfrihet. Norge har uttrykt forventning om at Tyrkia oppfyller sine internasjonale forpliktelser på dette området innen rammene av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, herunder forpliktelsen til å iverksette dommer avsagt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Regjeringen har styrket støtten til sivilt samfunn i Tyrkia i takt med den forverrede situasjonen. I 2018 gikk 11,5 millioner kroner til organisasjoner i Tyrkia som arbeider med menneskerettigheter. I 2020 økte denne støtten til 23 millioner. Alle disse midlene går til å støtte menneskerettighetsorganisasjoner i Tyrkia og prosjekter innen ytringsfrihet, pressefrihet, tros- og livssynsfrihet, arbeid mot tortur, for kvinners rettigheter, likestilling og LHBTI-rettigheter, og rapportering på menneskerettighetssituasjonen i landet. I tillegg støtter regjeringen en rekke organisasjoner som arbeider for å fremme og forsvare ytringsfrihet i Tyrkia, blant annet norske PEN og PEN International, OsloMet og Institutt for journalistikk. Vår ambassade i Ankara prioriterer høyt å være til stede ved rettssaker mot tyrkiske menneskerettighetsforkjempere, parlamentarikere og journalister. Ambassaden jobber også tett med andre land som ledd i denne innsatsen.

Rettferdig rettergang og tilgang til pålitelig informasjon er et viktig element i enhver rettsstat. Arbeidet for rettssikkerhet og rettsstat henger derfor tett sammen med arbeidet for ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Regjeringen er opptatt av dette i vårt internasjonale menneskerettighetsarbeid, også i Tyrkia. Via norsk PEN støtter regjeringen blant annet et prosjekt der internasjonale juridiske eksperter undersøker om en rekke tiltaler som er tatt ut mot tyrkiske menneskerettighetsforsvarere, inkludert journalister, redaktører og kulturarbeidere, holder internasjonal standard. Vi støtter også arbeidet med å oversette ekspertenes konklusjoner og dele konklusjonene med offentligheten. Dette gjør vi fordi vi mener at tilgang til pålitelig informasjon er grunnleggende for et sunt demokratisk system, og for at befolkningen skal kunne holde myndigheter ansvarlige for sine handlinger.

Vi forventer at menneskerettighetene blir respektert og at rettsstatlige prinsipper håndheves, også i Tyrkia. Vi forventer at politikere, tillitsvalgte og andre aktive medlemmer av det politiske landskapet i Tyrkia, inkludert fra opposisjonspartiet HDP, får ivaretatt sine rettigheter. Dette har regjeringen gitt uttrykk for gjentatte ganger både direkte til tyrkiske myndigheter og i multilaterale fora.