Svar på spørsmål om konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan

Skriftlig spørsmål nr. 75 (2019-2020).
Datert 08.10.2020

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hvordan bidrar Norge til å løse den væpnede konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, hva har Norge foretatt seg overfor aggressor i konflikten, Nato-medlem Tyrkia, og vil Norge stanse alle våpenleveranser til Tyrkia slik Canada nå har gjort?

Utenriksministerens svar:
Situasjonen i Nagorno-Karabakh-regionen er svært alvorlig, og vi er bekymret over kamphandlingene, som har fortsatt etter at det ble enighet om en humanitær våpenhvile 10. oktober. Det er rapporter om angrep som har rammet sivile mål fra begge sider, og vi har understreket at de har en forpliktelse til å beskytte sivilbefolkningen mot konsekvensene av kamphandlingene. Vi har også oppfordret partene og alle regionale aktører til å avstå fra handlinger som kan bidra til å eskalere situasjonen. Det tredelte formannskapet i OSSEs Minsk-gruppe (Frankrike, Tyskland og USA) fører samtaler med partene om en løsning på konflikten. Vi gir vår fulle støtte til dette arbeidet. Vi har gjentatte ganger oppfordret partene i konflikten til å umiddelbart vende tilbake til våpenhvilen og ta opp igjen samtalene som fasiliteres av Minsk-gruppen uten betingelser.

Situasjonen i Nagorno-Karabakh-området og utviklingen i Tyrkias tradisjonelle støtte til Aserbajdsjan vurderes grundig og løpende. Alle søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk i Tyrkia vurderes grundig innenfor rammen av UDs retningslinjer. Vurderingen omfatter en rekke kriterier, herunder risiko for at utstyret som søkes eksportert kan bli brukt til å angripe en annen stat eller tvinge gjennom territorialkrav med makt. Norge tillater ikke eksport av forsvarsmateriell til Armenia og Aserbajdsjan.

Det føres generelt en meget restriktiv linje når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. En ytterligere innskjerpet linje ble etablert etter kuppforsøket i 2016. I oktober 2019 ble det, grunnet landets militære operasjoner i Syria, besluttet å midlertidig stanse behandlingen av nye eksportsøknader til Tyrkia. Bedriftene har i samråd med UD holdt tilbake utførsler på gyldige lisenser. Utenriksdepartementet foretok en grundig gjennomgang av de få, gyldige lisensene som forelå, og i denne prosessen ble Stortingets vedtak fra 1967 aktualisert. Dette vedtaket fastslår at Stortingets 1959-vedtak ikke sikter på å regulere forhold som står i forbindelse med norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Dette innebærer at kun lisenssaker som berører norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser, samt inngår i planer trukket opp i Nato, kan vurderes tillatt i dagens situasjon, og da kun etter en grundig vurdering iht UDs retningslinjer. Når det gjelder eksport som ikke berører våre sikkerhets- og forsvarsinteresser og som ikke gjelder leveranser i tråd med planer trukket opp i Nato, vil 1959-vedtaket komme til anvendelse, og eksport vil da ikke tillates.