Historisk arkiv

Svar på spørsmål om flyktninger og Hellas' kystvakt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Karin Andersen (SV) om hvordan norske myndigheter forholder seg til påstander om at gresk kystvakt utsetter flyktninger for ny livsfare ved å plassere dem i små gummibåter og dytte dem tilbake mot den tyrkiske kysten.

Skriftlig spørsmål nr. 2373 (2019-2020).
Datert 24.08.2020

Fra representanten Karin Andersen (SV) til utenriksministeren:
Flere frivillige organisasjoner melder om at gresk kystvakt utsetter flyktninger for ny livsfare ved å plassere dem i små gummibåter og dytte dem tilbake mot den tyrkiske kysten. Hva gjør norske myndigheter for å få klarhet i fakta i saken, og hvis dette medfører riktighet, hvilke reaksjoner vil Norge bruke for å få slutt på en slik livsfarlig og konvensjonsstridig praksis?

Utenriksministerens svar:
Alle land har rett til å kontrollere og beskytte sine grenser innenfor rammene av internasjonal lov og folkerettslige forpliktelser. Håndtering av migrasjon er et nasjonalt ansvar for greske myndigheter. Hellas har hatt høyt press mot sine grenser, og har bidratt til kontroll av Schengens yttergrense.

Situasjonen med organisert menneskesmugling fra Tyrkia og inn til Hellas har vært og er et betydelig problem, særlig for de menneskene som blir utnyttet av denne kyniske kriminaliteten.

Vi er bekymret over rapportene om at flyktninger utsettes for fare og vises tilbake fra Hellas til Tyrkia. Vi forutsetter at alle europeiske land følger folkerettslige prinsipper og forpliktelser også i sin håndtering av migrasjon. I likhet med EUs innenrikskommissær Ylva Johansson oppfordrer vi Hellas til å granske hendelsene disse rapportene omtaler, og vi vil ta dette opp med greske myndigheter.

Norge står sammen med Europakommisjonen og FNs høykommissær for flyktninger i kravet om undersøkelser av de faktiske forholdene i Hellas og vil konsultere nært med europeiske partnere i den videre oppfølgingen.

Hellas har i en årrekke tatt imot et stort antall asylsøkere og flyktninger. Norge bidro i 2016 og 2017 frivillig til EUs midlertidige relokaliseringsordning. Til sammen ble 1509 asylsøkere fra Hellas og Italia relokalisert til Norge. 693 av asylsøkerne ble relokalisert fra Hellas. Norge opprettholdt måltallet sitt, mens mange andre EU-land ikke gjorde det. Det er viktig at EU etablerer en permanent og forpliktende mekanisme, hvor alle land bidrar.

Norge har gjennom EØS-midlene hjulpet Hellas med å både bygge administrativ kapasitet til å håndtere denne pågangen, men også for å hjelpe med særlig sårbare grupper som mindreårige asylsøkere. Dette er et viktig arbeid for å vise solidaritet med land som står i første linje når det gjelder håndtering av migrasjon. Vi vil fortsette denne innsatsen.