Svar på spørsmål om den norske hjelpen til Libanon

Skriftlig spørsmål nr. 2296 (2020-2021).
Datert 14.08.2020

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Gjennom hvilke kanaler blir den norske humanitære støtten til Libanon sendt, hvordan er fordelingen i de ulike kanalene og hva gjør regjeringen på kort og lang sikt for å sikre en oppskalering av støtten til den frivillige og uavhengige sektoren i landet? 

Begrunnelse: Norge har bidratt med 70 millioner til krisesituasjonen i Beirut. I tillegg er den norske bistanden til Libanon i 2020 på cirka 470 millioner. I en pressemelding fra Utenriksdepartementet sier ministeren at det nå er «viktig at alle drar i samme retning» og at «alle parter til å samarbeide om de store oppgavene fremover».

Aktører i det libanesiske sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner har advart om at støtten til Libanon ikke må kanaliseres via regjeringen og myndighetene, fordi de da vil forsvinne i korrupsjon og vanstyre. Det har også blitt påpekt, blant annet av Norsk Folkehjelp i Dagsavisen 7. august, at en for liten andel av midlene når frem til de små og uavhengige grasrotorgansiasjonene som ikke bare er best i stand til å bruke midlene effektivt og til folkets beste. En styrking av disse aktørene er også en styrking av den frivillige og uavhengige sektoren i landet hvorfra en ny politisk bevegelse i stand til å reformere landet kan vokse fram. Her kan norske nødhjelps- og langsiktige bistandsmidler bidra til å bygge demokrati nedenfra, dersom de kanaliseres riktig. 

Utenriksministerens svar:
Humanitære midler utgjør størstedelen av Norges støtte til Libanon. Disse midlene blir kanalisert gjennom frivillige organisasjoner, Røde Kors bevegelsen og FN-organisasjoner. Fordelingen mellom disse kanalene i utbetalte midler så langt i år er 32 prosent til frivillige organisasjoner, 11 prosent til Røde Kors-bevegelsen og 57 prosent til FN. Fordelingen mellom de ulike kanalene for humanitær støtte vil variere gjennom året og fra år til år, avhengig av hvilke organisasjoner som vurderes å være best i stand til å møte skiftende humanitære behov. Det kanaliseres ikke humanitære midler til myndighetene i Libanon.

Eksplosjonene i Beirut 4. august forverret den allerede alvorlige humanitære situasjonen i landet. Regjeringen besluttet derfor et bidrag på 70 millioner kroner til Beirut-krisen for raskt å imøtekomme de omfattende behovene for medisinsk bistand, matvarehjelp og husly. Støtten består av humanitære midler og stabiliseringsmidler og inkluderer medisinsk utstyr som ble distribuert via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tidligere denne måneden.

Organisasjonene som mottar norsk støtte samarbeider med ulike lokale humanitære partnere. Disse har en viktig rolle i å sikre en mest mulig effektiv humanitær innsats som når fram der behovene er størst, i tråd med de humanitære prinsippene og hovedmålene for den humanitære innsatsen, som er å redde liv, lindre nød og ivareta menneskers verdighet i humanitære kriser. Samarbeidet med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og valg av lokale partnere er derfor en viktig del av dialogen med organisasjonene når midler tildeles og følges opp.

I samarbeid med de norske organisasjonene som mottar humanitær støtte har UD utviklet en veileder for etterlevelse av de humanitære prinsippene, der samarbeidet med lokale organisasjoner i kriserammede land som Libanon står sentralt. Et styrket humanitært samarbeid med disse aktørene vil ofte både bidra til en mer effektiv og behovsrettet kriserespons og styrke samspillet med utviklingsinnsatsen, der langsiktige mål om et sterkt sivilt samfunn og demokratifremme står sentralt.