Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om atomprøvesprengninger

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) om hvordan Norge vil stille seg til eventuelt nye atomprøvesprengninger fra USA, og hva norske myndigheter formidler til amerikanske myndigheter om dette.

Skriftlig spørsmål nr. 1752 (2019-2020).
Datert 28.05.2020

Fra representanten Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: NRK skriver 23. mai at det via kilder i det amerikanske regjeringsapparatet har kommet fram at Trump-administrasjonen skal ha diskutert nye atomprøvesprengninger. Hvordan vil Norge stille seg til eventuelt nye atomprøvesprengninger, og hva formidler norske myndigheter til amerikanske myndigheter om dette?

Utenriksministerens svar:
Traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) er en hjørnestein i det globale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet. Selv om avtalen ennå ikke har trådt i kraft har den etablert en viktig global norm mot kjernefysiske tester. Norge er en sentral støttespiller for avtalen, blant annet gjennom Norsars rolle i det internasjonale nettverket av målestasjoner for overvåking og verifikasjon. USA innførte i 1992 et moratorium og har ikke gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger etter dette. Gjennom sin deltakelse i Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) viser landet at det støtter opp om den globale normen mot slike tester.

En norm eller et selvpålagt moratorium kan ikke erstatte en universell og rettslig bindende avtale. For at Prøvestansavtalen skal tre i kraft må den ratifiseres av ytterligere åtte land. USA er et av disse. Vi har gjentatte ganger oppfordret disse såkalte Annex II-landene om å ratifisere avtalen, senest under en internasjonal konferanse for å fremme ratifisering av Prøvestansavtalen i FN høsten 2019 (Conference on Facilitating the Entry into Force of the CTBT).

Gjenopptakelse av prøvesprengninger ville være klart i strid med den globale normen mot kjernefysiske tester og medføre at veien mot ratifisering av Prøvestansavtalen blir enda lenger.

 

 

 

Til toppen