Departementets arbeid for økt bruk av restråstoff

Innlegg under Marint proteinnettverk

                                                                                Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.

Det er veldig spennende å få lov til å være med på en fagdag. Og i dag håper jeg å lære mye – for det er jo dere som sitter i salen, som er ekspertene!!

Før jeg overlater ordet til dere, vil jeg benytte anledningen til å fortelle om nærings- og fiskeridepartementets arbeid på dette fremtidsrettede feltet.

Som dere vet har vi vært heldige i Norge, og vi har store naturressurser, særlig fra havet. Vi disponerer faktisk seks ganger mere hav enn fastland.

Det er derfor ikke overraskende at Norge har en sterk global posisjon i alle de store havnæringene, som olje og gass, sjøfart og fiskeri. På flere av disse områdene er Norge faktisk verdensledende innen teknologi og kompetanse.

Selv om vi allerede er gode på hav, men skal bli enda bedre – og utvikle en enda sterkere norsk havklynge.                     

Vår ambisjon er intet mindre enn at Norge skal bli best på hav!

Vi har et godt utgangspunkt for å være i førersetet i den videre globale utviklingen av disse næringene.

Derfor har vi har besluttet å igangsette arbeidet med en havstrategi, som skal legges frem våren 2017. Slik ønsker vi å utnytte potensialet for verdiskaping i økt samhandling mellom sjømatnæringa og andre havbaserte næringer.

                                                        ***

Det har lenge gått veldig bra i norsk næringsliv, særlig har olje- og gassnæringa vært et lokomotiv. De to siste åra har imidlertid oljeprisen blitt halvert. Dette har vært krevende og har skapt store utfordringer for alle som lever direkte eller indirekte av olje. I tillegg har det skapt ringvirkninger i andre næringer- som maritim næring.

Men i en tid der andre havnæringer møter på utfordringer går sjømatnæringa så det suser!

Resultatene for fjorårets eksport viser at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr. Og det har bare fortsatt dette året.

Når vi nå har passert tredje kvartal i år ligger det an til en vekst på om lag 26 prosent sammenligna med i fjor- som faktisk var et rekordår!

Verdimessig vil sannsynligvis eksporten i 2016 ligge en plass mellom 85 og 90 milliarder kroner når vi til slutt skal gjøre opp bøkene.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at utviklinga har vært godt hjulpet av en svekket norsk krone.

For øyeblikket er det verdiøkning som driver veksten. I volum har det imidlertid nesten ikke vært noen endring. Vi trenger også volumvekst for å utvikle næringa videre.

Ikke minst er dette viktig med tanke på at vi stadig blir flere mennesker, noe som gjør at vi trenger mer mat.

I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorden.

Det er mange munner å mette!

I følge mat- og landbruksorganisasjonen FAO, vil behovet for mat øke med 60 prosent. Og det å klare å mette en voksende verdensbefolkning er en av de største utfordringene vi står ovenfor.

Dette betyr at vi er nødt til å finne effektive måter å produsere mer mat på. Siden fisk er en fornybar ressurs, er det nærliggende å tenke at ressursene fra havet kan, dersom de forvaltes på en fremtidsrettet måte, bli avgjørende for å løse de utfordringer vi står overfor.

Det er derfor ikke overraskende at FNs matsikkerhetskomité (CFS) mener at sjømatens rolle for matsikkerhet og ernæring må fremheves mer. En rapport fra et høynivå ekspertpanel i komitéen konkluderte med at fisken i dag ikke har den plassen den fortjener når vi ser på hvor viktig den egentlig er. Vi må derfor arbeide for å løfte dette frem i alle relevante fora og arbeid.

                                                        ***

For at havet skal kunne bli det store matfatet vi ser for oss, må vi sørge for å forvalte ressursene i havet på en fremtidsrettet måte.

For å sikre en fremtidig vekst og verdiskaping i sjømatnæringa la regjeringa i fjor høst frem ei sjømatindustrimelding for Stortinget.

I behandlinga av meldinga gav Stortinget sin tilslutning til flere av tiltakene foreslått, som vi nå har satt i gang:

  • Vi arbeider nå for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utreder flytting av kvoteår.
  • Vi fremmer økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
  • Vi fortsetter å styrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling.
  • Vi arbeider langs flere akser for å sikre markedsadgang og konkurransekraft.
  • Og, vi har satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Men dette er ikke nok.

Vi må også utnytte de ressursene vi tar opp enda bedre. For å sikre fremtidig verdiskaping er det nemlig viktig at vi klarer å bruke hele fisken! Sjømatindustrimeldinga slår fast at målet er at all fangst skal ilandføres. Stortinget har derfor bedt oss om å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff.

Arbeidet med denne strategien er i full gang og vi arrangerte et innspillsmøte om dette i forbindelse med Norfishing i Trondheim tidligere i høst. Men om dere har ytterligere innspill her i dag, tar vi disse imot med stor takk!

Historisk sett ble marint restråstoff sett på som et avfallsproblem, men betraktes i dag som en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Økt bruk av restråstoff e viktig i et biologisk kretsløp særlig med tanke på at sjømatnæringa er en av Norges største bioøkonomier.

I samarbeid med næringsministeren og landbruksministeren skal vi også straks legge frem en bioøkonomistrategi, som skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte.

Det er utviklingen av ny kunnskap og teknologi som gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt.

Vi satser allerede mye på forskning på området. Vi har en rekke generelle ordninger som er rettet mot hele bredden av næringslivet, som for eksempel Etablerertilskuddet, Skattefunn og BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena). Disse kan brukes av gründere og andre aktører innenfor sirkulærøkonomien. Her vil vi kontinuerlig kartlegge hvordan nye aktører bruker ordningene i virkemiddelapparatet og vurdere hvilke virkemidler som er best egnet.

Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne bioøkonomi, ligger i det å få til mer synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder. En slik utvikling vil både kunne fremme omstilling i etablert virksomhet og skape helt ny næringsvirksomhet.

Vi ser det derfor som viktig at næringa samarbeider om å finne de gode løsningene med sikte på å utvikle lønnsomme produkter slik at alt restråstoff på sikt kan utnyttes fullt ut. Og allerede er mange sektorer innen fiskeri- og havbruk flinke til å utnytte store deler av dette.

I 2015 tok vi i land i 3,4 millioner tonn sjømat. Av dette var nærmere 900 000 tonn restråstoff. [1]

Av dette restråstoffet ble 76 prosent utnyttet, altså om lag 675 000 tonn.

I dag utnyttes tilnærmet alt restråstoff fra havbruk og pelagisk fiskerier.

Jeg ønsker å berømme næringa som gjennom satsinga Pelagisk løft støtter forskning og teknologiutvikling som muliggjør at også mer av makrellen kan videreforedles i Norge. Dette vil generere enda mer verdifullt restråstoff.

Men vi har fortsatt mye å gå på:

  • Vi kan blant annet øke volumet av bruk av restråstoff innen hvitfisk, og
  • Vi kan øke verdien av restråstoffet ved å bruke mer av det til humant konsum.

Det har vokst fram en marin ingrediensindustri i Norge som ønsker å bruke marint restråstoff i sin produksjon.

Et eksempel er utviklingen vi ser innen utnyttelsen av marine oljer. Her har globale helsekosttrender bidratt til økt etterspørsel, og medført at sterke internasjonale industrimiljøer innen avansert foredling har etablert seg i Norge.

Et annet eksempel er FMC som utnytter stortare for å utvinne alginat til en rekke avanserte produktområder fra farmasi til næringsmidler.

Dette åpner igjen nye muligheter som regjeringa ønsker å bidra til å utvikle videre. For Norge, som et høykostland er slike kompetansetunge produkter og tilhørende kompetansearbeidsplasser viktige.

Framover blir det særlig viktig å se på hvordan mer av restråstoffet fra hvitfisknæringa kan tas vare på og utnyttes.

Dette er et uutnyttet potensial.

Årsaken til at det utnyttes minst restråstoff innen hvitfisk er sammensatt. Mye av hvitfisken sløyes fremdeles på havet og en har ikke tilfredsstillende incentiver, oppbevaringssystemer eller lagringskapasitet og mottak av dette restråstoffet.

Målet er at all fangst skal ilandføres.

Havressursloven gir hjemmel til ilandføringspåbud, også for alt restråstoff, men det ligger ikke til rette for et generelt påbud om ilandføring av alt restråstoff nå. Fiskeflåten er foreløpig ikke i stand til å ivareta råstoffet på en god måte. Landindustrien er heller ikke i stand til å ta imot dette over alt per i dag. Dette kan ikke innføres over natta.

Optimal utnyttelse av restråstoff innebærer at en også tar hensyn til kostnadene ved å ta i land og utnytte råstoffet, sett opp mot hvilken verdi det gir. Per i dag er det ikke nødvendigvis økonomisk optimalt å utnytte et restråstoff maksimalt, noe som også reflekteres i at ikke sjømatnæringa ennå ser seg tjent med å føre alt råstoffet på land.

Men det er ingen grunn til å henge med hodet! Stadig mer av råstoffet blir ilandført, blant annet fordi flere sløyer fisken etter å ha kommet i land.

Videre er marint råstoff en ressurs som er ettertraktet. Økt etterspørsel vil på sikt også bidra til økt pris på restråstoff og gjøre det mer økonomisk interessant for hvitfiskflåten å ta denne ressursen inn på land.

Det er et marked for restråstoff, både nasjonalt og globalt. Så vet jeg at det er utfordringer når det gjelder tollsatser og tollklassifisering. Her vil jeg påpeke at norske myndigheter følger internasjonale konvensjoner når det gjelder eventuelle endringer av tollklassifisering og at både EUs tolltariff (Den Kombinerte Nomenklatur) og Norges tolltariff begge er basert på den samme nomenklaturen som inngår i den internasjonale konvensjonen om Det Harmoniserte System. Det betyr også at klassifisering av det nevnte produkt vil være den samme i Norge og i EU.

                                                               ***

Kjære alle sammen,

Plikt til ilandføring av all fangst kan først bli realistisk på litt lengre sikt, når både båt- og landsiden har bygd opp et hensiktsmessig apparat. Jeg tror imidlertid tiden jobber med oss. Både økende etterspørsel etter marine proteiner og teknologiutviklinga jobber med oss. Videre er det mange i næringa som er framtidsretta og opptatt av at vi ikke må sløse med dette råstoffet. Det er næringsaktørene selv om er best til å vurdere hvordan restråstoffet skal utnyttes på en god måte. De bør derfor ha fleksibilitet og handlingsrom til å gjøre dette.

Vi vil blant annet arbeide for at reguleringa av næringa, herunder regler for fartøyutforming, ikke hindrer at verdifullt biologisk materiale blir tatt vare på og utnytta.

Målet på sikt må være å ta i bruk alt restråstoffet og skape mest mulig høyverdiprodukter. Dette vil også øke verdiskapinga i sjømatindustrien og sjømatnæringa generelt. På denne måten kan selv fiskeolje bidra til å bli en del av den "nye oljen"!


 

[1] Analyse Marint restråstoff, 2014 fra Sintef Fiskeri- og havbruk.