Derfor sender vi norske soldater til Irak

Norske militære instruktører vil snart være på plass i Bagdad og Erbil for å utdanne og trene soldater i den irakiske hæren og Peshmerga-styrkene til de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak. Oppdraget er å bidra til at Irak blir i stand til å bekjempe ISIL for å fri sivilbefolkningen fra terrororganisasjonen. Å sende norske militære styrker til utlandsoperasjoner er alltid en tung og vanskelig beslutning. Selv om vårt oppdrag er å drive utdanning og trening må vi være klar over at det innebærer en risiko for vårt personell. Vi gjør alltid vårt ytterste for å ivareta sikkerheten, men vi må likevel være forberedt på at det verste kan skje – at vi mister personell. Samtidig er situasjonen i Midtøsten så alvorlig at vi ikke kan lukke øynene og ignorere Iraks anmodning om hjelp. Et ustabilt Midtøsten er en trussel mot global stabilitet med konsekvenser også for Norge.

Regjeringen var tidlig ute med å tilby Irak militær støtte til kapasitetsbygging. Det er nå klart at de norske instruktørene vil arbeide ved et treningssenter i Erbil i Nord-Irak og et i Bagdad. Sammen med våre koalisjonspartnere skal de utdanne og trene irakiske styrker innenfor et bredt spekter av militære ferdigheter. Disse ferdighetene inkluderer også kunnskap om menneskerettigheter og krigens folkerett. Det er et mål for koalisjonen at irakiske regjeringsstyrker utvikles slik at oppfattes som en garantist for sikkerheten til hele befolkningen.

ISILs ekstremt voldelige fremferd i Irak og Syria truer utvikling, sikkerhet og stabilitet i hele Midtøsten. Millioner av mennesker er drevet på flukt, noe som har medført enorme humanitære lidelser. En rekke forhold har bidratt til å skape den alvorlige situasjonen vi er vitne til. Ikke minst inkluderer det den sekteriske politikken som er ført i Irak over tid, så vel som konflikten i Syria. Ekstremistene i ISIL spiller på religiøse, sosiale og politiske motsetninger og utnytter maktvakuum i regionen til å etablere seg.

Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å stanse ISIL. FN har gjennom sikkerhetsrådsresolusjoner og appeller anmodet medlemslandene om å stille opp. En bred koalisjon med mer enn 60 land har samlet seg om en felles målsetting - å stanse ISILs fremmarsj og bekjempe voldelig ekstremisme. Den ledende rollen Irak og de regionale statene har tatt er avgjørende for å lykkes, men verdenssamfunnet må støtte dette arbeidet. Koalisjonen stiller med luftstøtte, rådgivere og instruktører til trening og utvikling av de irakiske sikkerhetsstyrkene.  

ISILs fremgang i nordlige og østlige deler av landet er stanset. Men ISIL holder stand og viser få svakhetstegn i den viktige Anbar-provinsen. Aktørbildet i Irak er krevende og komplekst. Lokale og regionale krefter påvirker situasjonen, og konflikten i Irak har linjer til andre konflikter. I dag har shiamuslimske militser en dominerende rolle i kampen mot ISIL. Det er uheldig. Det er en fare for at deler av den sunnimuslimske befolkningen motvillig aksepterer ISIL fordi de føler at det gir trygghet og beskyttelse mot shiadominans.

Statsminister Abadi har fått på plass en mer inkluderende regjering enn forgjengeren Maliki. Imidlertid er det langt igjen før de ulike befolkningsgruppene deler en felles visjon for det fremtidige Irak. En inkluderende og ikke-diskriminerende politikk som tar hensyn til alle minoriteter er en forutsetning for fred. Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet setter krav til de politiske prosessene i landet. De irakiske regjeringsstyrkene må få en synlig og ledende rolle i bekjempelsen av ISIL, og må føre en linje der de oppfattes som forsvarere av sunnimuslimer, shiamuslimer og kurdere såvel som andre religiøse minoriteter. Norge ønsker gjennom sin innsats å bidra til en slik utvikling.  

Det store antallet fremmedkrigere som får trening og deltar i kamphandlinger utgjør også et alvorlig problem for vestlige land. Terrorhandlingene i Paris og København viser at gjerningspersoner lar seg inspirere av ISIL. Vi ser videre at ISIL kan medvirke til at ekstremistiske grupper andre steder i verden forener seg. Den afrikanske terrororganisasjonen Boko Haram sverget nylig troskap til ISIL, og knyttet med dette ekstremistiske krefter i Midtøsten og Sahel ideologisk sammen. Dette er en utvikling som må bekjempes.

En bred og forebyggende innsats legges til grunn for å nå våre mål. ISIL utnytter internett og sosiale medier til å spre sitt budskap og sin ideologi, og på den måten rekruttere fremmedkrigere og etablere sympatiserende grupper andre steder i verden. ISILs ideologi må imøtegås, og rekruttering av fremmedkrigere stanses. Dette arbeidet må skje her hjemme og i resten av verden. Kampen mot ISIL må også føres med økonomiske virkemidler. Den finansielle evnen må strupes.

Vi må se bekjempelsen av ISIL i sammenheng med den bredere innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi bidrar militært og i den bredere internasjonale innsatsen. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er viktig siden den inneholder en rekke konkrete tiltak, både nasjonalt og internasjonalt.

Det vil ta lang tid å bekjempe ISIL. Det er avgjørende at en bred internasjonal koalisjon er kommet i stand og at Irak sammen med regionale partnere er i front. Dette er viktige forutsetninger for vår egen innsats. Vi skal bidra, men det er Irak selv – og landene i regionen – som må stå i fremste rekke.

 

 

Denne kronikken av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende sto på trykk i Dagbladet 31. mars 2015.