Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Det tryggeste stedet

Kjære venner.
For de aller fleste barn er hjemme det tryggeste stedet.
Det er dit de løper når de har skadet seg.
Det er dit de løper når de er redde.
Det er der noen tørker tårene og plastrer sårene.
Slik at de kan løpe ut i verden igjen.

Men for noen barn er hjemme det farligste stedet.
Det er der de blir skadet.
Det er der de blir redde.
Det er der noen påfører dem sårene og tårene.
Slik at det blir vanskelig å løpe ut i verden igjen.

Vi orker nesten ikke å tro det.
Vi orker nesten ikke å snakke om det.
At en pappa eller en mamma.
At en bestefar eller en onkel.
Står bak vold og overgrep,
som påfører barn
smerte og skam.

Vi vil jo helst tro det beste – vi mennesker.
Men noen ganger må vi tørre å tro det verste.
Jeg er veldig glad for at dere minner hverandre og oss alle om nettopp dette!

Vi har hørt altfor mange altfor vonde fortellinger om barn som har levd med vold og overgrep uten at voksne har grepet inn.
Det er fortellinger om voksne som må ha forstått at noe var galt.
Men som ikke turte å tro det. Eller som ikke turte å gripe inn.

I sommer hadde Bergens Tidende en stor reportasje om to små jenter som ble utsatt for grove overgrep av sin far og stefar gjennom hele oppveksten.
Den eldste av dem prøvde å beskytte lillesøsteren og varslet voksne en rekke ganger.

- Jeg har sagt fra hele livet. Jeg har aldri holdt kjeft. Men det var ingen som ville høre. De sa at jeg løy, fortalte hun til Bergens Tidende.
- Hvem sa du fra til, spurte journalisten.
- Spør heller hvem jeg ikke sa fra til. Jeg ga beskjed til helsesøster, lærere, min mor, foreldrene til venninner. Ingen trodde meg, sa hun.

I fjor ble faren dømt for minst 160 overgrep mot lillesøsteren.

*****

Vi kan ikke leve med dette.
Vi kan ikke og vi skal ikke leve med at barna våre blir utsatt for vold og overgrep uten at noen griper inn.
For kjære venner – de er jo våre.
Når de som skal beskytte barn mot fare – utsetter dem for fare,da får fellesskapet et ansvar.
Da får vi et ansvar.
Det er et ansvar vi må ta på enda større alvor!

Vi har alle plikt til å varsle hvis vi mistenker at barn er utsatt for fare.
Helsepersonell har en spesiell plikt og en spesiell mulighet til å forebygge og fange opp vold, overgrep og omsorgssvikt.

Det tydeliggjorde vi både i helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om helsestasjoner og skolehelsetjenesten i fjor.

Helsesykepleiere og jordmødre har en særegen rolle.
Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er jo barn og unges egen tjeneste.

Den har stor oppslutning og høy tillit blant foreldre, barn og unge.

Dere som jobber der møter små og store mennesker i viktige og sårbare faser i livet.

Dere møter det lille nyfødte barnet som bare sover eller bare spiser og den nybakte mammaen som lurer på det er helt normalt eller riv ruskende galt.

Dere møter fireåringen som er så sjenert at han både har glemt hva han heter og hvordan han hinker, og pappaen som prøver å minne ham på begge deler.

Dere møter tenåringsgutten som lurer på om han er høy nok og tenåringsjenta som lurer på om hun er god nok.

Dere forebygger problemer og helseplager.
Dere fanger opp problemer og helseplager.
Dere hjelper med problemer og helseplager.

Det er ikke rart at vi ville satse på nettopp disse tjenestene!
På dere.
Derfor har vi satt av penger til helsestasjonene og skolehelsetjenesten hvert eneste år siden vi kom i regjering.
Jeg er veldig glad for å se at det har gitt resultater!
Vi har nå fått mange flere helsesykepleiere og jordmødre ute i kommunene.
Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er rustet kraftig opp.
Denne satsingen kommer til å fortsette.

*****

Stadig flere vil bli helsesykepleiere.
Det er veldig bra – for vi trenger jo flere av dere!
Derfor må vi sørge for tilstrekkelig med utdanningskapasitet og tilstrekkelig med praksisplasser ute i kommunene.

Utdanningskapasiteten er det min gode kollega kunnskapsministeren som sørger for.
Selv tar jeg gjerne på meg jobben med å oppfordre og utfordre kommunene våre til å åpne dørene for helsesykepleierstudentene!
Det er i deres egen interesse! 

Vi ønsker ikke bare flere helsesykepleiere.
Vi ønsker også flere menn i disse jobbene.
Det er grunnen til at vi byttet tittel fra helsesøster til helsesykepleier.
Det er litt tidlig å slå fast om det har hatt ønsket effekt.
Men jeg har hørt at det i år startet fem menn på helsesykepleierutdanningen i Oslo.
Det virker lovende!

Vi håper at flere mannlige helsesykepleiere gjør det litt lettere for gutter å søke råd og hjelp på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten.

*****

Kjære venner.

Vi må gjøre mye på mange områder for å forebygge, fange opp og forhindre vold og overgrep mot barn.

Fire departementer står bak opptrappingsplanen mot vold og overgrep som regjeringen la fram i 2016. Nå planlegger vi en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den kommer også til å omfatte flere departementer og flere sektorer.

Vi gjør mye.
Men nye stillinger, nye forskrifter og nye planer er ikke nok.
Vi trenger også større bevissthet om at vold og overgrep finner sted nær oss.
Større bevissthet kan ikke vedtas.
Det kan ikke pålegges eller innføres.
Det skapes i tjenesten
Av engasjerte fagfolk.
Av dere.

Jeg vet at dere har mer enn nok å gjøre.

Men jeg ber dere bli med på en viktig jobb.

Jeg ber dere bli med på å heve bevisstheten blant dem dere samarbeider med i helsetjenesten og utenfor helsetjenesten. Vi må få flere til å tro det verste. Fordi det er til det beste.

Slik gjør vi hjemme det tryggeste stedet for barna våre.

Tusen takk for den store og viktige jobben dere gjør.
Lykke til med resten av konferansen!

 

Til toppen