Det tyske sjømatmarkedet – miljøbevisste forbrukere og norsk bærekraft

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Lansering av sjømatstudie, Hamburg, 13. januar 2015

[Talen ble fremført på tysk. Sjekkes mot fremføring.]

 

Mine damer og herrer, hjertelig velkommen!

Forbindelsene mellom Norge og Tyskland går langt tilbake.

Det er ekstra hyggelig å være her i den gamle Hansabyen Hamburg. Byen som for nordmenn er en av de eldste innfallsportene til Europa. 

Markedet

Nærheten mellom Norge og Tyskland

Norge har en gunstig geografisk nærhet til det europeiske markedet. Det er derfor ingen overraskelse at de 28 EU-landene utgjør det største markedet for norsk sjømat.  I 2014 var EU mottaker av nesten 60 prosent av vår totale sjømateksport. Norge er ikke medlem av EU, og det er derfor viktig for oss å ha best mulig markedsadgang. Derfor er vi glad for å ha en god dialog med EU, og mye av det som skjer i EU har stor betydning og interesse for oss.

Blant EU-landene er Tyskland et nært og svært viktig marked for norsk sjømat.  Vi vil jobbe for økt konsum av norsk sjømat i Tyskland, fordi dette gagner både norske produsenter og tyske konsumenter.

Norge eksporterte ca. 90 500 tonn sjømat til Tyskland direkte for 2,5 milliarder norske kroner i 2014, dette er om lag 302 millioner euro.

Dette er en økning på 13 prosent fra 2013. Tyskland importerer også en stor andel norsk laks via tredjeland, fremfor alt via Polen. I 2013 gikk 40 000 tonn røkt laks denne veien til Tyskland.

Det tyske markedet importerte dermed sjømat fra Norge for ca. 5,8 milliarder norske kroner i 2013, og er vårt andre største konsummarked. Omregnet tilsvarer dette om lag 743 millioner euro.

For den norske sjømatnæringen er det viktig å betjene det tyske markedet med sjømat av høy kvalitet. Lanseringen av fersk norsk laks i 3 000 butikker i lavpriskjedene har økt tilgjengeligheten, og salget har økt kraftig.

Fersk sjømat på vei fra Norge til Tyskland

Moderne teknologi og kjøletransport gjør at fersk hel fisk fra Norge raskt når frem til kundene i Tyskland.  Den effektive distribusjonen har bidratt til at konsumet av fersk laks økte med 40 prosent mellom august 2013 og august 2014. Laks blir spist både til hverdag og fest. Det gjør Tyskland til vårt raskest voksende laksemarked.

Etter at laks fra Bergensregionen (eg. Hordaland) er slaktet, pakket og lastet om bord i kjølebilen, tar det kun ett døgn før kundene i Bremerhaven kan legge den i handlekurven sin.

For skreien tar reisen 2 til 3 dager fra Nord-Norge. 

Men det er ingen grunn til å bekymre seg om reisetiden. Den forringer ikke kvaliteten på fisken. Heller tvert i mot.

Får fisken ligge litt, trekker fettet seg inn i fiskekjøttet og en god smak modnes fram, nesten som når du lufter en fersk vin. Det vet matkjennerne.

I løpet av de siste årene er også norsk skrei blitt et etablert begrep i Tyskland. Det skyldes det gode samarbeidet mellom Norges sjømatråd og det tyske markedet. Satsingen gjenspeiler seg i skreisalget som økte med hele 30 prosent fra 2013 til 2014.

Denne oppturen fortjener denne torsken som er selve ikonet på en bærekraftig forvaltet fiskebestand. Som matfisk er den elsket av både toppkokker og gourmeter.

Barn liker fiskeburgere

Barna har sansen for fiskeburgere, hvor mye sjømat innbyggerne spiser, er forskjellig fra land til land. Undersøkelser viser at hver tysker spiser ca. 14 kilo sjømat i året. I dag spiser franskmenn, spanjoler, nordmenn og dansker dobbelt eller trippelt av dagens tyske konsum. Når vi vet at sjømat ikke bare er godt, men også er sunt for kropp og sinn, tror jeg mulighetene er store for at sjømatkonsumet skal øke i Tyskland.

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er Norges kontaktpunkt for EUs mattrygghetsorgan European Food Safety Authority.

De har på oppdrag for det norske Mattilsynet nylig offentliggjort en studie som omhandler nytte og risiko ved å spise fisk.

Resultatene kom like før jul i 2014.

VKM konkluderer med at det er godt dokumentert at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar også positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

Fisk inneholder med andre ord viktige næringsstoffer, og de som spiser mindre enn ett fiskemåltid i uken, kan gå glipp av helsefordeler. 

Mattrygghet

Sjømat servert – sunt og godt

Mattrygghet er en viktig del av matgleden. I Norge, fører Mattilsynet tilsyn med at regelverket overholdes. Overvåking av både vill og oppdrettet fisk er viktig, og det er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning i Norge som måler nivået av miljøgifter i sjømat. Grensene er harmonisert med EUs regelverk.

All norsk oppdrettslaks som selges i butikkene er trygg. Fisken blir slaktet på godkjent slakteri, som også tar kvalitetsgradering. Fisk som viser tegn til sykdom, blir destruert.

En annen viktig konklusjon som VKM gjorde i sin nye rapport, er at ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av miljøgifter fra fisk. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk. 

Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fiskefôret er endret.

VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder miljøgifter.

De generelle norske bestemmelsene om merking av næringsmidler er harmonisert på EØS-nivå. I Norge er det også et obligatorisk krav å markere hvor sjømaten er fangstet eller produsert.

En av verdens største sjømateksportører

Som fiskeriminister for et land som er en av verdens største sjømateksportører snakker jeg gjerne om det store potensialet sjømaten utgjør for Norge.

Jeg er stolt over å kunngjøre at Norge i 2014 eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for nesten 68,8 milliarder norske kroner, som tilsvarer 8,2 milliarder euro.

Havbruk står for en stadig større del av den totale sjømateksporten. I 2014 kom mer enn halvparten av eksportverdiene fra havbruk, mens resten kom fra de tradisjonelle fiskeriene.

I dag eksporterer vi sjømat til rundt 141 land. Hver dag blir det servert 37 millioner sjømatmåltider fra Norge hver dag rundt om i verden!

I tillegg til at vi har en tradisjonell fiskerinæring og havbruk, har Norge ervervet mye kunnskap og erfaring om bærekraftig ressursforvaltning. Vår kunnskap og våre erfaringer er ettertraktet i svært mange land, og vi bistår derfor med mange prosjekter i ulike deler av verden.

Det er ingen uenighet om at leverandører av marine løsninger er viktige for verdiskaping i Norge både som bidragsyter til en konkurransedyktig sjømatnæring og som leverandørnæring i et globalt marked. Vi vet at sjømatproduksjonen har alt å vinne på bærekraftige teknologiske løsninger.

Bærekraft

Økosystem – bærekraftig forvaltning

I dag, kommer nesten all maten vi spiser fra landbruket (98 prosent ifølge tall fra FAO). Samtidig vet vi at verdens befolkning vokser raskt. I 2050 vil jorden være bebodd av 9 milliarder mennesker. Ifølge FAO, betyr dette at matproduksjonen må øke med 70 prosent.

Havet gir oss sunn og næringsrik mat, men vi vet at verdens marine ressurser ikke er ubegrensede. En bærekraftig forvaltning må derfor være første prioritet for alle land som er involvert i fiskeri og havbruk.

Jeg vet at når den tyske forbrukeren gjør sine matinnkjøp, er pris og kvalitet viktig. Men jeg vet også at en sterk bevissthet om bærekraft er karakteristisk for det tyske markedet.

I Norge ønsker vi denne utviklingen som den tyske forbrukeren representerer. Vi ønsker å bli utfordret av forbrukerne som strever etter et forbruk basert på ansvarlig forvaltning av ressursene.

Norge er et høykostland og våre konkurransefortrinn er kvalitetsarbeid, bærekraftig forvaltning og gode sporbarhetssystemer.

En bærekraftig forvaltning er obligatorisk for den langsiktige utviklingen i den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Norsk sjømatpolitikk og forvaltning er kunnskapsbasert. Forskning og utvikling har stor betydning i den norske sjømatforvaltningen. Det vil jeg gjerne understreke overfor tyske forbrukere. 

Sjømatrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Vi vil ha mer ut av havet

I Norge har fiskeri- og havbruksnæringen et eget forskningsfond. Det skal skape merverdi for sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling.

Forskningsaktiviteten er svært omfattende, og foregår i offentlig sektor, i virkemiddelapparatet og hos aktørene i bransjen.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er 100 prosent finansiert av næringen selv gjennom en FoU skatt på 0,3 prosent på eksport av all sjømat. Og vi eksporterer jo praktisk talt alt vi produserer.

Bærekraft er også et prioritert forskningsområde. Vårt mål er å være verdensledende. Vi vil sette standarden internasjonalt. En viktig oppgave er å sette rammer for hva som er miljømessig bærekraftig. For å oppnå dette, er det også viktig å være i tett dialog med eksperter på bærekraft og forbrukstrender. Derfor er jeg glad for å være her i Hamburg og snakke om dette temaet med dere i dag.

En viktig del av norsk sjømatnæring sitt arbeid er å sikre det gode omdømmet norsk sjømat har internasjonalt, gjennom å drive markedsføringstiltak for norske produsenter og eksportører over hele verden. Dette er organisert gjennom Norges sjømatråd. Hovedkontoret deres er i Tromsø, og 13 kontorer ligger spredt utover hele verden. Ett av dem ligger her i Hamburg.

Det er Sjømatnæringen selv som finansierer Sjømatrådet gjennom en avgift på all eksport av norsk sjømat. 

Fiskeriene

Sildekast – miljøsertifisert fiske

Det er hyggelig å kunne si at i 2014 var Tyskland det største markedet for norsk sild. De norske sildefiskeriene er MSC-sertifisert. Også det norske fiske etter sei, torsk, hyse og reker er MSC-sertifisert, noe som gjør Norge til den fiskerinasjonen i verden med størst andel miljøsertifiserte fiskerier. På initiativ fra fiskeindustrien i Norge er alle de store kommersielle fiskeriene våre i dag miljøsertifisert eller under sertifisering.

I dag forvalter vi sammen med andre kyststater noen av verdens største bestander. I Europa er vi, med unntak av laks, kanskje best kjent for vår eksport av torsk fra Barentshavet, den norske skreien. Skrei har tradisjonelt vært den viktigste ressursen for våre fiskerier.

I de siste tjue årene bruker vi strategier som har innebygde sikkerhetsmarginer når torskekvotene fastsettes. En økosystembasert og bærekraftig forvaltning innebærer at vi aldri høster mer av bestandene enn at fiskeriressursene våre også kan høstes rikelig av i fremtiden.

De langsiktige forvaltningsplanene har gitt resultater. I samarbeid med Russland, har vi klart å gjenoppbygge torskebestanden i Barentshavet til historiske høyder.

Fiskeriforvaltningen er i stor grad en internasjonal utfordring. Fiskens vandringsmønster kjenner ingen grenser, og multilaterale avtaler mellom kyststatene er derfor avgjørende for en helhetlig og ansvarlig ressursforvaltning. Vi er glade for vårt samarbeid med EU på dette området.

Hvis vi skal få full kontroll over hvor mye av ressursene som høstes, er vi avhengig av at fangststatistikken stemmer med det som høstes. Norge innførte derfor forbud mot utkast allerede på 1980-tallet.

Vi ville sikre korrekt fangststatistikk, og ikke minst motarbeide at verdifulle matressurser blir dumpet over bord.

Havbruk

Havbruk – eksempel på industriutvikling

Havbruk er fortsatt en ung næring. Men fra oppstarten for om lag 40 år siden og fram til i dag har den vært i kontinuerlig utvikling. Næringen har vist seg å være svært innovativ og har funnet løsninger underveis på de utfordringene som har dukket opp. Etter min mening er denne næringen et lysende eksempel på hvordan man skaper og utvikler ny industri.

I Norge har næringen bidratt til et betydningsfullt innovasjonsmiljø som er verdensledende på havteknologi.

Norge er et av de få landene i verden - som kan vise til 40 år med kontinuerlig vekst i havbruksproduksjon. Da må vi ha gjort ting riktig! 

Handlingsregelen

Regjeringen ønsker å utvikle oppdrettsnæringen. Vi tar sikte på å legge frem en melding til Stortinget om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen i løpet av våren 2015.  I meldingen ser vi for oss blant å bruke en handlingsregel som knytter vekst til miljøindikatorer.

Handlingsreglen vil være som et trafikklys. Lyser det grønt, kan vekst tillates. Gult lys betyr status quo, mens ved rødt lys kapasiteten reduseres. Dette vil gi forutsigbarhet for den enkelte oppdretter og samtidig motivere aktørene til å redusere graden av miljøpåvirkning i sitt produksjonsområde.

Det er naturens tåleevne som bestemmer hvor mye produksjonen kan øke. Produksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer.

Det betyr også at fisken og plantene som brukes i fiskefôret må forvaltes på en bærekraftig måte, og at det økologiske fotavtrykket fra havbruk må være akseptabelt.

Vårt mål er at havbruksnæringen må ha et evig perspektiv, slik at generasjonene som kommer etter oss kan fortsette å utvikle denne virksomheten. I norsk havbrukspolitikk er derfor bærekraft selve ryggraden. 

Sjømat også på grillen                    

Jeg tror at vi har mye å lære av hverandre og det er derfor fint for meg å være tilstede her i dag. Tyskland er et spennende market, spesielt når det gjelder miljøbevissthet blant forbrukerne.

I fremtiden håper jeg at enda flere tyske forbrukere vil oppdage og nyte bærekraftig, trygg og velsmakende sjømat fra Norge. Kanskje enda mer sjømat på grillen når sesongen åpner her i mai?

Vi glade for at vi kan tilby det tyske markedet fersk norsk sjømat.

Takk for oppmerksomheten!