Dette skal EU bruke penger på i 2018

30. november banket EU igjennom neste års budsjett. Regional og økonomisk utvikling samt landbrukspolitikken de største utgiftspostene. Det satses også sterkt på å få flere ungdommer i jobb.

"
Europaparlamentet, her ved president Antonio Tajani, og medlemslandene i Rådet stemte formelt over EUs budsjett 30. november. Foto: EU

– EUs budsjett er langt mindre enn medlemslandenes egne budsjetter. I inneværende langtidsbudsjett for 2014-2020 utgjør det så vidt under en prosent av medlemslandenes samlede nasjonalinntekt, forteller finansråd ved EU-delegasjonen, Bjarne Stakkestad.

Budsjettet for 2018 tillater likevel inngåelse av avtaler om pengebruk (tilsagnsfullmakt) på 160 milliarder euro, og sikrer finansering av EU-programmer og politiske satsingsområder. Budsjettets faktiske utbetalinger er 144,7 milliarder euro.

Endringer fra Europakommisjonen

18. november ble medlemslandene i Rådet og Europaparlamentet uformelt enige om budsjettet for 2018, som Europakommisjonen la frem forslag om i våres. De formelle vedtakene ble fattet 30. november. Det endelige budsjettet er nær Kommisjonens forslag, men man kan se en viss vridning i retning av området «Konkuranseevne, vekst og sysselsetting».  

– En betydelig andel går til samhørighetspolitikken, som skal bidra til økonomisk og sosial samhørighet i EU. Norge deltar i en rekke programmer innen «Smart og inkluderende vekst», som forskningsprogrammet Horisont 2020, utdanningsprogrammet Erasmus+ og det regionale samarbeidet. Det settes nå også av mer penger over EU-budsjettet til å bekjempe ungdomsledighet, sier Stakkestad.

Som ikke-medlem betaler ikke Norge og Efta-kollegaene Island og Liechtenstein økonomiske bidrag til EUs budsjett, men bidrar til de programmene vi deltar i. Gjennom EØS-midlene bidrar vi også til prosjekter for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

Langtidsbudsjett

Selv om EUs årlige budsjett speiler EUs politiske prioriteringer i året som kommer, legges hovedlinjene i EUs langtidsbudsjett for en periode på syv år. I den nåværende perioden, 2014-2021, har EUs fokus vært å bekjempe arbeidsledighet etter finanskrisen.

– I dagens langtidsbudsjett har man lagt mer vekt på å få ned arbeidsledigheten blant unge, samt støtte til tiltak for å gjøre EU-landene mer konkurransedyktige og skape vekst, sier finansråden.

De viktigste tiltakene fra EU-siden for å forebygge en ny finanskrise har vært etablering av bankunionen og kapitalmarkedsunionen, samt fortsatt arbeid med å skape et velfungerende indre marked.

– EU bistår medlemsland i å gjennomføre strukturreformer for å gjøre økonomien mer robust overfor økonomiske sjokk, forteller Stakkestad

Hvem betaler mest?

Inntektene til EUs budsjett kommer i all hovedsak fra medlemsstatene selv, hvorav hver andel av nasjonalinntekten varierer dette lite mellom landene. Det avgjørende for hvem som blir netto bidragsyter eller –mottaker avhenger av hvor mye landene får tilbake fra budsjettet til programmer og andre tiltak.. De fattigste landene får klart mest tilbake.

– Hvert medlemsland betaler inn et beløp som svarer til en viss andel av landenes årlige nasjonalinntekt – og godt under 1 prosent. Dette utgjør over 2/3 av hele budsjettet. Resten kommer i hovedsak fra tollinntekter og et såkalt momsbidrag, forteller Stakkestad.

Usikkert med brexit

I de pågående brexit-forhandlingene står spørsmålet om når Storbritannias bidrag til EUs budsjett skal opphøre, sentralt. Med nettobidrag på 10-12 milliarder euro i året er britene blant de største bidragsyterne. Hvordan brexit vil påvirke størrelsen på EUs budsjett er foreløpig uklart.  

– Statsminister May uttalte i Firenze-talen at Storbritannia vil bidra fullt ut til budsjettet i to år etter mars 2019 dersom landet får en overgangsperiode med tilgang til EUs indre marked, tollfrihet og andre fordeler mens man forhandler den fremtidige tilknytningen, sier Stakkestad.

Dersom det blir tilfellet, vil det ikke bli noe hull i inneværende langtidsbudsjett og tilhørende betalinger, men ifølge Stakkestad vil det bli verre med neste langtidsbudsjett i EU.

– De største bidragsyterne har uttrykt liten vilje til å bidra mer til budsjettet, og netto mottakere ønsker selvsagt minst like høye overføringer som i dag for å nærme seg de øvrige EU-landenes inntektsnivå. Den mer konkrete diskusjonen om neste langtidsbudsjett vil vi få etter at Kommisjonen har lagt frem sitt forslag i mai 2018, sier finansråden.