Dialogkonferanse – veien videre til et aldersvennlig samfunn

Tale av statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg

Det er på høy tid å sette aktiv aldring på dagsordenen. Jeg er glad for at Helsedirektoratet har tatt tak i dette oppdraget.

Denne regjeringen vil legge mer trykk på aktiv aldring enn på trygg aldring når vi snakker om folkehelsepolitikken.  Det er viktig med trygghet – særlig i våre eldste år. Det handler omsorgspolitkken om, men nå er det behov for å komme opp av godstolen, ta utgangspunkt i at norske eldre i hovedsak har god helse, vi er mange,  vi blir flere og vi ønsker å være aktive og med i samfunnet – ikke bare på såkalte ”eldrearenaer” – men på alle samfunnsområder.

 

Hvorfor en politikk for aktiv aldring?

Demografiske endringer – bærekraft
Vi blir flere og flere eldre. Om få år vil en tredjedel av Norges befolkning være over 60 år. Dagens regler for arbeidslivet ble laget på sekstitallet. Da levde en pensjonist i gjennomsnitt to år etter at han eller hun forlot arbeidsplassen for siste gang. Nå lever vi  i 20-30 år etter etter at vi har gått ut av arbeidslivet. Dagens pensjonister er spreke og ressursterke, men utenfor!

De som blir født i dag kan forvente å leve til de er 100 år. Da er det urimelig at de ikke skal få lov til å arbeide de siste 30 årene. Samtidig står vi foran store endringer i alderssammensetningen. Fram til 2030 blir vi over 300 000 flere innbyggere mellom 55 og 75 år enn i dag. Velferdsordningene betales av de yrkesaktive.

Å parkere en så stor andel av Norges befolkning i godstolen er både trist for arbeidslystne mennesker og uklok bruk av ressursene i et samfunn som trenger arbeidskraft.

Og det er dypt usolidarisk overfor våre barn og barnebarn.  Det er ikke en god forvaltning av  våre ressurser.  Skal færre og færre arbeidstakere mellom 25 og 60 år fø på eldre og friske mennesker?

 

Aldersdiskriminering
Med en høy andel eldre, som er spreke og som har ressurser, er det et tankekors at mange gamle føler seg på utsiden av samfunnet.  På mange måter har vi et alderssegregert samfunn.

Eldre føler seg definert som en gruppe – ikke sett som de individene de er. Mennesker mellom 60 og 90 år er like mangfoldig som de mellom 30 og 60 år.

Om de eldre snart utgjør 1/3 av befolkningen – har de ikke 1/3 av makten, innflytelsen eller deltakelse. De gamle er ressurssterke, men er likevel satt utenfor. Eldre har høy valgdeltakelse, men det er ikke mange eldre på valglistene.

Når jeg møter eldreorganisasjoner, utfordrer jeg dem på dette. Det handler ikke om sette eldre og yngre opp mot hverandre, men å sikre representativitet og at ulike synspunkter møtes i offentlige debatter og i beslutninger.  Fra organisasjoner får jeg høre at det er vanskelig å få eldre til å stille til verv.  Mange sier de har gjort sitt, og vil slippe andre til.

 

Arbeid er bra for helsen
Som regjeringens ”seniorstatssekretær” har jeg allerede snakket en del om hvor viktig det er å kunne stå lenger i arbeidslivet. Mange takker meg for dette. Men jeg møter også reaksjoner på at jeg klager på vegne av en liten gruppe ressursterke gamle med god helse, høy utdannelse, med ”skrivebordsjobber”. Mens de fleste eldre er ”slitne”, mange henger ikke med på alle omstillingene og er tveritmot glade for pensjonistlivet og for å gjøre noe annet. De vil ha en verdig avgang fra arbeidslivet.

Dette er relevante innvendinger – samtidig er bildet mer nyansert.

OECD-tallene viser at norske eldre er blant de friskeste i verden. I de kommende generasjoner vil de fleste ha lang utdannelse og lang jobberfaring. Men også de med såkalt arbeiderbakgrunn vil ha bedre helse og bedre forutsetninger for å stå lenger i jobb. Det  handler like mye om tilrettelegging og holdninger. 

Men la meg understreke: Å stå i jobb utover pensjonsalder skal være en mulighet for de som ønsker det, ikke et påbud.

Det er arbeids- og sosialministeren som har ansvar for arbeidslivet - min rolle er å snakke om dette med utgangspunkt i et folkehelseperspektiv og den enkeltes helse og trivsel.  På samme måte som barnehage og skole betyr mye for barn og unges helse og livsutsikter, er arbeidslivet viktig for voksne. Arbeid er god folkehelse for de fleste.

For eldre er det å være i arbeid svaret på mange utfordringer.

 

Hvorfor er arbeid bra for helsen?
Arbeid og aktivitet er bra for den fysiske og den psykiske helsen. Vi må komme oss ut av stua, bevege oss til arbeidet, være med på faglige diskusjoner i lunsjen, bruke hodet og kropp og være sulten til middag. Vi får motivasjon, føler at vi er til nytte og får samvær – det er bra for humøret og for psyken. 

Arbeid er mer enn enn jobb og lønningspose. Arbeid strukturer hverdagen og gir mening og identitet. Arbeid gir en aktiv tilværelse, medvirkning, kontakt med andre mennesker, bedre trivsel og helse. Familien og barnebarn kan ikke erstatte dette – de har stort sett dagene fullt opp med sine egne aktiviteter. 

Det er en myte at eldre arbeidstakere ser frem til å pensjonere seg. Gleden over friheten fortar seg fort for mange. Undersøkelsen viser at tidligpensjonister har mindre sosial kontakt enn da de jobbet. Pensjonering fører til lavere kognitiv stimulering. Mange blir sittende foran TV’en.

Vi skal selvfølgelig ikke underslå at for noen vil arbeid også ha negativ effekt for helsen. Dårlig arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver kan gi psykiske og fysiske plager.

 

Virkemidler som understøtter og forsterker arbeidslinjen

Holdninger
Årsakene til at folk pensjonerer seg tidlig er sammensatte. Holdninger og tradisjoner kan spille inn både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstakere kan mene at de har fortjent å få gå av med pensjon tidlig, og kan ha forventninger om at livet som pensjonist vil være bedre.

For de som ønsker å fortsette å jobbe, kan problemet være at arbeidsgiveren ikke ønsker dem, de oppleves som ineffektive, at arbeidsplassen ikke er tilrettelagt for eldre, eller at trygderegler og andre forhold gjør det ulønnsomt eller vanskelig.

Vi skal være takknemlig for at kjente personer, som Steinar Mediaas i NRK, står frem og tar kampen for å kunne fortsette i jobben.  Slik aldersdiskriminering er uheldig.

Jeg er opptatt av at de som ønsker det, må kunne jobbe utover 70 år. Det betyr ikke at folk skal fortsette i de posisjonene de hadde, men kunne være med videre. Overgangene mellom arbeid og pensjon må blir mer fleksible. Jeg er glad for at arbeids- og sosialministeren har tatt tak i dette og vil utrede endringer i regelverket.

Holdningene til eldre arbeidstakere rammer også 50-åringene. Mange føler seg forbigått. Men min erfaring fra arbeidslivet er at idealmedarbeiderne er kvinner i 50-årene. De har endelig tid til å jobbe med full kraft. De er energiske, har opparbeidet mye kompetanse og nettverk. Kvinner og menn i 50-årene er viktige for arbeidslivet.

Vi trenger en holdningsendring til gamle mennesker og ressursene deres. Det er ikke noe vi får til gjennom endringer av lover eller pensjonssystem alene. Det skjer ved at vi som er gamle tar vår selvsagte plass i arbeidsliv og samfunnsliv. Når vi viser interesse  - så åpner dørene seg. Vi gamle må selv ta inititativ og se hvordan vi kan bidra og bruke våre erfaringer.  Vi må ta del i samfunnet og kreve vår plass.

Heldigvis er noe i ferd med å skje når det gjelder synet på eldre arbeidstakere: Senter for seniorpolitikk har gjennom sitt seniorpolitiske barometer gjennom ti år belyst at ønsket pensjoneringsalder øker, flere ønsker å fortsette i jobb etter at de har fått rett på pensjon, folks syn på en øvre aldersgrense på 70 år har også endret seg. For ti år siden ville et stort flertall holde på grensen. I dag mener to av tre at den bør oppheves. Flere ledere er positive til å ansette eldre og mener mange 70-åringer kan gjøre en like god jobb som 55-60-åringer.

Regjeringen skal nå oppnevne nytt Statens seniorråd. Det skal få som mandat å arbeide for aktiv og sunn aldring, til en holdningsendring i synet på arbeid og eldre. Rådet skal  å spre kunnskapen om hvor viktig arbeid er for helse og trivsel.

Regjeringen skal samarbeide bredt om disse spørsmålene. I tillegg til at Statens seniorråd får en sentral rolle, har vi Senter for seniorpolitikk som jobber mot arbeidslivet. Vi vil også ta opp disse spørsmålene med ulike seniororganisasjoner.

Holdningsendring må bygge på kunnskap og dokumentasjon. Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse blant eldre. Vi skal trekke på de ulike forsknings- og dokumentasjonsmiljøene, som NOVA, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Seniorpersepktivet må tydeligere inn i forskning og indikatorarbeid.

 

Aktivitet og frivillighet
Sivilsamfunn og frivillig sektor spiller en uvurderlig rolle for at eldre kan ha gode og meningsfulle dager. Arbeid er selvfølgelig ikke den eneste betingelsen. Mange ser frem til å aktive pensjonsliv med tid til å dyrke andre interesser, familie og frivillighet. Det skal være valgfrihet.

Deltakelse i frivillige aktiviteter er helsefremmende i seg selv, og her er et stort potensiale for eldre til å være med på alt fra leksehjelp til frimerkedyrking og turgrupper. Vi lever lenger, og samfunnet trenger vår innsats. Vi må tenke forebyggende og ta vare på vår egen helse, så klarer vi oss enda bedre inn i alderdommen.

Bent Høie sier at det selvsagt er bra å bli helt fri for en sykdom, eller rette opp en skade når det er mulig. Men det er også bra å mestre livet godt, og føle at du har god helse, også når du har noen diagnoser, må leve med skader, eller opplever alderdomssvekkelser, og bruker noen legemidler.  Definisjonen på god helse er lik det å mestre.

Har vi mye å holde på med, tenker vi ikke så mye på vondtene våre!

 

Avslutning – en seniorpolitisk strategi
Som samfunn må vi i større grad ta innover oss hva det betyr at vi blir flere eldre. Seniorperspektivet må inn i alle samfunnsområder. Arbeidslivet må tilpasse seg at det blir flere eldre, men det betyr også at andre sektorer må ta slike hensyn:  Transport, utforming av bygg og boliger, av veier og gangveier – det vil berøre samfunnsplanleggingen i stort.

Det er behov for faglig oppdatering og ny læring for eldre. Næringsliv, vareproduksjon, kulturtilbud må økende grad ta hensyn til eldre forbrukere. Det er mange spennende perspektiver utover helseperspektivet.  Jeg har en ambisjon at regjeringen skal samles om en seniorpolitisk strategi. Jeg vil invitere flere departement og direktorat med i dette arbeidet. Vi må samle kunnskap og få en felles forståelse av utfordringer og løsninger.

Dette henger også sammen med folkehelsepolitikken – som jo handler om helse i all politikk. Tilsvarende kan vi si at vi også må få et seniorperspektiv i all politikk.

Det er også i et slikt perspektiv dere er invitert til å gi innspill i dag.