Dialogmøte om frihandelsavtaler

Sjekkes mot fremføring

Dato: Onsdag 8. juni.

Innledningsvis vil jeg snakke litt om det handelspolitiske verdensbildet som møter oss i dag, og hvilke muligheter og utfordringer det gir for Norges arbeid med frihandelsavtaler.

Deretter vil jeg kort gi en oppdatering av status på aktuelle prosesser vi jobber med for tiden.

Til slutt vil jeg gå inn på noen aktuelle temaer som jeg vet det er en viss interesse for. Jeg tenker da særlig på TTIP, og på arbeidet med et nytt mandat for bilaterale investeringsavtaler.

Det handelspolitiske verdensbildet

Under WTOs ministermøte i Nairobi i desember i fjor ble det oppnådd enighet på enkelte områder, bl.a. om avvikling av eksportstøtte i jordbruket. Men fortsatt er det stor uenighet om hvordan de store vekstøkonomiene, særlig India og Kina, skal bidra til en ytterligere liberalisering av verdenshandelen.

Denne uenigheten mellem vekstøkonomiene og sentrale i-land har i mange år vært en hovedutfordring i arbeidet med å oppfylle Doha-mandatet. Status for arbeidet i WTO vil det bli nærmere redegjort for i WTO-utvalget som UD regelmessig inviterer til.

Mot dette bakteppet er det vi ser at mye av den nye regelverksutviklingen skjer innenfor rammen av plurilaterale prosesser. I fora hvor ikke alle WTOs medlemmer deltar, som TiSA og EGA, utvikles nye regler for handelen med varer og tjenester.

I tillegg kommer de nye regionale frihandelsavtalene vi ser vokse frem, slik som TPP[1] (Trans Pacific Partnership), TTIP[2] (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og RCEP[3] (Regional Comprehensive Economic Partnership).

Norge deltar i TiSA og EGA, men det er en utfordring at vi står utenfor de store regionale prosessene. Vi følger utviklingen nøye, og har bl.a. bestilt en utredning om Norges handlingsrom ved en mulig TTIP-avtale. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette.

Av de store regionale initiativene er det TPP som er nærmest til å munne ut i en ratifisert avtale. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at TPP-landene står sentralt i EUs nye handelsstrategi "Trade for all". EU ønsker å ferdigstille forhandlingene med Japan, og inngå nye handelsavtaler med New Zealand, Australia og ASEAN.

For Norge har det vært viktig at også EFTA satser på markedene i Asia. Dette var noe vi la vekt på overfor mine EFTA-kolleger under den norske formannskapsperioden høsten 2016. Norge vil i EFTA-sammenheng bidra til at satsningen på Asia videreføres.

Hva har skjedd siden sist

EFTA undertegnet i april en frihandelsavtale med Filippinene. Filippinene er med sine hundre millioner innbyggere et marked i vekst, og et land som både står foran forhandlinger med EU, og forhandlinger om tiltredelse til TPP. Landet er dessuten medlem av ASEAN som er en viktig prioritering for Norge.

Avtalen med Filippinene sikrer tollfri adgang for norske industrivarer, og åpner dørene til det filippinske markedet for frossen makrell. Filippinene har vært kjent for sitt kompliserte importlisensregime for fisk, og avtalen vil forenkle situasjonen for norske eksportører vesentlig.

EFTA har denne våren også avsluttet forhandlingene om en frihandelsavtale med Georgia, som vil bli undertegnet under EFTAs minstermøte 27. juni. Forhandlingene med Georgia gikk svært raskt, og viser at EFTA kan få til raske prosesser når viljen er til stede hos alle parter.

Pågående forhandlinger

India

EFTA og India sine forhandlingsledere møtes i New Dehli om to dager, og formålet med møtet er å få prosessen med India i gang igjen. En handelsavtale med India har høy prioritet for Norge.

De viktigste grunnene til at forhandlingene har stått i stampe er sveitsiske krav innen patentbeskyttelse for medisiner, og indiske forventinger som gjelder overføringer av persondata. Norges handlingsrom begrenses av at vi må innføre EUs nye fellesskapsregler om dataoverføring.

Fra et norsk synspunkt har vi oppnådd gode resultater i forhandlingene. Tollsatsene i India er relativt høye: For mange norske eksportprodukter ligger tollen på mer enn 10 prosent og fjerning av toll vil innebære store forbedringer. En frihandelsavtale vil være av stor verdi for de stadig flere norske bedriftene som handler med India.

Under ministermøtet i juni vil jeg igjen understreke Norges ønske om en snarlig ferdigstillelse av avtalen med India.

Indonesia

En annen prosess som har våknet til liv siden sist, er forhandlingene med Indonesia. Forhandlingene ble satt på vent våren 2014 på grunn av indonesisk parlamentsvalget samme år, men er nå gjenopptatt. Tiende forhandlingsrunde fant sted i slutten av mai i år.

Forhandlingene har vært vanskelige, og EFTA må erkjenne at dersom vi skal komme til enighet, må ambisjonsnivået reduseres.

Malaysia

Syvende runde i forhandlingene mellom EFTA og Malaysia fant sted i forrige uke.

Inntrykket vårt er at ferdigstillelsen av TPP-avtalen gir Malaysia et godt grunnlag for å sluttføre forhandlingene med EFTA.

Det ligger allerede an til et godt resultat, med blant annet forutsigbare vilkår for handel med tjenester og frihandel for viktige norske eksportvarer.

Vietnam

EFTA har til nå avholdt 13. forhandlingsrunder – siste runde fant sted i Hanoi i oktober.

Parallelt har Vietnam forhandlet TPP-avtalen og en frihandelsavtale med EU. EFTA ønsker i forhandlingene like gode betingelser som EU for industrivarer, men har utfordringer knyttet til hva vi kan tilby Vietnam på landbrukssiden.

Dette vanskeliggjør forhandlingene, men vi har fremdeles tro på at vi kommer frem til en god avtale til slutt.

Oppdatering av avtaler

Vi ser en tydelig utvikling med økt behov for å modernisere våre gamle frihandelsavtaler for å tilpasse dem dagens økonomiske realiteter.

EFTA har allerede startet forhandlinger med Mexico, Tyrkia og Chile, og er i konsultasjoner med Canada og Den sørafrikanske tollunion om å modernisere frihandelsavtalene med dem.

EFTA møtte tidlig i mai i år Mexico for et første forhandlingsmøte med sikte på å modernisere avtalen fra 2001. Dette skjer samtidig med at EU og Mexico vil starte forhandlinger om en oppdatering av sin avtale. Norge har betydeligeinteresser i Mexico og vår eksport av tjenester til Mexico er større enn vareeksporten dit. Det er derfor særlig viktig å videreutvikle avtalen på områdene tjenester og investeringer.

Et første møte er også avholdt med Canada, som er blant Norges viktigste handelspartnere. Også her har bestemmelser om tjenester og investeringer høy prioritet, ettersom dette helt mangler i den eksisterende frihandelsavtalen. At Canada har tiltrådt TPP og nylig har fremforhandlet en bred avtale med EU – CETA[4] – gjør det enda viktigere med en oppdatering av vår avtale med Canada.

EFTA og Tyrkia har siden høsten 2014 forhandlet om å oppdatere avtalen fra 1992. Tyrkia stiller meget vanskelige krav på områdene veitransporttjenester og pasientmobilitet. Dette har bidratt til at prosessen har trukket ut, og det er uvisst når forhandlingene kan avsluttes.

Frihandelsavtalen med Chile er gammel og vi ønsker å oppdatere avtalen. Det er for eksempel i dagens avtale ikke tollreduksjon for fiskevaksiner, som utgjør ca 15% av Norges eksport til landet. Norge ønsker derfor en forbedring av bestemmelsene om varer, og vil arbeide for å få inkludert dette. EFTA og Chile har avtalt å møtes i løpet av kommende høst.

Veien videre

ASEAN

ASEAN representerer et betydelig marked for Norge, og EFTAs ministre er enige om at vi skal fortsette arbeidet med å utvikle frihandelsrelasjonene i Asia, inkludert gjennom kontakter med ASEAN.

At EFTA nå har signert en frihandelsavtale med nok et ASEAN-land[5], Filippinene, tar oss et viktig skritt i retning av en tettere relasjon til ASEAN.

Japan

Når det gjelder Japan, så deltar Japan i TPP[6] og er nå i forhandlinger om en frihandelsavtale med EU. Innen overskuelig fremtid kan derfor bedrifter i viktige konkurrentland få bedre markedsadgang i Japan enn hva norske bedrifter får.

Sveits har en bilateral avtale med Japan, men Japan har hittil ikke vært klare til å innlede forhandlinger med Norge.

Samtidig er Japan et viktig marked for Norge, ikke minst for norske eksportører av fisk. Vi fører derfor en tett dialog med Japan, med en målsetting om å kunne innlede forhandlinger om en frihandelsavtale så snart som mulig.

Mercosur

Mercosur[7], og særlig Brasil, er svært interessant for EFTA. Dette er store markeder med høye tollsatser, og en frihandelsavtale ville gi oss store fordeler. Samtidig må vi erkjenne at landbruk vil bli vanskelig, siden Mercosur er stor eksportør av kjøtt og korn. 

På den bakgrunn er det gledelig at UD, under et besøk til Argentina i mai, mottok signaler om at Mercosur kan være klare til ta dialogen om en forhandlingsprosess ett steg videre. Spørsmålet ble drøftet i et møte mellom EFTA og Mercosur i Montevideo denne uken.

Møtet var positivt, og EFTA og Mercosur ble enige om å utarbeide et "scoping paper" før sommeren med sikte på fremtidige forhandlinger.

 Ecuador

EFTA og Ecuador undertegnet i 2015 en samarbeidserklæring med sikte på forhandlinger om en frihandelsavtale.

Det er avtalt at forhandlinger skal igangsettes. Norge har ikke handel med Ecuador av betydning, men Ecuador har en frihandelsavtale med EU, og de øvrige EFTA-landene ønsker å prioritere forhandlinger med Ecuador.

Afrika/EAC

Norge og EFTA ønsker å utvikle det økonomiske samarbeidet med land i Afrika.

Handelen mellom Norge og Det østafrikanske fellesskap[8] (EAC) er voksende og på sikt kan dette markedet være interessant.

Vi jobber med å få ferdigstilt en samarbeidserklæring mellom EFTA og EAC, noe som vil styrke handelsforbindelsene og forhåpentligvis legge til rette for en frihandelsavtale.

TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership

Trettende runde i TTIP-forhandlingene mellom EU og USA fant sted i New York 25.-29. april.

Vi vet ikke enda om det verken vil bli mulig eller ønskelig for Norge å slutte seg til TTIP. Det er også for tidlig å ta stilling til om Norge bør forhandle en egen avtale med USA, enten alene eller sammen med EFTA. På lang sikt er viktig å finne en løsning som sikrer norske interesser og størst mulig samlet norsk verdiskaping.

Regjeringen ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag i saken og henter derfor inn en ekstern utredning av konsekvenser for Norge av TTIP og ulike veivalg. Oppdraget er gitt til Norsk Utenriskpolitisk Institutt (NUPI), og det tas sikte på at rapporten er klar i høst. 

Vi håper utredningen vil bidra til en faktabasert debatt om TTIP og Norge, og til at regjeringen har et best mulig beslutningsgrunnlag for hvordan Norge bør forholde seg til en framtidig TTIP-avtale.

Bilaterale investeringsavtaler 

Når det gjelder bilaterale investeringsavtaler er det viktig for oss å finne en løsning som ivaretar næringslivets behov på en god måte, uten at avtalene begrenser statens legitime rett til å regulere.

Investor-stat tvisteløsning (ISDS) er sentralt i investeringsavtaler.

I Norge har et utkast til modell for investeringsavtaler vært på høring. Høringen ble avsluttet i september i fjor. Vi går nå grundig gjennom innkomne høringsinnspill, samtidig som vi vurderer modellen opp mot den internasjonale utviklingen på området.

Når dette arbeidet er avsluttet vil regjeringen ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler, basert på utkastet til modellavtale med eventuelle endringer.