Differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet endres

EFTAs overvåkningsorgan ESA har i brev av 15. oktober informert norske myndigheter om dommen fra EFTA-domstolen. Saken gjelder statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet som på visse vilkår kan benytte lavere avgiftssats enn satsen i den sonen foretaket er registrert. Ambulerende virksomhet er foretak som utfører arbeid andre steder enn der foretaket er registrert, blant annet bygg, anlegg, transport og arbeidsutleie. Dommen viser til at ESAs undersøkelser av denne særregelen om redusert arbeidsgiveravgiftssats for ambulerende virksomhet ikke var tilstrekkelige. Godkjenningen for denne delen av ordningen må derfor oppheves.

Dommen tar ikke stilling til om særregelen er lovlig eller ikke. Under rettssaken hevdet ESA, med støtte fra Europakommisjonen og Norge, at regelen er lovlig. Etter EØS-avtalen er Norge likevel forpliktet til ikke å utbetale statsstøtte før støtten er godkjent etter ESAs nye undersøkelser.

ESA har nå satt i gang en ny undersøkelse av om støtten etter særregelen som åpner for at ambulerende virksomhet kan benytte lavere sats enn i registreringssonen, er i samsvar med EØS-avtalen. Den lavere satsen kan benyttes når den ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeid i en sone med lavere sats. Mens disse undersøkelsene pågår har Norge plikt til å stanse tildeling av støtte etter denne bestemmelsen.

Særregelen som ESA undersøker er en del av Stortingets årlige vedtak om avgifter til folketrygden. Særregelen inngår også i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, som ble lagt fram 7. oktober. For å overholde Norges forpliktelser etter EØS-avtalen vil Regjeringen om kort tid legge fram et forslag til endring av forslaget som ble lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2016. Etter det nye forslaget kan ikke ambulerende virksomheter i 2016 benytte lavere avgiftssats enn den som gjelder der virksomheten er registrert i Enhetsregisteret.

Når hoveddelen av det ambulerende arbeidet utføres i en sone med høyere avgiftssats enn i registeringssonen, videreføres plikten til å bruke denne høyere satsen uendret. Dette er nødvendig for å unngå tilpasninger i strid med formålet med ordningen.