Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsbudsjettet 2021:

317 millioner kroner til digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen skal svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor, og gir derfor digitaliseringen i helse- og omsorgstjenesten et historisk løft. Regjeringen foreslår å bevilge 189 millioner kroner til investeringer i nasjonale samhandlingsløsninger. Samtidig foreslår regjeringen å bevilge 93 millioner kroner til realiseringen av felles kommunal journalløsning. I tillegg styrkes helsedatasatsingen med 35 millioner kroner.

At informasjon er tilgjengelig for helsepersonell og følger pasienten, er en forutsetning for å kunne tilby helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2021 å styrke de nasjonale samhandlingsløsningene kjernejournal, helsenorge.no og e-resept med 189 millioner kroner. Dette er første ledd i en fireårig satsing på samhandlingsløsninger.

Felles kommunal journalløsning

– Helse- og omsorgstjenesten i kommunene trenger et digitalt løft. Før sommeren signerte 185 av 291 kommuner en erklæring med en intensjon om å delta i det videre arbeidet med å realisere felles kommunal journalløsning, også kjent som Akson. Dette er et sterkt signal, og regjeringen foreslår derfor å bevilge 93 millioner kroner til arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Kommuner har fremholdt at det haster å få på plass bedre journal- og samhandlingsløsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kravene til pasientsikkerhet, kvalitet og god ressursutnyttelse vil øke de kommende årene, og da trenger tjenesten gode og moderne journalløsninger. Det vil komme både pasienter og helsepersonell til gode.

– Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommune og stat. Staten vil bidra med betydelig delfinansiering, kompetanse og personell i det videre arbeidet. Hovedansvaret for prosjektet vil ligge hos kommunene, sier Høie.

Han understreker at næringslivet må kobles tett på i det videre arbeidet, slik at kommunene får god kunnskap om og forståelse for hvilke muligheter som ligger i markedet.

Viktig skritt

I 2021 skal det investeres i grunndataregister for personell og virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste, tillitstjenester som gir trygghet for at sensitiv informasjon kun deles av helsepersonell med tjenestlig behov, og nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar. Dette vil legge grunnlaget for dokument- og datadeling i helse- og omsorgssektoren.

– Dette er et viktig skritt i arbeidet for å sikre helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og for at innbyggerne skal oppleve en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste, påpeker Høie.

– Vi vil også fortsette å prioritere pasientens legemiddelliste og planlegger å starte utprøving i Helse Vest og Bergen kommune neste år, sier Høie.

Regjeringen forslår videre å øke bevilgningen til helseanalyseplattformen med 35 millioner kroner til totalt 235 millioner kroner. Regjeringen vil også fortsette å bistå kommunene i å innføre velferdsteknologi og støtte helse- og omsorgssektorens arbeid knyttet til modernisering av Folkeregisteret.

  • Akson er en felles kommunal journalløsning.
  • Akson skal sikre at helsepersonell har god tilgang til informasjon om pasienten, og at pasienten har god tilgang til informasjon om egen helse og behandling.
  • Pasienten slipper å gjenta historien sin til hver eneste behandler fordi det er én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunegrenser.
  • I dag har hver kommune sitt journalsystem, og det er gjerne flere systemer innen én kommune som ikke snakker sammen.
  • 186 av 291 aktuelle kommuner har signalisert at de ønske å være med i Akson-arbeidet.
  • Helse Midt-Norge er allerede i ferd med å innføre ett felles pasientjournalsystem (Helseplattformen) for spesialisthelsetjenesten og kommuner og blir derfor ikke omfattet av Akson. Akson og Helseplattformen vil samhandle gjennom en nasjonal samhandlingsløsning.
  • Investeringskostnaden for felles kommunal journalløsning er estimert til 9 milliarder kroner. 4 milliarder kroner av dette er lokale innføringskostader, blant annet til opplæring av helsepersonell i kommunene.
  • Felles kommunal journalløsning innebærer en stegvis utvikling av fremtidens journalplattform og etableres gradvis i dialog med markedet. Det skal legges til rette for innovasjon og næringsutvikling.
  • Fra 2021 skal det videre arbeidet med å realisere felles kommunal journalløsning ledes av foregangskommuner og KS med bistand fra staten. Staten skal bidra med delfinansiering, kompetanse og personell for å understøtte dette arbeidet.