Diskuterte EØS-midlenes bidrag til forskning, utdanning og innovasjon i Europa

– I en tid med store endringer i Europa kan EØS-midler til forskning, innovasjon og utdanning spille en viktig rolle for å løse de utfordringene vi står overfor, sa statssekretær Bjørn Haugstad under et arrangement om EØS-midlene i Brussel 27. november.

"
Statssekretær Bjørn Haugstad innledet arrangementet i Norges Hus 27. november. Foto: Margrete Løbben Hanssen, EU-delegasjonen

Over 100 deltakere var samlet i Norges Hus i Brussel til seminaret «Research, Education and Innovation: Building Excellence – Enabling Widening with the EEA and Norway Grants» – arrangert av Norges delegasjon til EU, Kunnskapskontoret og sekretariatet for EØS-midlene (FMO).

Se video om EØS-midlene her.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, innledet ved å peke på utfordringene som Europa står overfor, og hvordan EØS-midlene sammen med EUs framtidige rammeprogrammer for forskning, innovasjon og utdanning er viktig for å møte disse utfordringene.

– Europakommisjonen er nå midt i arbeidet med å utrede prioritetene for de framtidige rammeprogrammene. Bakteppet for disse utredningene er endringer og utfordringer i Europa; for eksempel klimaendringer, en aldrende befolkning og økende velferdsforskjeller mellom europeiske land, fortalte Haugstad.

"
I to separate paneldebatter ble det diskutert synergi i EØS-midlene, og mellom EØS-midlene og framtidige EU-programmer. Foto: Margrete Løbben Hanssen, EU-delegasjonen

Seminaret handlet blant annet om hvordan Norge og de øvrige EØS/EFTA-landene støtter opp om forskning, utdanning og innovasjon gjennom EØS-midlene, og hvordan man kan oppnå bedre synergi mellom EØS-midlene og EUs programmer.

Les mer: Utforsk EØS-midlene

Formålet med EØS-midlene er for det første å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Et annet mål er å styrke samarbeidet mellom aktører i ulike europeiske land, og mellom giverlandene og mottakerlandene.

Haugstad poengterte at investering i forskning, utdanning og innovasjon bidrar til dette.

– Investering i disse feltene er grunnlaget for en konkurransedyktig økonomi, og de må ses i sammenheng. Vi må skape fremragende forskning, innovasjon og utdanning i hele Europa, for å gi alle like muligheter. Jeg mener EØS-midlene er et av de viktigste verktøyene for å oppnå dette, sa Haugstad.

Suksesshistoriene

Gjennom EØS-midlene støttes blant annet felles forskningsprosjekter mellom giverlandene – Norge, Island og Liechtenstein – og forskere i 12 av de nyeste EU-medlemslandene. En uavhengig rapport har vist at det gir gode resultater. Noen av suksesshistoriene ble presentert i løpet av seminaret 27. november – med eksempler fra prosjekter i Latvia, Bulgaria og Romania.

"
Den rumenske forskeren Ioan-Costin Popescu delte sin suksesshistorie med de oppmøtte i Norges Hus. Foto: Margrete Løbben Hanssen, EU-delegasjonen

Les mer: Rapid Assessment – citizen’s summary

– EØS-midlene har hatt en rekke positive effekter i Romania. Spesielt innenfor forskning, hvor vi har dannet et sterkt konsortium spesialisert i å produsere vaksiner. Gjennom våre partnere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) møtte vi andre forskere og sendte noen søknader til Horisont 2020, forteller den rumenske forskeren Ioan-Costin Popescu.

Rapporten som ble gjennomført av Coffey International Ltd. viser at deltakerne i programmer sponset gjennom EØS-midlene også opplever god kompetanse- og ferdighetsutvikling, og økt bevissthet om hvordan man kan søke om ytterligere økonomisk støtte.

Vil skape synergier

Hvordan man kan skape synergier var et viktig tema under seminaret. Den første paneldebatten fokuserte på hvordan flere koblinger kan skapes mellom forskning, innovasjon og utdanning i programmene under EØS-midlene. Deltakerne i den andre paneldebatten diskuterte hva slags synergier som kan skapes mellom den neste generasjonen av EU-programmer (FP9 og Erasmus+) og EØS-midlene.

– EØS-midlene er en mulighet til å teste internasjonale prosjektideer. Det resulterer i en plattform for senere søknader til et bredere europeisk samarbeid. I en tid med store endringer i Europa, og hvor nye utfordringer skaper ny usikkerhet, gir EØS-midlene en mulighet til å bygge sterkere nasjonale forskningssystemer og skape tillit mellom europeiske kolleger, sa Haugstad.

"
Kvinnene var godt representert i panelet da Europakommisjonens Sumathi Subramaniam tok ordet. Foto: Line Haugland, EU-delegasjonen

Paneldebattene inkluderte deltakere fra Europakommisjonen, mottakerland og norske partnere som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SiU. Sumathi Subramaniam fra Kommisjonens DG EAC presenterte sitt syn på hvordan man kan få til bedre sammenhenger mellom forskning, utdanning og innovasjon i EØS-midlene.

– De tre områdene er som separate økosystemer, og det trengs en menneskelig faktor for å knytte dem sammen. Personer med evne til å identifisere hva som foregår i et økosystem, må så bringe det over til et annet økosystem, sa Subramaniam.

Direktør for Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, oppsummerte arrangementet slik:

– Det handler om å investere i menneskelig kapital. Det er de samme personene vil lærer opp som blir gode forskere og innovatører. Og det er først og fremst de som jobber i de ulike prosjektene som kan bidra til å skape synergiene mellom utdanning, forskning og innovasjon. Programoperatørene må konsentrere seg om å fjerne hindringer for mobilitet og synergier mellom de ulike programmene, konkluderte Røttingen.

"
Direktør for Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, oppsummerte og konkluderte arrangementet på entusiastisk vis. Foto: Margrete Løbben Hanssen, EU-delegasjonen