Historisk arkiv

Diskuterte EUs økonomiske fremtid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Finansiell stabilitet og reform av det økonomiske samarbeidet var hovedsakene da EUs finansministere møttes i Brussel 14. og 15. februar. Finansrådene Kari Anita Syverud og Tor Lande rapporterer.

EUs finansministere var i Brussel 14. og 15. februar for å diskutere finansielle og økonomiske saker i EU. Det ble avholdt møter i Eurogruppen, som består av finansministere fra eurolandene, samt i Ecofin som er rådet for finansministere i de 27 EU-landene.

Trygging av finansiell stabilitet
Eurogruppen diskuterte tiltak for å sikre finansiell stabilitet i euroområdet, herunder det fransk-tyske initiativet for å skape en ”konkurranseevnepakt”. Etter møtet i Eurogruppen var det et eget møte om utformingen av den nye finansieringsmekanismen (ESM) som skal avløse de midlertidige finansieringsordningene for euroland med betalingsproblemer i 2013. Møtet var åpent for alle medlemsland, selv om det i utgangspunktet kun vil være euroland som finansierer ordningen. Den eneste konkrete beslutningen som kom ut av møtet var at fondet skal være like stort som dagens to midlertidige ordninger til sammen: 500 mrd. euro. Jean-Claude Juncker svarte på pressekonferansen bekreftende på at fondet måtte ha en ”effektiv lånekapasitet” som var i nærheten av dette beløpet, men det ble ikke sagt noe om hvordan mekanismen skal finansieres eller hvordan lånekapasiteten skal kunne økes. Foruten størrelsen på fondet operer man etter prinsippet om at ”ingenting er vedtatt før alt er vedtatt”. Det vil si at utformingen og finansieringen av fondet knyttes opp mot den omfattende tiltakspakken som Herman van Rompuy har fått i oppgave å få til enighet fram mot vårtoppmøtet 24. - 25. mars.

Underskuddsprosedyrer og reformprogram
Det ungarske formannskapet la fram en rapport om status for Rådets arbeid med de seks lovforslagene om økonomisk styring som ble lagt fram fra Kommisjonen i september i 2010. Forhandlingene foregår i en midlertidig rådsarbeidsgruppe bestående av finansrådene fra de permanente representasjonene samt representanter fra finansdepartementene i medlemsstatene. Det tas sikte på at en felles tilnærming i Rådet skal kunne vedtas på Ecofin 15. mars, før stats- og regjeringslederne diskuterer forslaget på Det europeiske råd (DER) 24. - 25. mars. Deretter innleder formannskapet forhandlinger med Europaparlamentet med sikte på at forslagene kan vedtas før sommeren 2011.

Det var liten framdrift på selve møtet. Man kom kun til enighet om ett av mange utestående punkter hvordan uventede inntekter skal hensyntas i underskuddsprosedyrer. Italia og Hellas ønsker ikke å godta den banen for gjeldsreduksjon som Kommisjonen har foreslått. Italia mener for eksempel at man ved kalkulering av banen for gjeldsreduksjon må ta hensyn også til risikoen ved privat gjeld. I tillegg er man ikke enige om hva inntekter som oppstår fra bøtelegging av land som bryter reglene skal benyttes til.

Diskusjonene om de seks lovforslagene henger nøye sammen med diskusjonene om en ”konkurranseevnepakt”, siden de forslagene som er lagt fram fra Tysklands side i stor grad allerede ligger inne i lovforslagene og det nå gjelder å få en politisk enighet om den delen av pakken som baserer seg på artikkel 136 om økonomisk samarbeid mellom de landene som har innført euro.

I tillegg godkjente ministrene Kommisjonens positive vurdering av tiltak under underskuddsprosedyren mot Kypros og Finland siden juli i fjor. Alle medlemsland med unntak av Estland, Luxembourg og Sverige er nå underlagt underskuddsprosedyre.

Direktiv om informasjonsutveksling vedtatt
På bakgrunn av politisk enighet oppnådd på Ecofin 7. desember, vedtok Rådet 15. februar et nytt direktiv på dette området. Direktivet vil snart bli offentliggjort i Official Journal. Direktivet vurderes som et viktig middel i kampen mot profesjonell skattesvindel og avløser Rådets direktiv 77/799/EF. Direktivet sikrer at OECDs standard for utveksling av informasjon etter anmodning mellom skattemyndigheter implementeres i EU, og hindrer medlemsland å nekte utveksling fordi opplysningene finnes i en bank og andre finansinstitusjoner. Direktivet gjelder 8 typer av inntekt og fastsetter en gradvis overgang til automatisk informasjonsutveksling. For fem av kategoriene vil dette gjelde fra 2015 og fra 1.juli 2017 skal Kommisjonen avgi en rapport, hvor det kan foreslås utvidelse til de resterende tre kategoriene. Medlemslandene må implementere direktivet fra 1.januar 2013.

Ikke enighet om sparedirektivet
Når det gjelder revisjon av sparedirektivet Rådets direktiv 2002/48/EF, lyktes det heller ikke denne gang å oppnå enighet. Revisjonen som skal gjøre informasjonsutveksling om renteinntekter mellom medlemsland enklere, blokkeres stadig av Luxembourg og Østerrike. Disse landene fastholder at de ikke ønsker dette direktivet før de har sikkerhet for at tredjeland, særlig Sveits, tilbyr samme løsninger. Disse to landene viser også til de pågående bilaterale skatteavtaleforhandlinger som Storbritannia og Tyskland fører med Sveits. Det antas at disse forhandlingene kan trekke ut til sommeren 2011. Før resultatet av disse er kjent ønsker ikke Luxembourg og Østerrike å stemme for revisjonen av sparedirektivet.

Belgier til direksjonen i ESB
Belgieren Peter Praet ble valgt til nytt medlem i direksjonen i Den europeiske sentralbanken (ESB). Praet kommer fra jobben som direktør i Den belgiske sentralbanken (NBB) og erstatter østerrikske Gertrude Tumpel-Gugerell som går av i mai. Medlemmene i direksjonen oppnevnes for en periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning. Direksjonen har ansvar for den daglige driften av ESB og for å gjennomføre pengepolitiske beslutninger. Direksjonen og sentralbanksjefene i eurolandene utgjør hovedstyret i ESB, som fatter alle pengepolitiske beslutninger i EU.