Diskuterte forskningssamarbeid mellom Norge og EU

Av Andreas Høglund/EU-delegasjonen

Fremtidsperspektiver på europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og hvordan forskningssamarbeidet mellom EU og Norge kan styrkes var tema da Forskningsrådet og EU-delegasjonen inviterte til en konferanse om europeisk forskning og innovasjon i Brussel.

Fra venstre: Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet, Robert-Jan Smits, generaldirektør for forskning og utdanning i Europakommisjonen, administrerende direktør Arvid Hallén og internasjonal direktør Kristin Danielsen i Forskningsrådet.
Fra venstre: Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet, Robert-Jan Smits, generaldirektør for forskning og utdanning i Europakommisjonen, administrerende direktør Arvid Hallén og internasjonal direktør Kristin Danielsen i Forskningsrådet. Foto: Hilde Totland Harket/Forskningsrådet

Sentrale aktører innenfor norsk og europeisk forskning hadde tatt turen til Norges Hus for å høre blant annet Europakommisjonens generaldirektør for forskning og utdanning, Robert-Jan Smits.

–Norge og EU står overfor de samme utfordringene og er derfor tjent med et tett samarbeid. Overgangen til et bærekraftig samfunn kan kun løses med en satsning på forskning og innovasjon. Her er Norge en utmerket partner som aktiv deltaker i EUs forskningsprogram, sa Smits.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet understreket at vi må fokusere på forskning og innovasjon og internasjonalt samarbeid for å kunne møte de store og globale samfunnsutfordringene som fattigdomsbekjempelse, energisikkerhet og klimaendringer, og for å styrke konkurranseevne og verdiskaping. Derfor har Norge som mål å øke FoU-investeringene til tre prosent av BNP innen 2030, og de offentlige bevilgningene til en prosent av BNP innen 2020.

Haugstad viste til Norges langtidsplan for forskning og høyere utdanning som angir prioriteringer i et langsiktig perspektiv, og til de ambisiøse målene i Norges strategi for samarbeid med EU om forskning og innovasjon. Han varslet at Norge vil være mer aktiv når det gjelder arbeidet med å sette prioriteringer i EU-forskningen. 

Betydningen av Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forskning- og innovasjonsprogram, og er et helt sentralt referansepunkt for europeisk samarbeid om forskning og innovasjon. Norge deltar på lik linje med EU-land. Norske aktører kan søke om midler for å finansiere sine forskningsprosjekter som ofte involverer samarbeid med en eller flere europeiske aktører. Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, påpekte betydningen av Horisont 2020.

–Norge er svært aktiv i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Vi er særlig involvert i forskning relatert til petroleumsteknologi, marinteknologi, fornybar energi og klima. Dette er viktige satsingsområder hvor Norge og EU er aktive samarbeidspartnere, sa Hallén.

Generaldirektør Robert-Jan Smits viet ut perspektivet, og trakk frem tre områder som nå er i fokus i EU: Bedre rammebetingelser for forskning og innovasjon i Europa, styrkede investeringer og internasjonalt samarbeid. Helt sentralt står utviklingen av et europeisk forskningsområde og et nytt fond i EU for strategiske investeringer, også i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Han understreket at Kommisjonen nå vil rette seg mer inn mot internasjonalt samarbeid etter en periode med store interne utfordringer.

Energiforskning i fokus

Konferansen hadde et særlig fokus på energi, og Europakommisjonens forslag om en energiunion ble viet mye oppmerksomhet. Energi er et sentralt samarbeidsområde mellom Norge og EU, der Norge er en viktig bidragsyter til levering av energi til EU. Norsk energiforskning på petroleumsteknologi, fornybar energi og energieffektivisering er verdensledende og av stor interesse.

Statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og energidepartementet la vekt på at Norge og EU skal kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Forskning er nødvendig, kun gjennom teknologisk utvikling vil vi klare å realisere klimamålet, sa Fostervold.

Marie Bysveen fra forskningsstiftelsen SINTEF fortalte om sitt arbeid med karbonfangst og –lagring (CCS), og hvordan dette kan bli en viktig del av Energiunionen. -Europa med Norge i spissen har kommet langt i CCS

–teknologi og har potensiale til å lagre store mengder CO2 i bakken eller i havet. Nordsjøen er ideell for karbonlagring, fortalte Bysveen.

Norway Day i Brussel

Konferansen på Norges Hus var et ledd i Forskningsrådets arbeid med å etablere en ny møteplass, Norway Day, i Brussel for å gjøre norsk forskning og innovasjon mer synlig samt legge til rette for dialog og nettverksbygging. I tillegg ble tiårsjubileet til Forskningsrådets kontor i Brussel behørig markert.

Mer informasjon:

Les mer om Norges forskningssamarbeid med EU her.

Les mer om Norges energisamarbeid med EU her.