Diskuterte kommersielle ringvirkninger av forskning

Av Ingvild Jacobsen, EU-delegasjonen

Hvordan kan Europas investeringer i forskning skape jobber og økonomisk vekst? Dette ble diskutert på en konferanse på Norges Hus i Brussel i forrige uke. Det norske oppstartselskapet Tind Technologies fortalte om sitt samarbeid med CERN.

Alexander Nietzold fra Tind Technologies (midten) i samtale med Hannu Seristö (t.v.) fra Aalto universtiet og Jonathan Wareham fra ESADE under konferansen om forskningsinfrastruktur og innovasjon på Norges Hus i Brussel. Foto: Julie Johnsen
Alexander Nietzold fra Tind Technologies (midten) i samtale med Hannu Seristö (t.v.) fra Aalto universtiet og Jonathan Wareham fra ESADE under konferansen om forskningsinfrastruktur og innovasjon på Norges Hus i Brussel. Foto: Julie Johnsen Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen

Konferansen ble arrangert av innovasjonsnettverket Science Business i samarbeid med Norges delegasjon til EU. Hvordan forskning og næringsliv kan kobles bedre er en aktuell problemstilling både i Norge og EU. At interessen for temaet er til stede, illustrerte den fullsatte salen av aktører fra akademia, forskning, privat næringsliv og europeisk forvaltning.

Samarbeid mellom forskning og næringsliv samt økt entreprenørvirksomhet er viktig for innovasjon, vekst og sysselsetting, og har derfor stor oppmerksomhet i et Europa med store utfordringer på området. På konferansen ble det særlig satt fokus på de økonomiske ringvirkningene av forskning, og da særlig hva virkningen av store forskningsinfrastrukturer kan være ut over viktige bidrag til ny innsikt og kunnskapsutvikling.

Konkret norsk eksempel

Norske Alexander Nietzold og hans team i selskapet Tind Technologies er et konkret eksempel på hvordan vitenskapelige teknologier kan utvikles til et attraktivt produkt for markedet. I 2012 dro Nietzold sammen med medstudenter fra Entreprenørskolen ved NTNU til kjerneforskningssenteret CERN i Genève for å lære mer om og undersøke om det skjulte seg en forretningsidé i forskningsinstituttets programvare for lagring av omfattende mengder data.

CERN fant forretningsplanen deres så interessant at de for første gang i historien nå lar et kommersielt selskap videreutvikle og markedsføre sin egen programvare for store datamelgder, en såkalt spin-off.

 – Tind tilbyr en søkbar plattform som lagrer data både fra CERN og ellers i et uavhengig format, slik at man tar vare på informasjon i filtyper som kanskje ikke kan leses i fremtiden. Dette er verdifullt for universiteter, selskaper og andre institusjoner som sitter på store mengder dokumenter og publikasjoner, forteller Alexander Nietzold.

At Tind og CERN har hatt suksess i sitt samarbeid bekreftes langt på vei av at FN en en av selskapets nyeste kunder.

Eierskap til produktet

Under konferansen i Brussel understreket Henry Chesbrough, professor ved Haas School of Business ved universitetet Berkeley i California, at hvis private aktører skal ha insentiv til å investere i ny forskning, må det nødvendigvis innebære en form for eierskap til det utviklede produktet.

Chesbrough er mannen som har fått æren for å etablere begrepet "Open Innovation” gjennom sin bok med samme navn fra 2003. Hovedessensen i begrepet er at selskaper kan og bør bruke ideer og teknologi de har utviklet eksternt så vel som internt for å lykkes i et marked preget av høy konkurranse. 

I Tinds samarbeid med CERN har ikke forskningssenteret noen eierandel i den aktuelle programvaren, men mottar en andel av salgsinntektene. 

- Forskningsinstitusjoner som CERN mottar salgsinntekter uten å ta den samme risikoen ved å investere som entreprenøren. En mulighet for videre utvikling er at forskningsinstitusjonene eller deres ansatte kan være aksjonærer, dermed skaper man flere insentiver for forskningsmiljøet å tenke innovasjon i samarbeid med næringslivet, sier Nietzold.

Antonio Di Giulio (Generealdirektoratet for forskning og innovasjon), Lambert van Nistelrooij (MEP, Europaparlamentet), Patricia Reilly (Europakommisjonen) og Shiva Dustdar (EIB) under den avsluttende paneldiskusjonen. Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen
Antonio Di Giulio (Generealdirektoratet for forskning og innovasjon), Lambert van Nistelrooij (MEP, Europaparlamentet), Patricia Reilly (Europakommisjonen) og Shiva Dustdar (EIB) under den avsluttende paneldiskusjonen. Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen

EUs rolle

Rollen til Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) kan potensielt bli viktigere i EUs policymiks i tiden fremover. Shiva Dustdar, leder for Research, Development and Innovation Advisory Services i EIB, sa på konferansen at banken kan bygge bro mellom forskere og kapitalinvestorer i rollen som rådgiver og sikkerhetsnett, og slik oppmuntre til investeringer fra næringslivet.

Patricia Reilly i kabinettet til Tibor Navracsics, kommissær for utdanning, ungdom, kultur og sport, fremhevet at usikkerhet rundt EUs regelverk på området ikke er tilstrekkelig attraktivt for potensielle investorer og etterlyste en klarere struktur og bedre reguleringer.

 – Næringslivet trenger å vite hvordan morgendagens spilleregler vil se ut, poengterte Reilly.

Risikoavlastning

Kommisjonens forslag om et nytt, strategisk investeringsfond – EFSI - innebærer at EU-midler og EIB vil fungere som en risikoavlastning for å bidra til at kapital fra private aktører investeres i prosjekter av betydning for realøkonomien.

 – Hvor mye som vil bli investert i forskningsprosjekter gjenstår å se, men forskningsinfrastrukturer er en aktuell aktivitet, sier forskningsråd Erik Yssen ved EU-delegasjonen.  

 – Må tørre å være kommersielle

På konferansen ble et nytt initiativ presentert, det såkalte ATTRACT-initiativet. Dette er et pan-europeisk samarbeid mellom EU, forskningsinstitusjoner, universiteter, næringsliv og investorer. Målet er å jobbe sammen med forskere, studenter, entreprenører og investorer for å utvikle nye tjenester og produkter samt tiltrekke seg investeringer.

 – Studenter er ofte de mest vågale og tør å gjøre risikofylte investeringer i ny teknologi, så jeg håper ATTRACT-initiativet kan bidra til det, sier Alexander Nietzold.

Han mener man må tørre å tenke kommersielt – også i forskningsmiljøer.

 – Det var flere gode poenger under konferansen. Jeg syntes særlig det var interessant å høre om hvordan stillingsprosenten til forskere ved Berkeley-universitetet i California tillater dem å bruke 20 prosent av arbeidstiden sin utenfor akademia. Det skaper muligheter for engasjement også i prosjekter i næringslivet.

Mer informasjon:

Konferansen ble send direkte via nett-tv og kan sees i opptak her (fire video-klipp)

 Les om Norges samarbeid med EU innen forskning