Historisk arkiv

Diskuterte langtidsbudsjett og fiskeripolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Februarsesjonen i Europaparlamentet ble i hovedsak preget av diskusjon rundt EUs neste langtidsbudsjett og reform av EUs fiskeripolitikk. Ambassaderåd Inge Thygesen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Hovedsak under sesjonen i Strasbourg 4.-7. februar var diskusjonen rundt EUs neste langtidsbudsjett (MFF). Dette kom i forgrunnen både under seansen med Frankrikes president Francois Hollande og under debatten om forberedelsene til det kommende toppmøtet i Brussel. 

Hollande om Europas fremtid
Talen til Frankrikes president Francois Hollande inneholdt få nye konkrete elementer og var først og fremst en anledning for presidenten til å vise seg for Europaparlamentet som en overbevist europeer. I sitt tilsvar til Storbritannias statsminister David Cameron valgte Hollande, ikke overraskende, å legge vekt på at Europa er mer enn bare et marked, og at man må fylle samarbeidet med konkret innhold og solidaritet mellom land og regioner. Han viste til Nobels fredspris som et uttrykk for dette og la til at Frankrike vil stille opp for disse verdiene og ideen om et felles Europa.

Han fremmet ideen om et «differensiert Europa», som motstykke til et «Europa i flere hastigheter» eller «Europa a la carte», men han gjorde ikke noe forsøk på å forklare forskjellene på disse begrepene. På tilsvarende måte talte Hollande varmt for alle gode og viktige formål under langtidsbudsjettet, og han gjorde det klart at han ikke vil kunne godta et resultat som ikke tar hensyn til vekstpakten og har en satsing på innovasjon og forsking.

Samtidig forsvarte han overføringene til EUs regional- og landbrukspolitikk, og han nektet å sette disse formålene opp mot hverandre. Det ble også lagt merke til at Hollande tok til orde for å reformere det internasjonale pengesystemet, under henvisning til problemene med stadige valutasvingninger.

Reform av EUs fiskeripolitikk
Fiskerikomiteens utkast til innstilling ble vedtatt med et klart flertall på 512 mot 137 stemmer. Innstillingen utgjør Europaparlamentets forhandlingsposisjon foran sluttbehandlingen av reformen og ambisjonen er å ferdigstille forhandlingene under det irske formannskapet i vår. Når det gjelder substansen i parlamentets innstilling har det vært en kamp mellom de “reformvennlige” og de “industrivennlige”, sistnevnte hovedsakelig franske og spanske MEPer i EEP-gruppen. Til slutt var det den førstnevnte gruppen som vant fram.

I avstemmingen var det knyttet størst spenning til to tema, hvordan parlamentet ville stille seg til spørsmålet om utkastforbud og til fastsettelse av kvoter etter MSY-prinsippet (maksimalt bærekraftig utnyttelse). Innstillingen endte opp med et utkastforbud, som skal innfases fra 2014 og fram til 2017. Når det gjelder MSY-prinsippet ble det vedtatt at en skal sikte på å forvalte bestander “above MSY-levels” og videre at en skal fastsette mål for fiskedødelighet før 2015 som skal nås senest innen 2020. Dersom EPs posisjon blir sluttresultat etter trilogforhandlingene vil dette begrense Rådets handlingsrom i de årlige kvotefastsettelsene.

Forberedelsene til møtet i Det europeiske råd 7. og 8. februar
Både Rådet (ved den irske europaminister Creighton) og kommisjonspresident Barroso gjorde sitt beste for å forsikre om at parlamentets rolle i vedtakelsen av langtidsbudsjettet (MFF) vil bli tatt alvorlig under diskusjonene under det kommende toppmøtet. For øvrig fokuserte særlig Barroso på handelsspørsmål, og arbeidet med ulike frihandelsavtaler (herunder med Canada, India, Japan og spesielt USA), noe som åpenbart kommer til å bli en prioritet de nærmeste månedene.

Fokus fra parlamentets side var imidlertid utelukkende rettet mot MFF, og budskapet til stats- og regjeringssjefene var at parlamentet ikke vil godta en hvilken som helst avtale. Fra flere hold, blant annet EPPs gruppeleder Joseph Daul, ble det uttrykt at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale», og det var et relativt unisont krav om en form for midtveisgjennomgang for å justere budsjettrammene, samt større grad av fleksibilitet mellom budsjettår og –poster, slik at man kan foreta omdisponeringer iht. endrede behov og forutsetninger. Dersom man ikke skulle klare å bli enige om en avtale om MFF vil man falle tilbake på årlige budsjettbehandlinger, med konsekvenser dette vil ha for manglende forutsigbarhet.

Besøk av Tunisias president
Det kan også nevnes at parlamentet hadde besøk av den tunisiske president Moncef Marzouki, som holdt en følelsesladet tale hvor han ba om fortsatt tillit til reformprosessen i kjølvannet av den arabiske våren. Besøket, og talen, ble imidlertid overskygget av det brutale attentatet mot en tunisisk opposisjonsleder tidligere samme dag.