Historisk arkiv

Diskuterte overvåking og kapitalkrav

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av finansråd Lars-Erik Østby

Overvåking av banksektoren og budsjetter, statsstøtte samt arbeidet for å innføre en finansavgift var blant temaene for diskusjon under ECOFIN-møtet 13. november. Finansråd Lars-Erik Østby rapporterer.

Overvåking av banksektoren og budsjetter, statsstøtte samt arbeidet for å innføre en finansavgift var blant temaene for diskusjon under ECOFIN-møtet 13. november. Finansråd Lars-Erik Østby rapporterer.

På den lange agendaen for ECOFIN-møtet, som er møteplassen for EUs økonomi- og finansministre, var det mest oppmerksomhet knyttet til den videre diskusjonen om etableringen av en overordnet tilsynsmyndighet, SSM (Single Supervisory Mechanism), for overvåkingen av banksektoren i EU, status for forhandlingene om kapitalkravene i banksektoren (CRD IV) og status for forhandlingene om ytterligere overvåking av budsjettpolitikken i landene.

Møtet ble også brukt til blant annet å gjennomgå status og videre prosess vedrørende en avgift på finanstransaksjoner, FTT (Financial Transaction Tax), samt Kommisjonens intensjon om å gjøre endringer i statsstøtteregelverket.

Overvåkning av banksektoren
Diskusjonen om etableringen av en overordnet tilsynsmyndighet (SSM) for banksektoren i Eurosonen og for øvrige EU-land som ønsker å ta del, fortsatte også på dette ECOFIN-møtet i en lang og omfattende debatt. Møtet i Det europeiske råd 18. – 19. oktober vedtok en ambisjon om å få på plass regelverket som etablerer Den europeiske sentralbanken (ESB) som overordnet tilsynsmyndighet innen 1. januar 2013. Systemet kan da være endelig på plass senest i 2014. Regelverket som etablerer denne funksjonen for Den europeiske sentralbanken, må vedtas enstemmig i Rådet etter konsultasjoner også med Europaparlamentet. Endringer i regelverket for Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA (European Banking Authority), som er en nødvendig konsekvens av dette, må vedtas med kvalifisert flertall i Rådet. Det kypriotiske formannskapet har en svært krevende ambisjon om å komme fram til en enighet i rådet allerede til ECOFIN-møtet 4. desember.

Det foreligger fremdeles ikke avklaringer om de grunnleggende spørsmålene knyttet til kompetansefordelingen mellom Den europeiske sentralbanken og de nasjonale tilsynene, omfanget av sentralbankens tilsynsfunksjon, medinnflytelsen for EU-landene som ikke inngår i valutaunionen og hvordan man skal sikre et hensiktsmessig skille mellom sentralbankens ulike roller.

Flere av EUs medlemsland utenfor eurosonen mener at kompromissforslagene omkring medinnflytelse som til nå foreligger, herunder opprettelse av en egen tilsynsmyndighet (Supervisory Board) ikke er tilstrekkelig, all den tid hovedstyret i Den europeiske sentralbanken likevel vil ha det avgjørende ordet. Sverige har også uttalt at hvis en ikke kommer lenger med dette nå, må man være villig til å gå den møysommelige veien med traktatendringer for å sikre innflytelsen og likebehandling for alle landene dersom Den europeiske sentralbanken skal være overordnet overvåkningsmyndighet.Tyskland har blant andre en interesse i at Den europeiske sentralbankens tilsynsfunksjon begrenses til nærmere definerte store banker som representerer systemrisiko, banker som er avhengig av offentlig støtte, samt øvrige banker eller deler av banksystemet under særskilte omstendigheter.

Dette er også i strid med Kommisjonens forslag og mange av landenes påpekning av at en må unngå en todeling av tilsynssystemet (et «two tier»-system). Flere av landene advarte mot å forhaste seg vedrørende etableringen av en overordnet tilsynsmyndighet dersom det er fare for at det går ut over kvaliteten og grundigheten i forberedelsene.

Kapitalkravdirektivet (CRD IV)
Formannskapet redegjorde for status i forhandlingene med Europaparlamentet. Også her har det vært treg framdrift på grunn av kompleksiteten i regelverket og uenigheter med Europaparlamentet og mellom landene. Fremdeles er ambisjonen å oppnå enighet om dette innen utgangen av året.

Kompleksiteten forsterkes av at iverksettelsen av kapitalkravdirektivet (CRD IV) og opprettelsen av den overordnede tilsynsmyndigheten må ses i sammenheng. Den framtidige overordnete tilsynsmyndigheten skal overvåke etterlevelsen av dette omfattende regelverket, hvor det fremdeles ikke er avklaringer knyttet til både kapitalkravene, muligheten for å avvike disse ved at landene kan sette strengere krav overfor (deler av) sin banksektor, likviditetskravene på kort og lang sikt og de framtidige fullmaktene til Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, og Europaparlamentet presser på for å skjerpe regelverket for bonusprogrammer i sektoren. 

Two pack-forslagene
Two pack-forslagene fra Kommisjonen bygger videre på six pack-lovgivningen for budsjettovervåking og overvåking av den økonomiske utviklingen i landene som ble vedtatt i 2011. Begge anses som viktige elementer i utviklingen mot en full økonomisk og monetær union. De to forslagene omfatter en forordning om ytterligere forsterket overvåking og gjennomgang sentralt av forslagene til statsbudsjettene i landene i eurosonen, særlig for de som er inne i pålagte prosedyrer for å redusere underskuddene, samt en forordning for skjerpet overvåking overfor land som har store finansielle problemer eller ber om krisehjelp. Et element i dette er at landene forpliktes til å legge fram sine budsjettforslag for Rådet og Kommisjonen hvert år innen 15. oktober, og disse kan kreve endringer i opplegget.

Rådet ble enig om de overordnete retningslinjene, såkalt general approach, for dette allerede tidlig i 2012, mens Europaparlamentet etablerte sin forhandlingsposisjon sist sommer. Det har så langt vært framgang i forhandlingene om styrket overvåking av land i krisesituasjon, men vanskelig å få framdrift vedrørende forslag som gjelder framleggelse og vurdering av budsjettforslagene. Det er også uenigheter i Rådet om hvordan euroobligasjoner skal omtales i forbindelse med disse forslagene. Det kypriotiske formannskapet prøver fremdeles å få til enighet med sikte på vedtak innen utgangen av 2012. Det krever at et kvalifisert flertall av landene i eurosonen står bak vedtaket og endelig enighet med Europaparlamentet. 

Arbeider med en finansavgift
Europakommisjonen presenterte sitt forslag til hvordan en kan få på plass en beslutning om utvidet samarbeid, såkalt «enhanced cooperation», for de landene som har signalisert at de vil innføre en avgift på finanstransaksjoner. I tillegg til de landene som har signalisert dette tidligere (Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Østerrike, Portugal, Slovenia og Slovakia), varslet Nederland på møtet at også de kunne være interessert i å delta.

En beslutning krever kvalifisert flertall i Rådet og tilslutning fra Europaparlamentet. Det endelige regelverket må etter hvert besluttes enstemmig blant de landene som deltar. Flere av EU-landene som ikke kommer til å delta i dette, varslet at de ønsker en mer detaljert vurdering av virkningene for det indre markedet før de eventuelt kan støtte en beslutning om å gå videre med «enhanced cooperation» i dette tilfellet. Det er også tydelige motsetninger i Rådet om hvordan inntektene bør anvendes.

Statsstøtteregelverket
ECOFIN-møtet oppfordret Europakommisjonen til å videreutvikle de planene som den fremmet i mai 2012 om reformer i statsstøtteregelverket. Initiativet om å modernisere kontrollen og regelverket vedrørende statsstøtte sikter på å kunne utnytte potensialet bedre for å bidra til vekst, sysselsetting og konkurranseevne i EU, samt å kunne effektivisere bruken av offentlige midler.

Man skal også skjerpe oppmerksomheten bedre mot støtte som i størst grad truer det indre markedet i EU, og det er ambisjoner om å forenkle regelverk og prosesser for å kunne ta raskere beslutninger basert på bedre informasjon og felles tilnærming og klare forpliktelser. Det skal sikres effektiv evaluering og kontroll av samsvaret mellom støtteregler på nasjonalt nivå og EU-nivå. Det framkom ingen eksakt timeplan for den videre framdriften for dette i møtet.

Les også: Mer makt til den europeiske sentralbanken?