Diskuterte situasjonen i Egypt og økonomi

Stats- og regjeringssjefene i EU-landene møttes 4. februar til toppmøte der energi og innovasjon sto på dagsorden. Til tross for sakene på dagsorden, var det situasjonen i Egypt og den økonomiske situasjonen som dominerte møtet. EU-delegasjonen rapporterer fra Det europeiske råd.

Noen hovedpunkter fra oppsummeringen:

  • Energi og innovasjon på dagsorden, men situasjonen i Egypt og økonomiske saker dominerte et langt møte
  • Oppfordring til ”ordnet overgang” i Egypt, men ingen direkte henstilling til presidenten om å gå av umiddelbart
  • Energidiskusjonen brakte lite nytt, men bekreftet uenighet om grad av offentlig finansiering av energinettutvikling
  • Tysk-fransk initiativ om ny ”pakt” om tettere samordning i eurosonen fikk blandet mottakelse.
  • Van Rompuy skal konkretisere forslag til Det europeiske råd i mars
  • Mulig eget euro-toppmøte medio mars
     
  • Innovasjon ikke drøftet

Les konklusjonene fra toppmøtet her.
Les om programmet og bakgrunnen for sakene på agendaen for møtet her.
Les mer om hva Barroso uttalte her.

På rådspresident Herman van Rompuys initiativ, møttes stats- og regjeringssjefene i EU 4. februar for i utgangspunktet å drøfte energi- og innovasjonsspørsmål. Imidlertid ble kun energidelen drøftet i noen grad, mens innovasjonskonklusjonene knapt ble berørt. Møtet ble i stor grad dominert av situasjonen i Egypt og resten av regionen, og særlig av diskusjonene knyttet til den økonomiske situasjonen i en rekke av eurolandene og det tysk-franske initiativet for en ”pakt” for bedre konkurranseevne.  Møtet varte betydelig lenger enn forventet, og store deler kun med stats- og regjeringssjefene tilstede.

Innledningsvis talte Europaparlamentets president Jerzy Buzek for stats-og regjeringssjefene, med vekt på dagens hovedtema – Middelhavsregionen, økonomi og energi. Les talen her.

Energi
Kommisjonspresident Barroso ga gjennomgang hvor han redegjorde for hovedtrekkene i energipolitiske prioriteringer og utfordringer for Europa. Les mer her. Selve diskusjonen var en gjennomgang av de ulike medlemslandenes prioriteringer, men i stor grad deklaratoriske og få nye elementer. Diskusjonen gikk i særlig grad på hvem som skal betale for sammenkoblingen av de ulike energinettene, og skillelinjene gikk særlig mellom de som ønsker mer offentlig finansiering, og de som vil ha vil ha mer markedsstyrt finansiering. Et annet hovedspørsmål var energieffektivisering og hvilke metoder man skal benytte for å måle energieffektivisering i lys av 20-prosentsmålet før 2020. Det ble heller ikke her konkludert.

Konklusjonspunktene dekker følgende hovedpunkter: fullføring av det interne energimarkedet; utbygging av infrastruktur; energisikkerhet og fossile energikilder; energieffektivisering; fornybardirektivet; teknologiutvikling; eksterne relasjoner samt veien mot lavkarbonsamfunnet i 2050.

Det er vedtatt en rekke tidsfrister som skal være med å virkeliggjøre EUs energi- og klimamål, blant annet:

· Medlemsstatene må gjennomføre lovverk knyttet til det indre energimarkedet innen fastsatte tidsfrister (mars 2011 er fastsatt for den tredje energimarkedspakken).

· Det interne energimarkedet bør være på plass innen 2014.

· Tekniske standarder for ladesystemer til elektriske kjøretøy bør være på plass innen midten av 2011.

· Tekniske standarder for ”smart grids” og avanserte målere bør være på plass innen utgangen av 2012.

· Ikke noe medlemsland skal være avskåret fra det europeiske gass- og elektrisitetsnettet etter 2015 (unngå energiøyer).

· Det meste av infrastrukturinvesteringer må dekkes av markedet gjennom tariffer, men det kan være behov for begrenset offentlig finansiering knyttet til forsyningssikkerhet og solidaritet. Kommisjonen bes innen juni 2011 å oversende Rådet tall over nødvendige investeringer og hvordan finansielle behov skal møtes.

· Energieffektiviseringsmålet på 20 prosent innen 2020 må nås.

· Fra 1. januar 2012 skal medlemslandene inkludere energieffektiviseringsstandarder i offentlige kontrakter for relevante bygg og tjenester.

· Oppnåelse av energieffektiviseringsmålet vil bli evaluert innen 2013 og om nødvendig vil  flere tiltak bli vurdert.

· Kommisjonen inviteres til å styrke arbeidet med medlemsland når det gjelder gjennomføring av fornybardirektivet, særlig i forhold til støtteordninger og samarbeidsmekanismer.

· Kommisjonen bes innen juni 2011 å legge fram en meddelelse om energisikkerhet og internasjonalt samarbeid.

· Medlemsstatene oppfordres til å informere Kommisjonen om alle nye og eksisterende bilaterale energiavtaler med tredjeland fra 1. januar 2012. Kommisjonen vil om mulig bringe denne informasjonen videre til andre medlemsland.

· Fastsettelse av konkrete milepæler på veien for å nå 2050-målene bør vurderes.

De mest omfattende konklusjonspunktene omfatter det interne energimarkedet, infrastruktur og eksterne relasjoner. Barroso og Tysklands kansler Angela Merkel med flere bruker gjerne energi som eksempel for videre samarbeid - har uttalt at energi nå er det store integrasjonsprosjektet i EU, og da er det selvfølgelig avgjørende med et velfungerende marked og infrastruktur som gjør dette mulig. Det kan stilles spørsmål ved målet om å ha på plass et indre marked  innen 2014, særlig når et velfungerende marked forutsetter infrastrukturutbygging som må realiseres over mange etterfølgende år. 2014-målet må forstås som et arbeidsmål for EU-byrået ACER (Agency for the Cooperation between Energy Regulators) og systemoperatører for når nettverksregler og markedskoblinger skal være på plass. Viktig for infrastrukturutbygging blir de forslag som Kommisjonen skal fremme rett før eller etter sommeren, blant annet når det gjelder konsesjonsbehandling og finansiering.

Når det gjelder eksterne relasjoner, legger Rådet betydelig vekt på å utvide og styrke samarbeid og partnerskap med land utenfor EU. Bak dette ligger klare bekymringer i forhold til fremtidig forsyningssikkerhet. Også i forhold til Russland er det ønskelig å styrke energisamarbeidet, samtidig som viktigheten av diversifisering i forhold til leverandører og transportveier understrekes. Det er også nødvendig å styrke den interne samordningen i EU, og Kommisjonen har fått en mer fremtredende plass i eksterne energirelasjoner, ref. gassavtalen mellom Polen og Russland og energiforhandlinger mellom Russland og baltiske land. Kommisjonen inviteres nå av Rådet til å fortsette sitt arbeid med å fasilitere strategiske gasskorridorer som den sørlige gasskorridoren. Det er for øvrig verdt å merke seg at konklusjonene bekrefter et felles marked i EØS-området ved formuleringen ”In the context of the Energy Strategy 2020 it should also develop measures as necessary to ensure a level playing field for EU power producers vis-a-vis producers outside the European Economic Area.”

Utenrikssaker

Egypt og situasjonen i middelhavsregionen
Det ble en relativt lang diskusjon om situasjonen i Egypt, hvor man til slutt landet på et sett konklusjoner i et vedlegg som de politiske direktørene meislet ut. Ifølge flere av delegasjonens kilder fikk man styrket de endelige tekstene i en god retning, ikke minst når det gjelder Tunisia. Ordlyden ble også styrket med at EU vil bidra til en fredelig prosess med alle tilgjengelige og styrkede midler. EU-lederne ber imidlertid ikke Egypts president om å gå av umiddelbart, selv om de snakker om en ”ordnet overgang”.

Det europeiske råd uttrykker blant annet bekymring for den forverrede sikkerhetssituasjonen i Egypt, fordømmer bruken av vold – inklusive mot journalister og menneskerettighetsforkjempere, understreket retten til fredfulle demonstrasjoner for alle borgere,  fordømte forsøk på å hindre fri flyt av informasjon, og  understreket at overgangsprosessen må starte umiddelbart. Når det gjelder situasjonen i både Egypt og Tunisia, sier stats – og regjeringssjefene at  man ønsker velkommen befolkningens fredfulle demokratiske aspirasjoner, og manet til at disse måtte møtes i form av dialog, politisk reform, og frie valg som respekterer menneskerettighetene.

Man bekreftet videre at EU gjennom sin naboskapspolitikk (ENP) og Middelhavsunionen (UM) står klar til å etablere nye partnerskap med de landene som er villige til å gjennomføre politiske og økonomiske reformer, og  at man for disse landene vil kunne gi sin fulle støtte til overgangsprosessen mot et mer demokratisk styresett, pluralisme, og forbedrede forutsetninger for økonomisk og sosial utviking, og regional stabilitet. 

Mot denne bakgrunnen, ba man høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikken Catherine Ashton om å overbringe budskapet til myndighetene under hennes forestående reise til Egypt og Tunisia. Ashton anmodes også om å utarbeide en pakke med EU-tiltak for å støtte opp under overgangs- og reformtiltak, knytte ENP og UM mer opp mot disse målsetningene, raskt tilpasse tilgjengelige EU-instrumenter, gjøre humanitær bistand tilgjengelig, samt foreslå tiltak som kan stimulere til samarbeid, utveksling og investeringer i regionen, med det formål å stimulere til økonomisk vekst.

I hovedkonklusjonene tas i tillegg to saker opp – fredsprosessen i Midtøsten og Hviterussland. Når det gjelder fredsprosessen, sier Det europeiske råd at utviklingen i middelhavsregionen gjør at enda viktigere at tidligere fredsavtaler respekteres og at man får en rask fremdrift i fredsprosessen. Det uttrykkets forventninger om at kvartettmøtet 5. februar bidrar til substansiell fremdrift.

Når det gjelder Hviterussland, bekrefter Det europeiske råd konklusjonen fra utenriksministermøtet 31. januar, inkludert nye sanksjonsstiltak, og viser til EUs sterke lovnader om støtte til det hviterussiske sivile samfunn, og en ”kritisk engasjementspolitkk”.

Den økonomiske situasjonen og eurosonen
Temaet har blitt en gjenganger på Det europeiske råds møter, og ble viet betydelig oppmerksomhet, ikke minst i lys av det tysk-franske initiativet om en ny ”konkurranseevnepakt”. En del av drøftingene vil kunne bane vei for Det europeiske råds faste vårmøte (25. mars) hvor konkurranseevne er i fokus.

I konklusjonene heter det blant annet at den generelle økonomiske situasjonen bedres, men at viktige utfordringer fortsatt gjenstår. Rådet (ECOFIN) i mars oppfordres til å bli enige om en felles tilnærming til Kommisjonens forslag om økonomisk styring, og med det sikre full gjennomføring av anbefalingene fra Van Rompuys arbeidsgruppe (”task force”) sist høst. Det nyetablerte ”European Banking Authority” EBA og andre anmodes om å gjennomføre ambisiøse stresstester, og medlemslandene må sikre at planer er på plass for å håndtere eventuelle sårbare banker (innenfor eksisterende regelverk). Det europeiske råd i mars skal også, på basis av den årlige resultattavlen (Annual Growth Survey) blant annet identifisere prioriterte strukturreformer i forkant av kommende stabiliseringsprogrammer. Marsmøtet skal også vedta den endelige beslutningen om den begrensede traktatsreformen (for å sette opp en fast stabiliseringsmekanisme) man ble enige om i desember 2010.

Det europeiske råd ønsker også velkommen erklæringen der stats- og regjeringssjefene i eurosonen samt Van Rompuy og Barroso (vedlegg I i hovedkonklusjonene), bekrefter at de er rede til å gjøre det som er nødvendig for å sikre stabiliteten i sonen. Regelverkspakken for økonomisk styring, stresstester, ”reparasjon” av finanssektoren og gjennomføring av det såkalte europeiske semester nevnes særskilt i erklæringen. Som ledd i en overordnet pakke som forutses  vedtatt i mars, nevnes gjennomføring av eksisterende tiltak i Hellas og Irland; Kommisjonens (i samarbeid med sentralbanken) vurdering av gjennomføringen tiltakene for å styrke vekstpotensiale og skattetiltak; forslag til en styrket europeisk fasilitet for finansiell stabilitet (EFSF - European Financial Stability Facility) og ferdigstillelse av de operasjonelle delene av stabiliseringsmekanismen ESM.

Lederne i eurosonen sier også i erklæringen at man vil ta nye kvalitative skritt for å bedre koordineringen av den økonomiske politikken for å styrke konkurranseevnen. Rådspresident Van Rompuy, i nært samarbeid med kommisjonspresidenten, vil konsultere med lederne i eurosonen for å fremme konkrete forslag om veien videre. Også interesserte ledere utenfor eurosonen vil involveres i prosessen. Ikke-euroland inviteres også til å delta i koordineringsarbeidet.

Eurosone-skrivningene om bedre koordinering må sees i lys av forslagene fra kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy om en ny ”pakt” hvor man ser for seg en betydelig  tettere samordning av den økonomiske politikken til eurolandene for å forbedre konkurranseevnen. De nokså foreløpige tankene ble drøftet av stats- og regjeringssjefene under Det europeiske råd fredag, selvom Van Rompuy og andre uttalte at konkrete forslag ikke var blitt drøftet. I henhold til ulike medierapporter innebærer de tysk-franske forslagene blant annet harmonisering av arbeidsmarkedspolitikk, selskapsskatt, pensjonssystem (og -alder) samt en ”skyldbrems” etter tysk modell, avskaffe indeksregulering av lønninger, innføre gjensidig yrkesgodkjenning, men også tiltak for å lære av hverandre og der såkalte benchmarks inngår. Diskusjonene skal ha vært nokså intense, og en del av forslagene avvises som lite realistiske eller ønskelig – for eksempel vil enkelte som Irland og Estland vil ikke ha skatteharmonisering, andre vil ikke ha endring av indekssystemet (Belgia). At Frankrike skulle gå inn for en felles pensjonsalder er også interessant i lys av den senere tids diskusjon der. Den tyske løsningen med en grunnlovsfestet "skyldbrems" (en maksgrense for underskudd), er heller ikke like enkelt å få igjennom i alle land. Samtidig er ikke alt like kontroversielt, ei heller nye tanker - ideene om ”benchmarks”, ”best practice” etc. støttes av mange og en rekke av elementene er tidligere blitt foreslått av Kommisjonen, som Barroso påpekte.

Innovasjon
I lys av at diskusjonene om middelhavsregionen og økonomiske saker ble mer sentrale og langvarige enn forutsatt, ble innovasjonsdelen ikke drøftet, og konklusjonene ble vedtatt uten diskusjon:

Det europeiske råd anser forskning og innovasjon som nøkkel for oppnåelse av hovedmålene om kunnskapsbasert, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa 2020-strategien. Det europeiske råd er enig om økt satsing på særlig to områder: Det er behov for å styrke innsatsen for forskning og innovasjon for å møte de store samfunnsutfordringene. Rammebetingelsene for innovasjon i Europa må også forbedres. Det europeiske råd fremholder at de fremover vil følge både iverksettelsen av Europa 2020-strategien og resultatene av denne.   

Det understrekes at EU og medlemslandene må samarbeide og Europa 2020-strategien innebærer tiltak om at det skal utvikles europeiske innovasjonspartnerskap som skal baseres nettopp på partnerskap mellom landene og EU. Partnerskapene skal engasjere forsknings-  og innovative miljøer/næringsliv, og skal sikre at innovative løsninger for å møte samfunnsutfordringene kommer til anvendelse. Et viktig første skritt ifølge Det europeiske råd er igangsetting av et pilotprosjekt om aktiv og sunn aldring. Andre temaer for slike partnerskap som vil bli vurdert senere er smarte byer, vanneffektivitet i Europa, bærekraftig tilgang på råvarer og smart mobilitet. 

Stats- og regjeringssjefene understreker betydningen av å ferdigstille Det europeiske forskningsområdet – et indre marked for kunnskap, forskning og innovasjon. Dette vil kunne tiltrekke talenter og investeringer til Europa. Det europeiske råd slutter seg til det ambisiøse målet i Europa 2020 om å ferdigstille det felleseuropeiske forskningsområdet innen 2014. Det legges særlig vekt på å forbedre forholdene for forskermobilitet og – karrierer i Europa.

Det europeiske råd ber Kommisjonen om forslag til å forbedre rammebetingelsene for investeringer i innovative produkter og tjenester på følgende områder:

- effektive prosedyrer for standardutvikling;

- offentlige innkjøp som bidrar til økt etterspørsel etter innovative varer og tjenester;

- gjennomgang av relevant rammeverk for statsstøtte i løpet av 2011;

- system for verdianslag av immaterielle rettigheter for å lette små og mellomstore bedrifters tilgang til kunnskapsmarkedet;

- fremme den digitale økonomi (kreativitet, e-handel og informasjon fra offentlig sektor) med sikte på etablering av det digitale indre marked innen 2015.

Det europeiske råd ber også  Kommisjonen om å lette tilgangen grenseoverskridende risikovillig kapital gjennom nedbygging av barrierer og utvikle finansieringsordninger som ivaretar behovene til innovative selskap med utviklingspotensial.  

Selv om medlemslandene har behov for å gjennomføre konsolideringer i sine offentlige utgifter, mener Det europeiske råd at forskning, innovasjon, utdannelse og energi bør gis prioritet. Det foreslås at medlemslandene benytter 50 prosent av inntektene fra kvotehandelssystemet ETS til klimarelaterte innovative prosjekt. Medlemslandene bør også styrke bruken av strukturfondene til forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Det europeiske råd ser det som nødvendig med forenkling av programmene innenfor forskning og innovasjon. Kommisjonen bes om å legge fram forslag innen sommeren 2011 som sikrer at ulike forsknings- og innovasjonsinstrument arbeider sammen innfor et felles strategisk rammeverk. Det europeiske råd ser det som viktig å øke effektiviteten av de offentlige investeringene innenfor forskning og innovasjon både på EU-nivå og medlemskapsnivå. Forenkling av det overordnede finansielle rammeverket i EU er nødvendig for å sikre forenklinger i EU-programmene og bør derfor vedtas før slutten av året.