Storbritannias EU-exit er alvor

Kronikk i Dagens Næringsliv, 28. juni 2016

Frykten er at det blir mer oppoverbakke for Europa, økonomisk politisk og sikkerhetsmessig. Likevel bør det ikke svartmales, skriver utenriksminister Børge Brende.

Folkeavstemningen i Storbritannia markerer et historisk veiskille for europeisk samarbeid. Brexit var overraskende, og hadde unike britiske trekk. Men i dypere forstand føyer det seg inn i et mønster av protester mot Brussel som sentrum og symbol for historiens mest ambisiøse prosjekt for politisk integrasjon mellom suverene stater.

Paradoksalt nok skjer dette i en situasjon hvor vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. De store politiske utfordringene som migrasjon, terrorbekjempelse, anemisk økonomisk vekst, sikkerhet og klima vil fortsatt bare kunne løses i fellesskap. Feilen er nok, som flere har vært inne på, at når EU får skylden for alt som er vondt og vanskelig i hverdagen så hjelper det lite å snakke om alle organisasjonens fortrinn når det blir helg.

Jeg har sagt klart fra – også før folkeavstemningen – at jeg tror Brexit er negativt for britene, for EU og for Norge. Umiddelbart er de økonomiske virkningene mest iøynefallende, samt den politiske støyen. Men det er de politiske virkningene på litt sikt som virkelig bekymrer. Frykten for smitteeffekter i andre land, for at EU-systemet skal skrante når samme type press gjør seg gjeldende i andre land og at vi får en selvforsterkende utvikling med styrking av nettopp de kreftene som ledet til Brexit.

Veldig mye er usikkert. Men frykten er at det blir mer oppoverbakke for Europa, økonomisk, politisk, sikkerhetsmessig, og ikke minst for den fremtidstroen vi så sterkt trenger i en situasjon – som også uten Brexit – er svært krevende. Vi trenger all den politiske energien som finnes til å bygge samarbeid, legge til rette for innovasjon, vekst og arbeidsplasser, og skape trygghet og tillit i befolkningen for å møte de utfordringer som kommer fra Europas nærområder, spesielt i sør og i øst.

Når situasjonen er som den er, er det likevel viktig å advare mot svartmaling. Demokratiet fungerer, folket har valgt en ny kurs. Det finnes politisk kapital i UK og Europa som kan brukes for å skape gode løsninger for et EU og Europa. Et Europa som langs flere dimensjoner blir annerledes enn vi hadde sett for oss frem til i dag.

Norge påvirkes først og fremst fordi vi er så integrert i EU og Europa at, grovt sagt, alt som tynger EU økonomisk vil tynge oss. Et mer innadvendt EU med mindre overskudd til å håndtere presserende politiske og sikkerhetsmessige utfordringer gir også grunn til bekymring. Samtidig må vi også forvente, og forberede oss på, større interesse for Norges posisjon i Europa og løsninger overfor EU. Vi har et velfungerende samarbeid med EU. Det vil også Storbritannia måtte få.

Storbritannia og EU må gi høyeste prioritet til en rask, men også robust løsning hvor de to aktørene kan konsentrere oppmerksomheten om å utvikle gode alternativer til dagens ordninger. Britene kontrollerer enn så lenge fremdriften, men det er gitt tydelige signaler om at EU-aktører ikke aksepterer å vente til Cameron går av i oktober. Europa er på vei inn i et åpent og uprøvd landskap.

Brexit, og tilsvarende trender i andre land, viser at vi må intensivere kommunikasjon for å vise folk at internasjonalt samarbeid løser en rekke problemer nasjonene ikke kan løse på egen hånd, og at slike løsninger styrker suverenitet og nasjonal handlekraft, og ikke motsatt.

Samtidig må vi beholde og styrke oppmerksomheten om de store utfordringene Europa står overfor i dag, og ikke la populistiske krefter bruke Brexit til å omdefinere agendaen i populistisk retning. Dette gjelder ikke minst internasjonal handel og investeringer, og kampen mot en skadelig proteksjonisme som med Brexit raskt kan få mer vind i seilene.

Brexit understreker betydningen av globale multilaterale institusjoner som WTO og FN. Disse og andre globale organisasjoner utgjør en vital politisk ryggrad og ramme som regionalt samarbeid spilles ut innenfor. Brexit betyr på ingen måte at det regionale samarbeidets dager er talte; i en rekke sammenhenger er det regionalt det virkelig er mulig å løse presserende samarbeidsutfordringer. Men Brexit understreker hvor viktig de globale rammene for samarbeidet er. Og det er på mange måter positivt for norske interesser.

Det er nå først og fremst opp til britiske myndigheter å definere hvilke skritt de tar videre og hvilken samarbeidsform de vil søke. Uansett hva det resultatet blir så vil det påvirke oss – som medlemmer av det indre marked gjennom EØS og som en nær partner og alliert av Storbritannia. Og vi skal gi våre innspill der vi kan og ivareta våre interesser best mulig.

Brexit gjør det enda viktigere å dyrke og investere i verdiene som gjør Europa til et fantastisk sted å leve: frihet, menneskerettigheter, demokrati, deltagelse, likestilling og avgjørende rettsstatsprinsipper. Dagens situasjon betyr at det hviler et stort ansvar på oss som ledere for å bidra til løsninger som sikrer samarbeidet i Europa. Et samarbeid vi trenger for å bidra til løsninger på verdens viktigste utfordringer. Men også for å møte bekymringene til de velgerne i Europa som i dag føler at svarene ikke er gode nok og at samarbeid ikke er løsningen.