Historisk arkiv

DNA-reformen trer i kraft

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Fra 1. september vil nye regler for bruk av DNA i etterforskning og straffesaker tre i kraft. Regjeringen har satt av 64 millioner kroner til arbeidet, og den sentrale finansieringen fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene.

  Justisminister Knut Storberget får en praktisk innføring i DNA-analysering under et besøk ved Rettsmedisinsk institutt.

Justisminister Knut Storberget får en praktisk innføring i DNA-analysering under et besøk ved Rettsmedisinsk institutt.

Fra 1. september vil nye regler for bruk av DNA i etterforskning og straffesaker tre i kraft. Regjeringen har satt av 64 millioner kroner til arbeidet, og den sentrale finansieringen fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene. – DNA-reformen er en av de viktigste sakene i min tid som statsråd, og vil føre til at vi både oppklarer mer og forebygger bedre, sier justisminister Knut Storberget.

I Soria Moria-erklæringen gikk Regjeringen inn for at politiet skulle gis mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen og at DNA-registeret skal utvides. Nå er dette arbeidet fullført.

– Vi forventer at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Og det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging, sier Storberget.

Den 1. september 2008 trer endringene i straffeprosessloven §§ 157, 158 og 160a om utvidelse av DNA-registeret i kraft. Samtidig gir regjeringen detaljerte regler om DNA-registeret i nytt kapittel 11a i påtaleinstruksen.

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass i år. I dag betaler det enkelte politidistrikt regningen for DNA-analyser, men fra og med 1. september vil analysene finansieres sentralt. Det betyr at utgifter til DNA-analyser ikke skal belastes distriktene.

Utvidet registrering

Hovedformålet med reformen er at adgangen til bruk av DNA under etterforskningen skal utvides i forhold til hva den er i dag. Reformen innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff, og ikke bare de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene.

En annen nyvinning med reformen er at det opprettes et eget etterforskningsregister der man midlertidig registrerer de DNA-profilene som innhentes av personer som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff. Hensikten med registeret er blant annet å legge til rette for en fortløpende og regelmessig sammenlikning mellom siktedes profil og de ulike sporprøver som registreres i sporregisteret.

Viktig redskap

– Det er svært viktig at norsk politi får effektive redskaper til å bekjempe både den alvorlige kriminaliteten og hverdagskriminaliteten. DNA-analyser vil være et stadig viktigere redskap for politiet i bekjempelsen av alle former for kriminalitet, sier Storberget.

Reformen medfører at det allerede i år vil skje en vesentlig økning i antall registreringer. Dette krever en betydelig innsats fra politiet og påtalemyndigheten, og det er allerede nedlagt mye arbeid hos disse for å få registeret à jour slik at man nå står klar til å ta fatt på reformen. I tillegg er Riksadvokaten i full gang med å utarbeide nærmere retningslinjer for registrering og innsamling av spor. I tråd med utviklingen og tilgjengelige ressurser vil det også senere være aktuelt å trappe opp registreringsadgangen ytterligere.