Dokument 8:173 S om forbedring og forenkling av små og mellomstore bedrifters (SME) rapportering om vesentlig bærekraft- og samfunnspåvirkning

Jeg viser til finanskomiteens brev 11. april 2018 der representantforslag 8:173 S (2017-2018) oversendes til finansministeren for uttalelse. 

Stortingsrepresentant Per Espen Stoknes (MDG) fremmer følgende forslag: 

Stortinget ber regjeringen utrede og anbefale løsninger for hvordan norske foretak best og enklest kan rapportere om sine vesentligste påvirkninger på samfunn og miljø.   

Svar:

Forslagstilleren viser til at med virkning fra 1. januar 2018 er det vedtatt å fjerne krav til årsberetning for små bedrifter. Representanten fremholder at de nye reglene vil medføre at nesten ingen bedrifter lenger vil rapportere om arbeidsforhold, likestilling og ytre miljø, samt at også virksomheter som regnes som små, kan ha vesentlig samfunnspåvirkning og miljøkonsekvenser, spesielt lokalt.  

Stortinget vedtok ved lov 15. desember 2017 at plikten i regnskapsloven § 3-1 til å utarbeide årsberetning ikke lenger skal gjelde for såkalte små foretak. Små foretak er nærmere definert i regnskapsloven § 1-6. Stortingets vedtak var basert på forslag fra regjeringen i Prop. 169 L (2016 – 2017) Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger). 

Lovendringen var en oppfølging av et av forslagene fremmet av Regnskapslovutvalget i sin første delutredning, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Utvalget foreslo her blant annet at alle regnskapspliktige som omfattes av definisjonen av små foretak, ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Forslaget er basert på en medlemsstatsopsjon i det konsoliderte regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) artikkel 19 nr. 3. Regnskapslovutvalget uttalte bl.a. at (NOU 2015: 10, s. 318): «Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempel-beretninger, det vil si at den i liten grad oppfattes å være tilpasset det foretaket den vedrører. Utvalget oppfatter utarbeidelse av årsberetning for små foretak i stor grad som en pliktøvelse, som ikke gir informasjon der nytten overstiger kostnaden ved utarbeidelsen.» 

Finansdepartementet deler Regnskapslovutvalgets vurdering av at krav til omtale av et forhold ikke synes å ha stor effekt på hvordan forholdet faktisk følges opp i foretakene, og departementet uttaler i lovproposisjonen pkt. 4.5 blant annet at: «Samlet mener departementet som utvalget at en kost/nytte-vurdering ikke tilsier at et krav om årsberetning for små foretak videreføres.». Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 46 L (2017 – 2018), hvor flertallet i komiteen støttet forslaget om å fjerne kravet til årsberetning for små foretak. Nærings- og fiskeridepartementet har anslått at forslaget kan gi en potensiell årlig innsparing på drøyt 700 mill. kroner. 

Representanten Stoknes fremholder at det at de gamle rapporteringskravene ikke har fungert som intendert, ikke bør være et argument for å fjerne dem helt. Man bør i stedet, ifølge representanten, vurdere hvordan regelverket kan forbedres og forenkles, med bedre veiledning i hvordan rapporteringen ønskes gjennomført. 

Jeg legger avgjørende vekt på at den gjennomførte lovendringen vil redusere de økonomiske og administrative byrdene for de regnskapspliktige som omfattes av regnskapslovens definisjon av små foretak. Dette er i tråd med regjeringens politikk om å fortsette arbeidet med forenklinger for næringslivet, med særlig vekt på forenklinger som kommer små og mellomstore bedrifter til gode. 

At små foretak ikke lenger vil være pålagt å utarbeide årsberetning, fritar dem ikke fra ansvar etter arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og forurensningsloven mv. De kravene som stilles i slike lover, gjør at også små foretak må ha en aktiv og kritisk holdning til hvordan de påvirker samfunn og miljø. Foretakene står også fritt til å rapportere om forhold de selv vurderer som viktige. Kostnadene ved rapporteringskrav som gjelder alle små foretak, vil likevel kunne bli urimelig høye, slik tilfellet har vært for årsberetningen. Dersom formålet er å øke foretakenes bevissthet om samfunns- og miljøpåvirkning, kan offentlige rapporteringskrav til foretak med små ressurser lett lede utviklingen i feil retning. Det tilsier at vi nå bør vinne erfaring med de forenklingene som er gjennomført i regnskapsloven. 

Med hilsen 

Siv Jensen