Dokument 8:57 S (2014-2015) Representantforslag fra Marthinsen og Syversen om å opprette et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om å opprette et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper

Jeg viser til brev fra Finanskomiteen 17. mars 2015 der forslag inntatt i Dokument 8:57 (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Marianne Marthinsen og Hans Olav Syversen er oversendt finansministeren til uttalelse. Forslagstillerne fremmer forslag om at i) Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking, og ii) at Stortinget ber regjeringen påse at et slikt register følger opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og at registeret følger opp EU-reguleringen på dette området.

I likhet med forslagsstillerne mener jeg at offentlighet rundt eierskap er viktig, og at tilgjengelig informasjon om selskapseiere er et sentralt verktøy i innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. I tillegg vil åpenhet rundt eierskap fremme en mer effektiv økonomi ved å legge til rette for restrukturering og reallokering av ressurser i økonomien, for eksempel gjennom økt oppkjøps- og fusjonsaktivitet i kapitalmarkedet.

Samtidig er det viktig at det norske kapitalmarkedet også er attraktivt for utenlandske investorer. Norske særkrav kan ha uheldige konsekvenser for utlendingers investeringslyst i den norske økonomien. Jeg ønsker derfor velkommen internasjonale initiativ som kan bidra til å styrke åpenheten utover Norges grenser, slik som FATFs anbefalinger og kravene i EUs kommende fjerde hvitvaskingsdirektiv. En slik økt internasjonal åpenhet vil også gi bedre innsyn i de bakenforliggende utenlandske eierkonstruksjonene i norske selskapet som – av helt legitime grunner – kan ligge i flere lag og spredt over flere land. Ofte vil det ikke hjelpe oss å kjenne bare det øverste og nest øverste laget i slike eierkjeder.

Regjeringen har derfor allerede igangsatt arbeid for å sikre større åpenhet om eierskap i norske selskaper. Dette er også i tråd med det Stortinget allerede har vedtatt i anmodningsvedtak nr. 496 (2013-2014). Når det gjelder oppfølging av FATFs anbefalinger og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i tråd med EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, nedsatte Regjeringen 6. februar i år et lovutvalg som har fått i mandat å revidere det norske hvitvaskingsregelverket. Det inngår i mandatet at utvalgets lov- og forskriftsforslag skal følge opp kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og FATFs anbefalinger.

I tillegg til det arbeid som Dokument 8:57 (2014-2015) og anmodningsvedtak nr. 496 (2013-2014) ber om, vurderer Regjeringen dessuten ordninger for å skape bedre innsyn også i eierskapet til andre verdipapirer enn aksjer. Også her er det samtidig viktig å avveie den åpenhet et fritt kapitalmarked ønsker mot kompleksiteten som kan bli skapt av norske særkrav. Det er ingen andre land som ennå gir bedre innsyn i både ligningsopplysninger og aksjonærbøker enn Norge, og for investorer i mange land fremstår den transparens vi allerede fordrer om slike spørsmål som noe fremmed.

OFFENTLIGE EIERSKAPSREGISTER
Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2014 ba Stortinget «regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015» [1]. Nærings- og fiskeridepartmentet  utreder i samråd med Finansdepartementet mulighetene for bedre tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere. Bl.a. har Brønnøysundregistrene (BRREG) på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartmentet  og som et ledd i dette arbeidet, utredet et forslag til elektronisk aksjeeierbok.

Stortingsrepresentantene Marthinsen og Syversen angir i representantforslaget at det i rapporten som nå er utarbeidet av BRREG, legges uheldige begrensninger på offentlighetens tilgang til og bruk av opplysningene i registeret. Jeg vil bemerke at BRREG i sin rapport tilrår at aksjeeierboken til det enkelte selskap vil være tilgjengelig for enhver i Altinn etter innlogging via ID-porten. BRREG tilrår videre at såkalt utvidet tilgang, det vil si maskinell tilgang til både gjeldende og historiske data med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap, gis til offentlige myndigheter, samt ulike aktører med «begrunnet behov», så som finansinstitusjoner som skal foreta kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket, bostyrer i konkursbo og pressen.

Regjeringen har ikke tatt stilling til verken det materielle innholdet i eller oppfølgingen av BRREGs forslag. Nærings- og fiskeridepartementet  og Finansdepartementet er i dialog med hensyn til hvordan man best kan sikre utvidet transparens om aksjeeierskap. Det vurderes også andre alternative løsninger enn BRREGs forslag. Jeg mener at det løsningsforslaget som fremsettes for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak, dessuten må være slik at det kan tilpasses de kommende kravene om registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon om «ultimate beneficial ownership» i det fjerde hvitvaskingsdirektivet, som jeg omtaler nærmere nedenfor.

I representantforslaget vises det til at utenlandske eiere kan velge å registrere seg gjennom såkalte forvalterkonti, og slik skjule den reelle eieridentiteten. Jeg vil peke på at registrering via forvalterkonti i utgangspunktet er en internasjonalt velbrukt, legitim og rent praktisk måte å organisere spesielt institusjonelle eieres mangfoldige eierskap på. Et forbud mot forvalterregistrering for utenlandsk eierskap vil kunne bidra til svekket kapitaltilgang til norsk næringsliv fra utlandet, og vil etter mitt syn kunne være uheldig for konkurranseevnen til norsk næringsliv.

At eierskapet til en utenlandsk aksjonær er registrert på en forvalterkonto, betyr ikke at det ikke er mulig å få innsyn i hvem som er aksjeeier. Dersom selskapet eller en offentlig myndighet krever det, plikter forvalteren å gi opplysninger om hvem som eier de aksjer forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange aksjer hver enkelt eier. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av eventuelle bestemmelser forvalter måtte være underlagt i sitt hjemland. Forvaltere som i utgangspunktet er underlagt sekretessebestemmelser som hindrer dem i å kunne oppfylle opplysningsplikten, må sikre seg juridisk grunnlag for å kunne gi opplysninger gjennom nødvendige avtaler med sine kunder (forhåndssamtykke). Når vi nå ser på hvordan det skal etableres en løsning for å sikre større åpenhet om eierskap i norske selskaper, mener jeg derfor vi må se på løsninger som tillater fortsatt forvalterregistrering for utenlandske eiere på linje med de praktiske ordninger som eksisterer i våre naboland.

Jeg vil videre vise til at offentlighet rundt betydelige eierandeler i selskaper som er notert på regulert marked, i stor grad er sikret gjennom flaggepliktreglene i verdipapirhandelloven. Investorer som erverver aksjer i selskaper notert på børsen, må sende melding om sitt erverv når vedkommendes beholdning av aksjer, rettigheter eller stemmerettigheter når opp til eller overstiger gitte terskelverdier i loven, der laveste terskelverdi er 5 prosent. Utenlandske eiere som overstiger disse reglene i slike selskaper, vil dermed være offentlig kjent. Norske eiere vil man som kjent ha fullt innsyn om gjennom selskapets aksjebøker; en åpenhet som ikke finnes i våre naboland. I tilknytning til aksjebøkene og til eksisterende rapportering til BRREG er det etablert flere private, kommersielle tjenester som gjør kobling av mange aksjonærdata og andre vesentlige selskapsdata for aksjeselskap og allmenaksjeselskap gratis tilgjengelige for almenheten via internett, og som mot betaling gir dypere innsyn i registrerte selskapsopplysninger.

FATFS ANBEFALINGER OG FJERDE HVITVASKINGSDIREKTIV
Hvitvaskingslovutvalget, som ble nedsatt 6. februar i år, har fått i mandat å vurdere endringer i hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger og merknadene i FATFs evalueringsrapport fra desember 2014. Lovutvalget skal også vurdere og fremsette forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som ventes vedtatt i løpet av våren. Utvalget skal levere sin første delutredning i november i år og sin andre og siste delutredning i august 2016. En vurdering av hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial ownership» i det kommende EU-direktivet bør følges opp, inngår i lovutvalgets andre delutredning. Utvalgets forslag vil bli sendt på høring før lovproposisjon med forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.

I henhold til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv skal medlemsland pålegge selskaper å sitte på oppdatert informasjon om sine «ultimate beneficial owners», og informasjonen skal, som det vises til i representantforslaget, sendes inn til et sentralt register. Informasjonen skal være tilgjengelig for den finansielle etterretningsenheten (Økokrim v/Enheten for finansiell etteretning), andre offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsdirektivet, og personer eller organisasjoner med en «legitim interesse». 

En «ultimate beneficial owner» - endelig reell eier - er etter FATFs anbefalinger og direktivets definisjon en fysisk person som kan utøve kontrollerende innflytelse i selskapet. Direkte og indirekte formelt eierskap er relevant, men også underliggende avtaler om kontroll og innflytelse i selskapet skal tas i betraktning.

Den nærmere avgrensningen av begrepet endelig reell eier, løsninger som gjør forpliktelsen om å holde en oppdatert oversikt over endelig reelt eierskap håndterbar, særlig når utenlandske eierskap er involvert, grensedragningen mellom offentlighet og personvern mv., er spørsmål som jeg mener må utredes nærmere, før en endelig løsning om tilgjengelighet av endelig reell eierskapsinformasjon kan komme på plass. Dette er kompliserte spørsmål, der det også er ønskelig å arbeide for en viss internasjonal samordning av definisjoner og praksis. Det er spesielt viktig for Norge, der tradisjonen for åpenhet om slike spørsmål er større enn i de fleste andre land.

Jeg mener derfor det er viktig å avvente hvitvaskingslovutvalgets utredning og ikke forskuttere en bestemt løsning før utredningen foreligger og har vært sendt på høring. Det gir oss best mulighet for å etablere et register som gir reell transparens og oppdatert innsyn, på en måte som ikke pålegger selskapene rapporteringsplikter de vil ha vanskelig for å kunne oppfylle. I tillegg er det bare en internasjonal dimensjon som kan sikre oss effektivt innsyn også i det reelt endelig bakenforliggende eierskapet.

Det vil også ha en verdi å se hen til erfaringer fra andre land når det nå skal etableres et register som tilfredsstiller EU- direktivets krav. Etter det jeg kjenner til, er det kun Ukraina som så langt har etablert et register hvor endelig reelt eierskap skal fremgå. Det danske eierskapsregisteret, som det vises til i representantforslaget, inneholder informasjon om selskapets aksjonærer/andre stemmeberettigede over bestemte terskelverdier. Jeg kjenner ikke til at danske selskaper er pålagt en plikt til å registrere eventuelle bakenforliggende eiere som kan utøve kontrollerende innflytelse i selskapet. I Danmark har man heller ikke tilsvarende innsyn i eierskap som faller under terskelgrensene på den måten vi lenge har hatt etablert i Norge.

Med hilsen
Siv Jensen



[1] Vedtak nr. 496 (2013-2014), 16. juni 2014