Dragkamp om EUs langtidsbudsjett

Av Børge Sved, EU-delegasjonen

Diskusjonene rundt EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 strammer seg til. Dragkampen om pengebruken vil få betydning for hvor mye Norge skal bidra med i neste periode.

Langtidsbudsjettet i EU blir et viktig tema de kommende månedene. Illustrasjonsbilde. Foto: Morguefile.

Diskusjonene rundt EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 strammer seg til. Dragkampen om pengebruken vil få betydning for hvor mye Norge skal bidra med i neste periode.

EUs langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework – MFF) blir fastsatt for en periode på sju år av gangen og setter de overordnede økonomiske rammene for EUs inntekter og utgifter i denne perioden. Europakommisjonen fremsetter forslag til budsjett, og Europaparlamentet må gi sitt samtykke før det treffes endelig vedtak i Rådet.

Uenige om pengebruken
Prosessen med å lage et nytt rammeverk for langtidsbudsjett i EU er nå i en fase hvor de to blokkene i spørsmålet om hvor mye penger som skal brukes, blir stadig tydeligere. På den ene siden Kommisjonen, støttet av Europaparlamentet, som mener at pengebruken fra den forrige sjuårsperioden (2007-2013) bør økes med mellom fem og sju prosent.

På den andre siden har Rådet posisjonert seg, hvor ni land som er netto bidragsytere; Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Østerrike og Italia, har uttalt at de ønsker kutt i Kommisjonens forslag.

Men også medlemslandene er delt i sine syn, og landene som er netto mottakere av budsjettmidler, støtter en økning i budsjettet.

Forhandler om kutt
Kommisjonen la frem sitt forslag til nytt langtidsbudsjett 30. juni i fjor. En oppdatert versjon, som blant annet tar høyde for at Kroatia blir EU-medlem neste år, ble publisert 6. juli i år. Det kypriotiske formannskapet i Rådet, som skal lede forhandlingene om budsjettet, har videreutviklet en forhandlingsboks, som de tok over fra Danmark i juli i år.

Boksen skal brukes som utgangspunkt for de videre forhandlingene, og mandag 29. oktober ble den for første gang presentert med konkrete tall på de ulike budsjettpostene. Formannskapet går inn for å kutte minst 50 milliarder euro i forhold til Kommisjonens forslag.

Konsekvenser for Norge
De mest direkte økonomiske konsekvensene for Norge av Kommisjonens forslag til MFF for 2014-2020 er mulige økninger i EFTA EØS-kontingentene for deltakelse i ulike EU-programmer. I Norge bevilges bidragene over ulike fagdepartementers budsjetter og kan øke vesentlig hvis Kommisjonens forslag står seg. Dette skyldes primært Kommisjonens forslag om styrkede satsinger på forskning og innovasjon, utdanning og kultur i neste periode. Norges andel av programbudsjettet beregnes på grunnlag av Norges BNP i forhold til EU-landenes.

Det er lite sannsynlig at Kommisjonens forslag kommer til å bli stående uendret. Både det samlede utgiftsnivået og fordelingen mellom budsjettområder vil diskuteres intenst fremover. Sentralt står fordelingen mellom postene for de tre største budsjettområdene. Disse er, i avtagende rekkefølge, landbruk, samhørighetspolitikken (cohesion policy) og konkurransekraft, hvor de store EU-programmene innenfor forskning, innovasjon og utdanning ligger.

Les også: Norges økonomiske bidrag til EØS-samarbeidet

Kommisjonen foreslår økt budsjett
I sitt oppdaterte forslag av 6. juli legger Kommisjonen opp til at bevilgningsforpliktelsene for 2014-2020 skal være på 1033 milliarder euro. Det er 1,08 prosent av total brutto nasjonalinntekt (BNI) i EU-landene. Betalingsforpliktelsene er foreslått til 987 milliarder euro, det vil si 1,03 prosent av BNI.

Blant feltene Kommisjonen ønsker å øke bevilgningene til, er satsinger i EUs «Europa 2020»- strategi for en smartere, mer bærekraftig og mer inkluderende vekst, herunder utdanning, infrastruktur, forskning og innovasjon. Den foreslår samtidig en betydelig prosentvis reduksjon av budsjettet for den felles landbrukspolitikken (CAP) i forhold til budsjettet for nåværende periode.

Medlemslandenes direkte bidrag til EUs budsjett har utviklet seg til å bli den største inntektskilden. Kommisjonen foreslår for neste periode å forenkle/øke inntektssiden i budsjettet gjennom momsreformer og innføring av en ny avgift på finansielle transaksjoner (FTT).

Medlemslandene er ikke enige om å innføre FTT, men ti av landene ønsker å gå videre med Kommisjonens forslag. Det er ikke enighet blant medlemslandene om hvordan inntektene fra avgiften skal brukes. Kommisjonen ønsker at inntekter fra en transaksjonsavgift skal gå direkte til EU, mot at landene som innfører avgiften får redusert sine betalinger til EU-budsjettet. Enkelte av medlemsstatene, herunder Tyskland, mener en slik avgift bør tilfalle medlemsstatenes egne budsjetter.

Europaparlamentet enig med Kommisjonen
Europaparlamentet uttalte etter sin behandling av budsjettet at det støtter Kommisjonens prioriteringer på utgiftssiden. Det sier samtidig at landene nå må «Put your money where your mouth is», det vil si være villige til å bevilge nok penger til at veksten som EU allerede har gått inn for blir virkelighet. Europaparlamentet understreker særlig at budsjettet for forskning og konkurransekraft må økes. Europaparlamentet er også enig med Kommisjonen i at inntekter fra en eventuell transaksjonsavgift på finansielle tjenester bør gå direkte til EU. Resolusjonen ble vedtatt med 517 stemmer for, 105 imot og 63 avholdende.

Les også: Budsjett preget uken i Europaparlamentet

Medlemsland vil kutte
Flere av medlemslandene i EU er skeptiske til å øke budsjettet. Storbritannias statsminister har sågar varslet at han vil legge ned veto om det endelige resultatet ikke er i britiske skattebetaleres interesser. Danmark holder også muligheten for veto åpen, og Sverige har markert klart og tydelig at de ønsker kutt. Finland er noe mildere i sin kritikk, men ønsker også reduksjoner på utgiftssiden. Siden budsjettet må vedtas med enstemmighet, har hvert enkelt medlemsland formelt stor makt.

Formannskapet foreslår kutt
Kypros, som skal lede forhandlingene om nytt langtidsbudsjett, har fremsatt et kompromissforslag med sin reviderte forhandlingsboks. De foreslår kutt på minst 50 milliarder euro i forhold til Kommisjonens forslag. Kuttene er fordelt på alle de overordnede budsjettpostene.

Noen av landene forlanger imidlertid kutt på mellom 100 og 200 milliarder euro.

Ekstraordinært EU-toppmøte 22. – 23. november
Langtidsbudsjettet ble omtalt, men var ikke hovedtema, da Det europeiske råd (DER) møttes 18. - 19. oktober. Parlamentet hadde sin gjennomgang av budsjettet under plenumssamlingen i Strasbourg tirsdag 23. oktober og vedtok en resolusjon, hvor de advarer mot kutt til vekststimulerende tiltak, landbrukspolitikken og samhørighetspolitikken. 20. november skal EUs utenriksministre (GAC) møtes og diskutere langtidsbudsjettet og forberede møtet i Det europeiske råd som holdes to dager senere.

Alt bygger opp til det ekstraordinære møtet i Det europeiske råd 22. og 23. november. Her er langtidsbudsjettet hovedtema. Det er usikkert hva som blir utfallet, men Barroso, Schultz, Van Rompuy og Kypros’ president sa i en felles uttalelse 19. september at de vil «mobilisere alle krefter som trengs for å nå en samlet avtale innen utgangen av året». Kypros har en særlig interesse av å få på plass budsjettet, innen årsskiftet, fordi det ligger mye prestisje i at landet lykkes som forhandlingsleder i sin første formannskapsperiode.

MFF må vedtas med enstemmighet i Rådet, i henhold til artikkel 312 i Lisboatraktaten, etter at Europaparlamentet har gitt sitt samtykke.

Les også: Enige om overordnede prioriteringer for Horisont 2020