Historisk arkiv

Betydelig fall i aktiviteten og kraftfulle økonomiske grep

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Virusutbruddet vil ha stor innvirkning på norsk økonomi, og trekke aktiviteten betydelig ned den nærmeste tiden. Samtidig vil de økonomiske tiltakene som nå iverksettes motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske bedrifter og husholdninger med om lag 280 milliarder kroner. Til sammenligning var samlet verdiskaping i fastlandsbedriftene rundt 500 milliarder kroner per kvartal før virusutbruddet.

– Disse tiltakene vil bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Et godt og konstruktivt samarbeid på tvers av partigrensene har vi på kort tid fått på plass en kraftfull pakke med målrettede tiltak som kan virke raskt og effektivt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Samlet sett innebærer de økonomiske tiltakene som så langt er satt inn at den oljekorrigerte budsjettbalansen svekkes med 111 milliarder kroner.

Det viser oppdaterte beregninger fra Finansdepartementet som oppsummerer de omfattende økonomiske tiltakene som så langt er satt inn for å møte virusutbruddet.

Aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien anslås å avta med 15-20 prosent den nærmeste tiden, for deretter å ta seg opp igjen. Usikkerheten om hvor lenge virusutbruddet varer er stor.

Fastlands-BNP anslås nå å falle med 1 prosent i 2020. Anslaget er med det 3,5 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Veksten i fastlandsøkonomien hadde allerede dempet seg før virusutbruddet. De isolerte effektene av smitteverntiltakene kan anslås til 2¾-3 prosentenheter.

Utslaget blir vesentlig større i bransjene som rammes hardest, og i noen næringer er aktiviteten helt stengt ned. I tillegg vil høy usikkerhet og lavere aktivitet føre til at forbruk og investeringer blir utsatt. Svakere vekst hos Norges handelspartnere vil også redusere etterspørselen etter norske eksportvarer. Alle næringer vil merke konsekvenser av at ansatte er syke, i karantene eller forhindret fra å jobbe fordi de passer barn. Samlet sett vil dette trekke aktiviteten i økonomien betydelig ned.

Oljeprisen har også falt betydelig. Oljeselskapene er bedre rustet til å håndtere lavere oljepris i dag enn de var da oljeprisen falt i 2014. Skulle oljeprisen bli liggende på dagens nivå, vil likevel etterspørselen fra oljevirksomheten kunne gå ned. Det kan ramme leverandørindustrien hardt. Hvis oljeprisen skulle holde seg på dagens lave nivå, vil Regjeringen vurdere å komme med målrettede tiltak, slik det ble gjort etter oljeprisfallet i 2014.

Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner.

  2020
Motvirke inntektsbortfall for bedrifter 24,5
Motvirke inntektsbortfall for personer 18,1
Styrking av helsesektoren, kommuner og Nav 0,6
Øvrige kompensasjonsordninger 4,6
Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning 8,7
Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene 10,0
SUM Økonomiske tiltak 66,3
Automatiske stabilisatorer (viktige anslagsendringer utenom effekten av politikktiltak) 45,0
Reduserte skatteinntekter 24,0
Økte utgifter til dagpenger 16,0
Økte sykepenger 5,0
SUM Svekkelse av budsjettbalansen 111,2

Kilde: Finansdepartementet.

På den korte tiden som har vært til disposisjon, har det ikke vært mulig med en full gjennomgang av hvordan endringene i de økonomiske utsiktene påvirker budsjettet.

De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til over 65 mrd. kroner.

I tillegg svekkes budsjettet med 45 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av at antall permitterte og sykemeldte ventes å øke kraftig. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 110 mrd. kroner.

Utsatt frist for skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene de nærmeste ukene og månedene med nærmere 120 mrd. kroner. I tillegg utgjør garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter og låneordningen gjennom Statens obligasjonsfond til sammen 100 mrd. kroner.

De tradisjonelle budsjettindikatorene har det ikke vært mulig å oppdatere på den korte tiden departementet har hatt til disposisjon.

Anslagene er svært usikre

  • For å kunne lage kostnadsanslag har departementet måttet gjøre en forutsetning om hvor lenge dagens situasjon med omfattende nedstenging av virksomheter vil fortsette. Dette er en rent teknisk forutsetning, og ikke en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig for å begrense virusutbredelsen. Rent teknisk er kostnadsanslagene basert på at de strengeste smitteverntiltakene opprettholdes i to måneder, for deretter gradvis å vende tilbake til det normale. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene.
  • Det er betydelig usikkerhet rundt mange av de angitte anslagene. Hvor store de økonomiske kostnadene blir, vil i stor grad bli avhenge av hvordan det økonomiske bildet utvikler seg. Antall permitterte og arbeidsledige vil ha særlig stor betydning. Slik situasjonen er nå, er det svært usikkert hvordan utviklingen vil bli. Det videre forløpet avhenger blant annet av smitteomfanget og hvor lenge de strenge smitteverntiltakene må opprettholdes.

Departementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag etter hvert som situasjonen utvikler seg. Anmodningsvedtakene fra Stortinget vil bli fulgt opp med konkrete budsjettforslag, og da vil også anslagene kunne bli endret.