Etiopia - ett av Norges 12 fokusland

Oslo, 14. januar 2015

Statssekretær Hans Brattskar innledet på Partnership for change sitt Etiopia-seminar om næringsutvikling og investeringsmuligheter i et av Norges fokusland.

  • Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret. Etiopia er et viktig og spennende land i rivende utvikling. Jeg besøkte Etiopia senest i fjor høst.
  • Tema for dette seminaret er svært aktuell og sto sentralt da Etiopias utenriksminister besøkte Oslo i oktober.
  • Etiopia har opplevd robust og stabil økonomisk vekst de siste ti årene. Landet har en ambisiøs grønn vekststrategi og er et foregangsland på klimaspørsmål internasjonalt.
  • Etiopia er også en viktig regional aktør, både som vertsland for Den afrikanske union og i den regionale samarbeidsorganisasjonen Igad som er en sentral aktør i arbeidet for å stabilisere land som Somalia, Sør-Sudan og Sudan.
  • Samtidig er det store utfordringer knyttet til demokratisk utvikling og sivile og politiske rettigheter. Situasjonen er sammensatt, og vi følger utviklingen i landet nøye.
  • I dette innlegget vil jeg konsentrere meg om regjeringens beslutning om å velge Etiopia som et fokusland. 

Etiopia som fokusland

  • For å oppnå bedre resultater og en mer effektiv utviklingspolitikk har regjeringen foreslått å redusere antall land som mottar norsk bistand fra 116 til 84. Av disse 84 er 12 valgt ut som fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere.  
  • I de utvalgte fokuslandene har Norge landkunnskap og forutsetninger for å bidra til gode resultater. Regjeringen ønsker også å oppnå synergier ved at andre norske aktører engasjerer seg i de samme landene.
  • Etiopia er av regjeringen valgt som ett av 12 fokusland, i kategorien «land i utvikling». Disse landene har relativt mer velfungerende institusjoner og større grad av stabilitet sammenlignet med den andre gruppen fokusland, såkalte «sårbare stater», der Etiopias naboland Somalia og Sør-Sudan inngår.
  • I samarbeidet med Norge må landene vise vilje til å legge ned en egeninnsats og gjennomføre nødvendige reformer for å oppnå resultater. For at et land skal gå fra å være et lavinntektsland til å bli et mellominntektsland, kreves blant annet et fungerende skattesystem, rettssikkerhet og kontroll med korrupsjon og kapitalflukt. Alt dette er nødvendig for å tiltrekke seg investeringer og skape grunnlag for vekst og velferd. I vårt samarbeid med fokusland vil vi legge økt vekt på næringsutvikling og god ressursforvaltning og -fordeling.
  • Bakgrunnen for å velge Etiopia som fokusland er å støtte opp under de positive økonomiske og sosiale utviklingstrekkene vi har sett de siste årene.  Etiopia er et av de få landene som vil klare å nå de fleste av FNs tusenårsmål når dette året er i omme.  Etiopia har også gjort store framskritt når det gjelder næringsutvikling og grønn økonomisk politikk, som har resultert i en av de høyeste årlige vekstratene i verden.  Andelen absolutt fattige har sunket kraftig, noe som viser at man tar fattigdomsutfordringene landet har på alvor, og at gevinstene av økonomisk vekst også kommer de fattigste til gode.

Et Etiopia i vekst

  • Etiopia er definitivt et land i utvikling, men er samtidig fortsatt blant Afrikas aller fattigste land hvor 80 - 90 prosent av befolkningen bor på landsbygda i svært enkle selvforsynte jordbrukssamfunn. De økonomiske reformene og den sterke økonomiske veksten i Etiopia i de senere år er starten på en omfattende samfunnsutvikling med industrialisering og urbanisering hvor bærekrafts-, retnings- og teknologivalgene som gjøres nå vil få avgjørende betydning i et fremtidig Etiopia.
  • Etiopias ambisiøse satsning på grønn økonomisk vekst er en viktig del av landets overordnede utviklingsstrategi og representerer et spennende interessefellesskap mellom Norge og Etiopia. I første omgang et politisk samarbeid innen internasjonale klimaforhandlinger. Nå åpner det seg også opp nye muligheter innen innovasjon og investering i fremtidsrettede næringer hvor Norge både har kompetanse og interesser.
  • Norge har inngått en strategisk klimasamarbeidsavtale med Etiopia med støtte til Etiopias grønne vekststrategi spesielt innen sektorene landbruk, skogbruk og fornybar energi. Dette sammenfaller med Etiopias egne nasjonale satsningsområder og viktigste utviklingssektorer. Etiopia integrerer nå sin grønne vekststrategi inn i det langsiktige nasjonale plan- og budsjettarbeidet og Norge legger etter hvert størstedelen av vår klimasatsning her inn i Etiopias egne nasjonale grønne vekstfond.
  • Etiopias muligheter og komparative fortrinn vil i overskuelig fremtid ligge i store jordbruksarealer, rike vannkraft- og naturressurser og store potensialer for fornybar energiproduksjon. Selv om disse ressursene er forvaltet relativt svakt med liten foredlingsgrad og verdiskaping i dag vil dette være hoveddrivkrefter i samfunnsutviklingen i Etiopia fremover. Teknologiutvikling innen disse feltene, kanskje særlig på grønne og klimavennlige løsninger, vil også kunne bli viktige eksportartikler til andre afrikanske land.
  • Beliggenhet og kvalitetsstandarder legger foreløpig noen begrensninger mot større internasjonale markeder inne primærproduksjonene, men store og raskt voksende regionale markeder representerer gode muligheter for eksport som kan styrke handelsbalansen og skaffe valutainntekter. En raskt voksende befolkning, med nesten 100 millioner mennesker, og en voksende kjøpekraft representerer også gode nærings- og investeringsmuligheter i et av Afrikas aller største markeder.
  • Videre er Etiopia bevisst at det er viktig å motvirke store forskjeller i samfunnet. Derfor har man blant annet etablert et sosialt sikkerhetsnett for de aller fattigste på landsbygden, det så kalte Productive Safety Net Program, som garanter at ingen skal behøve sulte. Dessverre sliter fremdeles Etiopia med et uønsket varemerke fra 80-tallet som prototypen på et afrikansk land med vedvarende sultkatastrofer. Men, Etiopia er et helt annet land i dag enn det var for 30 år siden.
  • Etiopia har også et omfattende program for registrering av småbøndenes jordrettigheter, og her er det ikke bare mannen som får retten sin registrert, men også bondekonen som får navnet sitt på skjøte. Dette er viktig både sosialt og økonomisk.

Situasjonen for menneskerettighetene

  • Når det gjelder menneskerettigheter, er det klart at Etiopia har store utfordringer. Særlig med tanke på ytrings, forsamlings- og foreningsfrihet. Anti-terrorloven og loven som regulerer det sivile samfunn begrenser handlingsrommet både for opposisjon og det sivile samfunn. Samtidig opplever vi åpenhet og vilje til dialog og samarbeid også på dette området. Vi følger utviklingen i Etiopia nøye, og dette er en viktig del av samarbeidet og dialogen vi har med Etiopia og landets myndigheter.

Norges samarbeid med Etiopia

  • Som kjent er handelen mellom Etiopia og Norge per dags dato nokså begrenset, men den vokser. Norsk import fra Etiopia har mer enn fordoblet de siste fem årene og består hovedsakelig av kaffe, roser og honning. All import av etiopiske produkter nyter av det norske preferansesystemet som gir tollfritt inngang i det norske markedet.
  • Yaras mulige investering knyttet til utvinning av kaliumsalter i Etiopia er spennende. Investeringen anslås å bli på cirka 700 millioner amerikanske dollar, og vil både øke og diversifisere landets eksportinntekter. Dette er prioritert på høyeste hold i Etiopia. Dersom Yara beslutter å investere, vil dette kunne trekke med seg andre investorer. For eksempel er potensialet innen kraftsektoren enorm.
  • En av utenrikstjenestens viktigste oppgaver er å fremme norske næringsinteresser internasjonalt. Internasjonalisering er viktig for næringslivets konkurranseevne og bistand til enkeltbedrifter er derfor høyt prioritert. Her fortjener det å understrekes at denne norske interessen er ikke i motsetning til etiopiske interesser. De er sammenfallende. Norge har kapital, kompetanse og er et marked. Etiopia har menneskelige ressurser og naturressurser og kanskje aller viktigst en ambisiøs, grønn utviklingspolitikk som på mange måter er et forbilde for andre utviklingsland.

Mulighetenes land

  • Landet har meget omfattende, fornybare energiressurser fra vannkraft, til geotermisk energi, solenergi og vindkraft.  Forutsetningene for eksport av ren energi til land i regionen er virkelig til stede. I 2013 åpnet Etiopia for utenlandske investeringer i kraftproduksjon. Denne åpningen indikerer at Etiopia gradvis tar skritt for å mobilisere utenlandske private partnere.
  • Investeringsbehovene og -mulighetene er omfattende, men utenlandsk offentlig og privat kapital må mobiliseres ytterligere for å realisere disse mulighetene. Dette er nødvendig for å kunne videreføre den raske veksten som er grunnen for fortsatt reduksjon av fattigdom. 
  • Men det er ikke bare kapital som er nødvendig. Det skal ikke underslås det fremdeles er store utfordringer for private investorer. Det er store behov for, og muligheter til forbedringer av Etiopias forretningsklima. Dette har Verdensbanken tydelig har vist i sin globale «Doing Business» ranking der Etiopia ikke ligger så godt an. Aktører fra ulike land melder blant annet om et tungt byråkrati; problemer med registrering og lisenser; knapphet på utenlandsk valuta; mangelfull samordning internt blant myndigheter. Dette er ikke ukjente utfordringer i utviklingsland som forsøker å få til vekst og tiltrekke seg investeringer.
  • Vi mener imidlertid å se positive endringer i Etiopia, og ikke minst politisk vilje til endring. Her er det positiv å se at det pågår en organisert dialog mellom statsministerens kontor og de etiopiske næringsorganisasjonene. Statsminister Hailemariam Desalegn har også årlige konsultasjoner med internasjonale investorer, hvor blant annet problemene overfor diskuteres. Utenriksminister Tedros er tydelig på at Etiopia ønsker utenlandske investorer velkommen, og at det arbeides hardt med å bedre rammevilkårene. 
  • Kinesiske, indiske og tyrkiske selskaper går i spissen med å flytte produksjon til Etiopia. Nylig la Hennes og Mauritz klesproduksjon til Etiopia. Tre fabrikker produserer nå for Hennes og Mauritz. Også Ikea vurderer å forlegge produksjon til Etiopia. To industriparker er etablert og flere er på vei. Ny, moderne jernbane til havnen Djibouti er under bygging for gjøre det billigere å transportere råvarer inn og ferdige produkter ut. Disse eksemplene viser at det ligger en realitet bak den erklærte politiske viljen til å forbedre forretningsklimaet.
  • Norfund har inntil nå ikke vært aktiv i Etiopia. De positive tegnene til endringer i næringspolitikken og Norges ønske om styrkede relasjoner med Etiopia har ledet til at Norfund besluttet å se nærmere på mulighetene for et fremtidig engasjement i Etiopia. Norfunds ledelse vil derfor besøke Etiopia senere denne måneden.