Ekspertgruppe skal vurdere reglene for å bli universitet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen setter ned en ekspertgruppe som skal vurdere kravene for akkreditering som universitet. Målet er å gjøre kravene mer treffsikre og regelverket mer oversiktlig.

– De siste tjue åra har universitetslandskapet forandret seg mye, både i Norge og internasjonalt, uten at det har skjedd noen endringer i det norske systemet for akkreditering. Derfor er det på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Det er Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge, som skal lede ekspertgruppen. Gruppen skal gå gjennom helheten i dagens regelverkog se på hele prosessen og systemet for akkreditering og re-akkreditering. Skal etablering av eventuelle nye universiteter fortsatt skje innenfor rammen av en regelstyrt ordning, eller skal det være resultat av en politisk beslutning?

– Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sier Borten Moe.

Mer detaljerte krav i Norge enn i andre land

Definisjonen av hva som er et universitet er svært ulik rundt om i verden. Derfor skal ekspertgruppen også kartlegge reglene som gjelder i andre land. For å bli universitet i Norge må institusjonen ha minst fire egne doktorgradsprogram, mens for å bli medlem av den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association), kreves bare ett slikt program.

I løpet av 2023 skal Kunnskapsdepartementet legge fram forslag til ny universitets- og høyskolelov, og i den sammenheng er det naturlig å vurdere kriteriene for hva som skal til for å bli – og forbli et universitet. Ekspertgruppens rapport vil derfor være en del av dette lovarbeidet.

Medlemmer i ekspertgruppen

  • Leder: Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Kathrine Skretting, professor, Høgskolen i Innlandet
  • Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
  • Vidar Haanes, rektor, MF vitenskapelig høyskole
  • Gro Bjørnerud Mo, professor, Universitetet i Oslo
  • Peter Maassen, professor, Universitetet i Oslo
  • Staffan Edén, professor emeritus, Gøteborgs Universitet
  • Madeleine Sjøbrend, akkrediteringskoordinator, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO

Mandat

Ekspertgruppen skal vurdere gjeldende kvalitets- og akkrediteringskrav for universiteter.

  • Universitetsbegrepet defineres ulikt i ulike land, og gruppen bes foreta en systematisk sammenligning med relevante land, og vurdere ulikheter i ordningene for å kunne bli universitet og hvilken betydning ulikheten har for hvilke krav som bør stilles.
  • Gruppen bes vurdere hvilke krav som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling, og om noen av kravene i dag er uhensiktsmessige.
  • Det er i all hovedsak NOKUT som har ansvaret for prosessen institusjonene som vil bli universitet må igjennom, og det er de som sjekker ut om kriteriene for universitetsstatus er oppfylt. Ekspertgruppen bes vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres (institusjon, NOKUT, departement, regjering og Storting), og om krav til universitet som i dag er regulert i forskrift, bør løftes til lovs nivå. Konsekvenser for NOKUTs oppgaver må være en del av dette.
  • Det norske systemet for akkreditering og reakkreditering kan være en tid- og ressurskrevende prosess. Ekspertgruppen bes se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten.
  • Ekspertgruppen bes vurdere behov for regelverksendringer, hva som kan oppnås med mulige endringer og hvilke konsekvenser de kan få. Konsekvenser for institusjonskategoriene vitenskapelig høyskole og høyskole skal inkluderes i forslag til endringer.

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften – fastsatt av Kunnskapsdepartementet)

  • 3-7 Akkreditering som universitet
  • Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet.
  • Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
  • Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. De fire doktorgradsstudiene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning.
  • Doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet.
  • Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode. Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater.
  • Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på studietilbud som dekker doktorgradsområdenes faglige profil.
  • Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning og eventuelt tilsvarende for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf.  3-4.

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften – Fastsatt av NOKUT)

  • 3.1 Krav ved akkreditering av institusjoner
  • Institusjonen skal ha et faglig nivå innen utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid som er i samsvar med kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-5 til § 3-7.
  • Institusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.
  • Institusjonens systematiske kvalitetsarbeid skal være godkjent av NOKUT.
  • Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og et tilfredsstillende antall kandidater som fullfører til normert tid.
  • Institusjonens forskning og/eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten.
  • Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og den samlede kompetansen skal være på nivå med sammenlignbare institusjoner i samme institusjonskategori.