Ekspertutvalg vil kutte kraftig i tellekantene

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Langt færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgninger. Det er noen av tiltakene utvalget som har sett på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler foreslår for å få mer mangfold og mindre byråkrati. De mener dagens system bidrar til ensretting av sektoren.

– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet, og derved bruker for mye tid og krefter på det som premieres. Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning. Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sier utvalgsleder Siri Hatlen.

Utvalget ble satt ned i september 2021, som en oppfølging av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. Det samlede oppdraget var å gå gjennom finansieringssystemet for å fremme det brede samfunnsoppdraget til institusjonene og øke måloppnåelsen.

Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen:

  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge
  • Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
  • Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
  • Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
  • Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
  • Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.

 – Jeg vil takke utvalget for en viktig rapport som jeg ser frem til å lese grundig. Hva vi legger vekt på når pengene fordeles, hva vi måler og belønner, har betydning for resultatet i andre enden. Det samme gjelder hvordan vi styrer. Vi vil gi de ansatte på universitetene og høyskolene tillit og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene sine, som er å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. De skal ikke måtte bruke mye tid på rapportering og firkantet byråkrati, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Han peker også på at innspillene om at dagens system virker ensrettende og hindrer mangfold, er interessante.

– Vi skal legge til rette for de ulike universitetene og høyskolene får utvikle seg innenfor sine unike kjerneområder. Slik får vi det mangfoldet vi trenger for å tilby relevante utdanninger over hele landet og for hele livet, sier Ola Borten Moe.

Sender forslagene på høring

Nå skal rapporten på høring for å få innspill fra sektoren. Det er en viktig høringsrunde og vi ønsker at sektoren skal få komme med sine innspill før regjeringen konkluderer.

Medlemmer i utvalg om finansieringen av universiteter og høyskoler

  • Siri Hatlen (leder)
  • Eirik Gaard Kristiansen, professor ved NHH.
  • Kyrre Lekve, nestleder i Simula Research Laboratory og styremedlem ved Høgskolen i Innlandet.
  • Seunn Smith Tønnesen, universitetsdirektør ved UiA, styreleder for Lånekassen og styremedlem i UNINETT og Unit.
  • Helene Falch Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen, nestleder i styret for Sørlandet Sykehus HF, styremedlem i Innovasjon Norge og varamedlem i Norce.
  • Elisabeth Aspaker, statsforvalter i Troms og Finnmark.
  • Anne Husebekk, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.
  • Jesper Wiborg Schneider, professor ved Universitetet i Aarhus, The Danish Centre for Studies in Research and Research Policy.
  • Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO.