Historisk arkiv

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Regjeringen legger i dag fram den årlige meldingen om eksporten av forsvarsmateriell. I 2019 eksporterte norske bedrifter våpen og militært utstyr for om lag 4,4 milliarder kroner, mot 4,8 milliarder i 2018. Den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell, samt tjenester og teknologi og flerbruksvarer til militær bruk fra Norge i 2019 var i underkant av 5,6 milliarder kroner.

- Norge er et av de landene som viser størst åpenhet om eksport av forsvarsmateriell, både når det gjelder innsyn i selve eksporten og praktiseringen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av lisenssøknader for forsvarsmateriell. Regjeringen er opptatt av å videreføre denne åpenheten, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.  

Verdien av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell var om lag 4,4 milliarder kroner i 2019, en nedgang på åtte prosent sammenlignet med 2018. Eksportverdien av flerbruksvarer til militær bruk var 739 millioner, en nedgang på 34 prosent. Verdien av forsvarsrelaterte tjenester, reparasjoner, produksjonsrettigheter og formidling utgjorde 745 millioner, en økning på 44 prosent. Samlet var det en nedgang i eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk på 11 prosent. Når vi tar med eksporten av tjenesteytelser, reparasjoner, formidling og overføring av produksjonsrettigheter, var det en nedgang på seks prosent. Det ble gitt avslag på 29 søknader om eksportlisens i 2019.

Medlemslandene i Nato, Sverige og Finland er fortsatt de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2019 utgjorde eksporten av våpen og ammunisjon til Nato-land, Sverige og Finland omlag 90 prosent av den totale eksporten. Eksporten av annet militært materiell til disse landene utgjorde 87 prosent i 2019.

Avhengig av når leveranser finner sted, vil det oppstå naturlige variasjoner i verdien av eksporten i de enkelte årene. Leveransene kan være ulikt fordelt gjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vil derfor variere fra år til år.

Meldingen gir en faktuell redegjørelse for norsk eksportkontroll og det multilaterale samarbeidet Norge deltar i. Det er også lagt særlig vekt på å omtale eksportkontrollforskriftens generalklausuler (catch-all-paragrafene), og kontrollen med immateriell teknologi - og kunnskapsoverføring. Kontroll med kunnskapsoverføring er et spørsmål som står høyt på dagsorden innenfor de internasjonale eksportkontrollregimene.

- Norge har et strengt og omfattende regelverk når det gjelder kontrollen med eksport av forsvarsmateriell. Vi fører en «føre-var»-linje, og terskelen for å avslå en eksportlisens er lav, sier utenriksministeren.

Meldingen omtaler også Utenriksdepartementets samarbeid med andre norske myndigheter og det omfattende internasjonale samarbeidet som pågår innenfor eksportkontroll og ikke-spredningsområdet. Norge deltar aktivt i dette samarbeidet, både når det gjelder det tekniske arbeidet med å forhandle felles kontrollister over konvensjonelt forsvarsmateriell og flerbruksvarer, og for å fremme enighet om høye internasjonale standarder for kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi. 

- At norsk forsvarsindustri på mange områder er ledende internasjonalt, er viktig både for vår forsvarsevne og norske arbeidsplasser. Regjeringens mål er å sikre fortsatt mest mulig forutsigbare eksportvilkår innenfor rammen av et tydelig og restriktivt eksportkontrollregelverk. Vi vil legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i internasjonale utviklingsprosjekter og konkurrere på mest mulig like vilkår som land vi samarbeider med. Dette betinger langsiktighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av eksportkontrollen, sier utenriksministeren.