Eksporttallene for sjømat 2013

Tromsø, 6. januar 2014

Sjekk mot fremføring

Riktig godt nytt år til alle sammen! 

1. Innledning

Eksportrekorden som ble satt i fjor er fantastisk.  For laksenæringen ble 2013 et drømmeår. Men andre deler av norsk sjømatnæring sliter i motbakke. Derfor skjuler det seg mange utfordringer bak tallene. 

2. Case – Portugal

I desember besøkte jeg Portugal. Landet er og blir vårt viktigste torskemarked. Over 80 prosent av eksporten til Portugal i volum er torsk. Ifølge Sjømatrådet ligger julesalget av klippfisk i 2013 an til å bli det høyeste volumet noensinne. Det er gledelig at klippfisken står seg så bra hos portugiserne.

Men samtidig ser vi at selv om volumet av eksportert torsk gikk opp med 20 prosent, ble verdien redusert med 7 prosent. For laksen var det motsatte tilfelle. Laksen ble redusert med 8 prosent i mengde, men økte med 37 prosent i verdi. 

I utgangspunktet er det vanskelig å forstå at det skal være slik. Kundene er de samme.

Min konklusjon er at torsken vår blir satt for lite pris på – bokstavelig talt! Det må vi ta som en utfordring, og gjøre noe med. 

Hvordan kan vi få bedre pris på torsken – både på kort og lang sikt? Regjeringen ønsker å styrke lønnsomheten i alle ledd. Vi har fjernet mindre fremtidsrettede tilskuddsordninger i budsjettet for 2014.  Vi avsetter større kvantum til levendelagring i reguleringsopplegget for 2014, og vi får en NOU på bordet i løpet av året der mange gode forslag til økt lønnsomhet i alle ledd legges frem. Jeg inviterer gjerne næringen til en dialog om dette. 

3. Markedsføring og markedsforskning

Jeg har merket meg at Sjømatrådet i år må kutte i markedsføringsbudsjettet for torskefisk

– både konvensjonell, altså tørrfisk, saltfisk og klippfisk, og

– hvitfisk, altså fersk og fryst. 

Et kutt i markedsføringsmidler er selvsagt ikke det mest optimale i en situasjon med fortsatt høye torskekvoter. Samtidig vet jeg at laksenæringen for tiden har mer enn nok midler til markedsføring, og at det er diskusjon om markedsavgiften i pelagisk sektor.

Dersom næringen ber om det, er jeg åpen for å diskutere justeringer i markedsavgiften. 

Det at sjømatnæringen er så global, stiller store krav til markedskunnskap og evne til å tilpasse seg de ulike preferansene forbrukerne har. Dette gir også store muligheter til å hente ut større verdier gjennom markedsorientering og produktutvikling.

Kunnskapsbygging og langsiktig strategisk markedsarbeid og markedsforskning er derfor svært viktig. 

Dette er primært bedriftenes ansvar i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Sjømatrådet, som bidrar med godt arbeid hver på sine områder gjennom FOU avgiften og markedsavgiften.  Jeg vil også bidra så langt det er mulig gjennom de virkemidlene som kanaliseres via Forskningsrådet og Innovasjon Norge, til at markedsforskning og markedsretting i bedriftene får et større fokus.

4. Regjeringsplattformen

Generelt vil denne regjeringen føre en politikk som styrker konkurransekraften i næringslivet. Vi rakk å gjøre noen grep i statsbudsjettet. Vi fjernet arveavgiften, vi reduserte formueskatten, og vi investerer mer i transport og infrastruktur.

Regjeringen ønsker at sjømatnæringen skal gjøre seg enda mer gjeldende i et nasjonaløkonomisk perspektiv og bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen i fremtiden.  

Jeg kan love at regjeringen i løpet av 2014 skal gå de særskilte rammevilkårene for sjømatnæringen, nærmere etter i sømmene. Dersom vi skal kunne nærme oss visjonen om mangedobling av verdiskapingen, må vi snu hver stein for å styrke verdiskapingen i alle ledd. Da må vi tørre å tenke nytt og se både på strukturen i næringen og regelverket. 

I regjeringserklæringen sier vi blant annet at vi vil videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven. Bare for noen dager siden trådte ny lov i kraft.  Vi vil vente på konklusjonene fra Sjømatindustriutvalget før vi går videre med moderniseringsarbeidet. 

Vi er positive til vekst i havbruksproduksjonen, men det må skje innenfor bærekraftige rammer.  Det er derfor i særdeleshet viktig at vi løser luse- og rømningsproblematikken. Vi ønsker å legge til rette for forutsigbar vekst. Den veksten skal være basert på objektive kriterier i et bærekraftig perspektiv.  

Det innebærer både tildeling av nye konsesjoner, og at MTB økes på de eksisterende konsesjonene.   

Før vi sier mer om dette, skal vi fullføre den pågående tildelingsrunden for de grønne konsesjonene. Vi har også et forslag på bordet om å innføre rullerende gjennomsnittlig MTB som vi vil ta stilling til nå. Høringsfristen er utsatt til 13. januar.

Forskning og utvikling er avgjørende i fiskeri- og havbruksnæringen. Både nye marine næringer, modernisering og bærekraft henger sammen med FoU. Fordi denne regjeringen vil satse, omdisponerte vi tradisjonelle tilskuddsmidler til forskning og utvikling i statsbudsjettet. Målet er at innen 2030 skal forskning utgjøre 3 prosent av BNP, og at to tredeler av dette skal komme fra næringen.  Det er min målsetting at næringen selv ser verdien i å investere i forskning og utvikling. I dag ligger marin næring bakpå. Skal fremtidsambisjonene om vekst nås

(en seksdobling), må det satses på FOU i dag. FHF skal ikke være en hvilepute – det er viktig ordning, men ikke nok alene. 

Markedsadgangen for norsk sjømat er alfa og omega. 

Derfor vil vi arbeide for å forbedre markedsadgangen i etablerte markeder og til nye markeder – gjennom bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA og gjennom EØS-reforhandlingene. Dessuten gjennom WTO for å fjerne handelshindringer og sikre like konkurransevilkår.

På ministermøtet på Bali tidlig i desember ble det enighet på to viktige punkter;

-          om handelsforenkling og ikke minst

-          om at det er viktig å komme i mål – med Doharunden.

Det siste er kanskje det viktigste for norsk sjømatnæring: at det er enighet om å arbeide videre! 

5. Levendelagring

Nå står vi på trappene til en ny torskesesong. Også i år er kvoten rekordhøy, og i år som i fjor vil vi få en topp i mars hvor landingene kan komme opp i 100 000 tonn. 

Noe jeg virkelig har fått øynene opp for, er levendelagring som gjør det mulig å sikre en jevnere råstofftilførsel til markedet. En utjevning av tilbudet av torsk i markedet vil bidra til høyere priser, både til industri og til fisker.

Om kort tid vil vi presentere en revidert strategi med sikte på forenkling og forutsigbare rammevilkår.  Jeg tror levendelagring kan være et verdifullt bidrag på sikt – i bokstavelig forstand. Som en begynnelse har jeg økt avsetningen til levendelagring der fisker drar nytte av kvotebonus på 50 %, til 4 000 tonn for 2014, fra 1 000 tonn i fjor. Dette vil være en motivasjonsfaktor for å få til større kvantum til levendelagring for 2014 –sesongen.   

6. Garantiordningen

I forbindelse med årets torskesesong kan jeg også nevne at den midlertidige garantiordningen for førstehåndsomsetningen, blir videreført for ett år til. 

Jeg sikter til garantiordningen som blir administrert av Innovasjon Norge. Ordningen er omdiskutert, men viktig for mange. Både for å sikre mottakskapasiteten og for kystflåten når det gjelder å få flyt i omsetningen i vintersesongen. 

7. Avslutning

Før jeg avrunder, må jeg nevne at jeg den siste uken har fått mange nye medarbeidere – etter at det nye Nærings- og fiskeridepartementet ble operativt fra 1. januar i år.  I det nye departementet har jeg ansvar for saker som gjelder fiskeri- og havbrukspolitikken, sjømatpolitikken og den marine forsknings- og innovasjonspolitikken. 

Jeg må si at jeg ser med optimisme på hvilke gevinster som kan hentes ut gjennom at vi ser innovasjons-, nærings-, og handelspolitikken tettere i sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken. 

Jeg ønsker næringen – og Sjømatrådet – lykke til i året som ligger foran oss, og så ser jeg frem til et godt samarbeid. 

Godt nytt år!