Eksporttallene for sjømat 2014

Sjømatrådets Årstallkonferanse

Sjekkes mot framføring

[Innledning]

Et riktig godt nyttår til dere alle.    

Tusen takk for invitasjonen hit. Dette er en flott måte å starte året på. Ikke minst fordi vi i år – som i fjor – kan glede oss over en ny fantastisk rekord for sjømateksporten.

I 2014 eksporterte vi sjømat til en verdi av 68,8 milliarder kroner. Det er en økning på 12 prosent fra 2013. Og sammenlignet med 2012 er det en økning på nesten 25 prosent.

 [Russisk importforbud]

 At nettopp 2014 skulle bli det beste året noensinne for eksport av norsk sjømat var ingen selvfølge med Russlands importforbud fra august friskt i minne. Et forbud som fortsatt gjelder.

 Å miste tilgangen til vårt største sjømatmarked har vært utfordrende – særlig for sildesektoren som har hatt Russland og Ukraina som sine to største markeder. 

 Men jeg må si at jeg er mektig imponert over sjømatbransjens evne til å tilpasse seg endringene i markedet. Næringen har klart å skape ny vekst selv om Russland-markedet falt bort. Det er imponerende – særlig med tanke på at 11 prosent av all vår sjømateksport gikk til Russland i 2013.

 Vi ser at EU har tatt over mesteparten av laksen som normalt ville gått fra Norge til Russland. Norsk lakseeksport til EU økte med 7 prosentpoeng den første måneden etter importstoppen.

 En slik utvikling viser Norges fortrinn som eksportnasjon.

 ***

[Et gullår for laksen]

 2014 har vært et fantastisk år for norsk sjømateksport – og særlig for laksen. I dag produserer Norge rundt 55 prosent av all atlantisk laks på verdensmarkedet. ”Vårt røde gull” setter egen eksportrekord til en verdi av 43,9 milliarder kroner.

Når laksen omtales i media er det veldig ofte fokus på utfordringene med lakselus lang kysten. At norsk laks er en etterspurt vare over hele verden, og at stadig flere regioner har begynt å etterspørre norsk laks har kommet i skyggen av dette. Vi har sett en sterk vekst i eksporten til Midtøsten og Oceania. Og det går nå like mye laks til Australia som til Tyrkia.

Da statsministeren besøkte Ukraina i november, uttalte hun at ”laksen er det norske IKEA”.

En gladnyhet fra desember er dessuten at Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler at vi spiser fisk til middag opptil flere ganger i uken. De som spiser lite fisk kan gå glipp av helsefordeler.

Og det er heller ikke lenger grunnlag for å si at gravide og barn bør begrense inntaket. Snarere tvert i mot.

[Torskesuksess hjemme og i utlandet]

Men også torsken har oppnådd historiske høye tall for 2014 – både her hjemme og ute.

I fjor spiste nordmenn 78 prosent mer fersk torskefilet under Skreisesongen enn det vi gjorde i 2013. Med økt tilgjengelighet og produktinnovasjoner er torsken i ferd med å få en helt annen status i dagligvarehandelen enn den har hatt tidligere.

Skreien har aldri solgt så godt som vintersesongen i fjor. Bare i Frankrike spiste franskmennene 8000 tonn av sesongtorsken fra Norge – det er en vekst på 70 prosent fra året før.

Men Portugal er fortsatt vårt viktigste torskemarked. Syv av ti portugisere foretrekker norsk torsk i jula.

Mens 90 prosent av nordmenn spiser ribbe eller pinnekjøtt til julemiddagen, spiser 80 prosent av portugiserne klippfisk til middag på julaften. Og av en befolkning på 10 millioner innbyggere sier 7 millioner portugisere at de foretrekker norsk torsk i jula. 23 prosent av all vår torskeeksport går til Portugal. Det viser hvor viktig dette markedet er for Norge.

 Verdiøkningen på torsk – i form av høyere torskepriser – har vært med å bidra til at vi har fått en ny rekord i sjømateksporten i 2014. 

[Nye markeder

Sjømatmarkedene vokser i både tradisjonelle og nye markeder. I etablerte markeder som Tyskland og Storbritannia har vi sett en vekst på henholdsvis 13 prosent og 42 prosent. Men vi ser også muligheter og nye markeder i tiden som kommer.

  • For det første kan Sjømatrådets storsatsing på torsk i Kina bli starten på en ny æra innenfor fiskeeksporten.

Markedsanalyser viser et potensial hos 30 millioner kinesiske konsumenter. 

Det er hovedsakelig norske lakseeksportører som har vært til stede på det kinesiske markedet etter at Kina tok til seg den japanske sushi-trenden. Nå kan torsken komme etter som en sterk konkurrent.

  • For det andre har norsk kongekrabbe vært en formidabel suksess i Sør-Korea.

For to år siden eksporterte Norge ett tonn levende kongekrabber til Sør-Korea. I fjor eksporterte vi 562 tonn! Det er jo helt fenomenalt! Markedet begynner å forstå at den norske kongekrabben er best på kvalitet.

  • For det tredje ser vi også at det finnes betydelige muligheter i Afrika.

Nigeria er et eksempel på et land som importerer mye tørrfisk fra Lofoten. I 2014 så vi en eksportøkning av tørrfisk på 150 prosent. Nigeria er et spennende, men også krevende marked.

***

Verden trenger mer mat. Verdens matvareorganisasjon har beregnet at den samlede produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen.

Ifølge FN vil fiskeri og havbruk spille en viktig rolle for global matsikkerhet, fordi potensialet for økt matproduksjon på landjorda er begrenset. Sjømat er en fornybar ressurs som bidrar til både matsikkerhet og ernæring.

***

[Omstilling fra en oljeøkonomi]

Sjømatnæringen har et stort potensial til å bli en av de virkelige store bidragsyterne til økonomien vår i tiden som kommer.

Utviklingen i oljeprisen viser at vi trenger flere ben å stå på ved siden av olje- og gassindustrien. Og fallende oljepriser er en påminnelse om at Norge nå står overfor en omstilling fra en oljebasert økonomi til en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi.

Vi har store naturgitte fortrinn for marin produksjon. Og vi har teknologien fra petroleumsnæringen.

Når vi skal omstille oss, må vi nyttiggjøre oss teknologien petroleumsnæringen allerede besitter.

Et eksempel på dette er utviklingen av SalMar sin ”havmerd” basert på offshoreteknologi, som er en helt ny konstruksjon og som muliggjør lakseoppdrett lenger ut på havet og på mer værharde steder enn tidligere.

[Utfordringer i sjømatnæringen]

Ved inngangen til 2015 har vi mange ting å glede oss over i sjømatnæringen.

  • Aldri tidligere har vi eksportert så mye sjømat,
  • En svak kronekurs gir eksportbedriftene økt fortjeneste, og
  • Næringa bidrar til stadig flere jobber. Leverandørindustrien blir en stadig større aktør i norsk næringsliv.

Samtidig står sjømatnæringa overfor en god del utfordringer som vi ikke kan lukke øynene for.

Det er særlig tre forhold jeg vil peke på:

Vi har et kostnads- og lønnsnivået i Norge som er langt høyere enn hos våre handelspartnere.

Norske lønninger er 55 prosent høyere enn i EU. Dette får vi rett og slett ikke endret på. Men vi kan føre en skattepolitikk som ikke favoriserer utenlandske selskaper. Derfor vil regjeringen fjerne den særnorske formueskatten.

Dernest konkurrerer sjømatnæringa i et globalt marked med tøff konkurranse. Det eksporteres sjømat til rundt 140 land over hele verden – til markeder med krevende kunder og sterke konkurrenter. Det krever fleksibilitet i verdikjeden hos de norske aktørene – både på sjøen og på land.

Men vi sliter med handelshindringer i en rekke markeder som vi må jobbe aktivt med å bedre i årene fremover.

Sist, men ikke minst sliter mange bedrifter i sjømatindustrien med dårlig lønnsomhet, og situasjonen er blitt forverret de seneste årene.

Dette er bakgrunnen for at professor Ragnar Tveterås fikk i oppgave å lede et utvalg våren 2013, som skulle svare på hva som kan bidra til økt lønnsomhet og verdiskapning i sjømatindustrien. Denne regjeringen valgte å videreføre utvalget uten å endre deres mandat.

16. desember fikk jeg overlevert utvalgets rapport, som nå er ute på en fire måneders høring. Deretter starter arbeidet med en Stortingsmelding der vi vil presentere regjeringens forslag for å øke verdiskapingen i sjømatindustrien i Norge.

[Avslutning

Kjære alle sammen,

Selv om sjømatnæringa har sine utfordringer, er det fantastisk å komme hit i dag for å feire en ny solid eksportrekord.

Det forteller oss at:

  • Etterspørselen etter norsk sjømat er enda sterkere enn forventet,
  • Norske sjømateksportører er svært omstillingsdyktige, og
  • Vår kompetanse til å produsere sjømat er et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på for å bli en enda større global matprodusent.

Jeg skal gjøre mitt for å legge til rette for fortsatt vekst i noen av våre viktigste markeder til neste år:

  • Om fem dager reiser jeg til Tyskland for å være med på lanseringen av en sjømatstudie om det tyske markedet. Studien vil gi innsikt i tyske forbrukeres sjømatvaner. Jeg skal også ha politiske samtaler med den tyske landbruks- og matministeren.
  • I slutten av januar deltar jeg på Sjømatrådets klippfiskseminar i Lisboa hvor vi skal diskutere utviklingspotensialet for klippfiskmarkedet i Portugal.  Her vil jeg også møte og videreføre samtaler med ministeren for jordbruk og hav.
  • I mars skal jeg til Boston på Nord-Amerikas viktigste og største sjømatmesse, og
  • I mai reiser jeg til Polen for å diskutere mattrygghet og profilere norsk sjømat i det som er blitt vårt største sjømatmarked. 

Regjeringen mener at fiskeri- og havbruksnæringen har potensial til å bli en av våre store fremtidsnæringer. Vi skal på best mulig måte legge til rette for at sjømatbedriftene selv kan lykkes.

 

Tusen takk for oppmerksomheten!