Historisk arkiv

Ekstern kvalitetssikring av fullskala fangst, transport og lagring av CO2

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår Regjeringen å videreføre arbeidet med fullskala CO2-håndtering. Det er utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) som igjen har vært grunnlag for ekstern kvalitetssikring (KS1) i tråd med statens ordning med kvalitetssikring av store offentlige prosjekter.

Resultatene fra kvalitetssikringen er nå klare. Arbeidet er gjennomført av Atkins og Oslo Economics. Rapporten støtter at CO2-håndtering mest sannsynlig vil være et nødvendig klimatiltak dersom de internasjonale klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad. Konsulentselskapene mener at CO2-håndtering trolig er et svært relevant tiltak for å redusere klimagassutslipp i industrisektoren.

Jeg er glad for at rapporten peker på behovet for CO2-håndtering. Dersom klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad trenger vi en bred utbredelse av CO2-håndtering globalt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen bruker betydelige ressurser på dette, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

Atkins og Oslo Economics har videre vurdert muligheter for å gjennomføre fangst, transport og lagring av CO2 i Norge. De har også gjennomført en usikkerhetsanalyse med utgangspunkt i kostnadsestimatene fra mulighetsstudien Olje- og energidepartementet la fram i juli 2016, og en samfunnsøkonomisk analyse. I den samfunnsøkonomiske analysen er det vurdert tre scenarioer med ulik utvikling av prisen på utslipp av klimagasser og utvikling i antall CO2-håndteringprosjekter globalt fram mot 2055.

I sitt hovedscenario vurderer konsulentselskapene at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I hovedscenarioet legger de til grunn at lave CO2-priser internasjonalt vil vedvare, noe som resulterer i at det ikke vil bygges ut noen etterfølgende CO2-håndteringprosjekter. De anbefaler derfor at man ikke går videre med prosjektet nå, før prosjektet i større grad kan sannsynliggjøre nyttesiden. Forutsetningene gir tiltakets bidrag til CO2-utslippsreduksjoner en lav verdi i analysen. Det innebærer også at det ikke vil være produktivitetsgevinster ved at etterfølgende prosjekter lærer av dette demonstrasjonsprosjektet og dermed gjennomføres til lavere kostnader.

I de to andre scenarioene vurderer konsulentselskapene effekten av en høyere pris på utslipp og en bred utbygging av CO2-håndteringprosjekter. Både CO2-utslippsreduksjonene og produktivitetsgevinstene får en høyere verdi i disse scenarioene. De mener at det i enkelte av alternativene kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet.

Atkins og Oslo Economicsanbefaler at det videre arbeidet i større grad fokuserer på nyttesiden av tiltaket. Hovedformålet for et norsk fullskalaprosjekt er at det skal bidra til den globale utviklingen av CO2-håndtering. For at dette skal skje må senere prosjekter kunne lære av et norsk demonstrasjonsprosjekt.

Konsulentselskapene peker på noe vesentlig. Dette prosjektet er ikke først og fremst et tiltak for å redusere norske utslipp av CO2, men et bidrag til den globale utviklingen av en nødvendig klimateknologi. Et norsk demonstrasjonsprosjekt må gjennomføres på en slik måte at man i størst mulig grad bidrar til denne utviklingen, sier Lien.

Hele rapporten kan leses her.