Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Elektroforeningens 100-årsjubileumskonferanse

Statsminister Erna Solbergs tale på Elektroforeningens 100-årsjubileumskonferanse i Oslo, 28. november 2018.

Kjære jubilanter, tusen takk for invitasjonen til å feire denne begivenheten med dere.

Først av alt - gratulerer med 100-årsjubileet!

Elektroforeningen og dens medlemmer spiller en stor rolle i historien om elektrifiseringen av Norge.

Historien om norsk vannkraft er enda litt eldre enn dere. I tiårene før foreningen ble grunnlagt klarte pionerene å utnytte de voldsomme kreftene i vannet til å produsere elektrisitet.

Det var en revolusjon. Nordmenn fikk elektrisk lys i gatelyktene, og vi fikk en stor kraftforedlende industri med arbeidsplasser og nye muligheter for mange på steder nær vannressursene.

Mens andre land bygget sin kraftforsyning på kull, ble Norge dermed en moderne industrinasjon ved hjelp av vannkraften.

Dette var lenge før det ble populært å snakke om det grønne skiftet.

Selskapene i Elektroforeningen har vært med hele veien. Bransjens arbeid med å utvikle og levere til alle deler av energiforsyningen har bidratt til det velferdssamfunnet vi har i dag.

Det handler om det store og det små. Det hverdagslige og det epokegjørende. Fra lyspærene i taket til strømkabler til plattformer i Nordsjøen. Elektrifiseringsbransjen i Norge er tidlig ute, mangfoldig og voksende.

Felles for det hele er at det krever kompetanse.

I 1918 var det vanskelig å se for seg de utallige bruksområdene for elektrisitet som skulle komme i tiårene som fulgte. Like vanskelig er det i dag å si noe sikkert om hvordan fremtiden vil se ut.

Men det vi kan si er at det er den kompetansen dere har utviklet gjennom 100 år, og den kunnskapen som hver enkelt medarbeider i hver enkelt medlemsbedrift sitter med, som er grunnlaget for fortsatt fremgang.

Ved å bygge videre på det dere allerede er gode på, er dere også med på å løse noen av de store utfordringene vi som samfunn står overfor.

Det dreier seg om å omstille norsk økonomi til å få flere ben å stå på. Det handler om å bidra til å løse klimautfordringen. Og i kraft av å være arbeidsgivere som sysselsetter mange tusen mennesker, så handler det for dere også om å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Økt bruk og produksjon av ren og fornybar elektrisitet er et av hovedmålene i energipolitikken i svært mange land. Også i Norge.

Det er også viktig for å nå målene i klimapolitikken og FNs bærekraftsmål om allmenn tilgang til moderne og bærekraftig energi.

Når verdens land skal oppfylle Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader, vil elektrifisering spille en nøkkelrolle. Det gjelder også i Norge.

Her i landet har vi over lang tid brukt elektrisitet til mange formål, og vi er langt 'mer elektriske' enn de fleste andre land.

Samtidig ser vi nå en rivende utvikling – og vi tar i bruk elektrisitet til stadig flere formål.

Både rask teknologisk utvikling, omstillingsevne og vilje, og politiske virkemidler er viktige bidragsytere til utviklingen, og bidrar til økt elektrifisering. 

Norge har et svært godt utgangspunkt, med tilnærmet 100 prosent fornybar kraftproduksjon fra vannkraft og i økende grad vindkraft.

Dette betyr at vår produksjon av elektrisitet er utslippsfri. Og som kjent er også overføring og bruk av elektrisitet utslippsfritt. Elektrifisering fører derfor til utslippskutt når fossil energi erstattes.

I Norge skjer det spesielt mye når det gjelder transport. Vi står nå midt i en storstilt elektrifisering av denne sektoren.

Over halvparten av nybilsalget i 2017 besto av null- og lavutslippsbiler. Så langt i høst har rundt 40 prosent av alle nye personbiler vært elbiler. Det bidrar til at Norge har den høyeste markedsandelen for elbiler noe sted i verden.

Norge har gått foran, og tatt i bruk kraftige økonomiske insentiver for å fremskynde utviklingen. Nå ser vi at det hele tiden kommer nye elbilmodeller på veiene, og at elbil blir et reelt alternativ for stadig nye grupper. 

Myndighetene legger også til rette for elektrifisering av transportsektoren gjennom en stor satsing på infrastruktur for drivstoff uten utslipp. Gjennom Enova har vi sørget for at det er et grunnleggende hurtigladenettverk langs landets hovedkorridorer.

Elektrifisering i transportsektoren handler ikke bare om biler. Vi har fått helelektriske ferger og batterihybride passasjerskip.

Dette er viktig ikke bare fordi det erstatter fossilbruk i Norge, men også fordi det bidrar til å vise at teknologien fungerer. Og dermed at den er moden for å tas i bruk i andre markeder.

I Jeløya-plattformen er vi enige om å stille krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i alle offentlige fergeanbud, der det ligger til rette for dette. På denne måten ønsker vi å bevege markedet i klimavennlig retning.

Økt elektrifisering i mange sektorer vil spille en viktig rolle.

Vår tilgang på ren kraft – gjennom vannkraften og i økende grad andre kilder som vindkraft, gir Norge et helt unikt utgangspunkt og gode forutsetninger for å ta kraften i bruk på nye områder.

Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn det vi har gjort i Norge på svært mange år – mer enn 10 terrawattimer er under bygging. Mesteparten er vindkraft.

Vi er også i gang med store investeringer i strømnettet, slik at mer kraft kan fraktes mellom regionene og gi enda sikrere kraftleveranser til husholdninger, næringsliv og annen virksomhet over hele landet.

De fleste analyser tyder på at også kraftforbruket vil øke. Det er mange som ønsker å ta kraften i bruk. Det gjelder både i husholdninger, industri og transport. 

Dette er en ønsket utvikling. Vi skal skape verdier og arbeidsplasser i nye og gamle næringer.

Samtidig ser vi en rivende teknologisk utvikling. Digitalisering og ny teknologi for styring av nett, forbruk og produksjon kan bidra til mer effektiv drift av energisystemet.

I utviklingen av fremtidens energisystem i Norge er vi avhengig av at Elektroforeningen og dens medlemmer også tar på seg en sentral rolle.

I årene som kommer vil kravene til kompetanse i arbeidslivet bli enda tøffere – også i den bransjen dere representerer.

Regjeringen er derfor opptatt av å styrke kvaliteten på høyskole- og universitetsutdanningene. Vi satser på kunnskap og forskning.

Både i privat næringsliv og i offentlig sektor vil det i fremtiden også være et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning.

Derfor har min regjering de siste fem årene jobbet med å heve statusen til yrkesfagene, ved å gjennomføre et yrkesfagsløft.

Å inkludere flere mennesker i arbeidslivet er et annet sentralt prosjekt for regjeringen. Derfor har vi invitert til en inkluderingsdugnad – en felles innsats for å få flere i jobb – særlig de som står lengst unna arbeidslivet.

Målet er ikke å få flest mulig inn på tiltak. Målet er å få flest mulig inn i faste, trygge jobber i det ordinære arbeidslivet. Jeg håper dere som er her i dag også vil bidra til dette.

Selv om mye endrer seg, og selv om endringene skjer raskt, så er det likevel grunn til å holde fast ved det fundamentale.

Grunnleggende sett handler politikken fortsatt om å fremskaffe og bruke den energien vi trenger til en lavest mulig kostnad og på en sikker, forutsigbar og bærekraftig måte.

Her har vi gjort mye riktig i Norge, som det er vel verdt å ta vare på - også i en verden som endrer seg.

Energipolitikken og vår organisering av energisektoren har lagt et godt grunnlag for å løse utfordringene vi vil møte, og for å gripe de mulighetene som byr seg.

Det er jeg sikker på at dere som sitter her i salen er klare til å gjøre.

Gratulerer med de første 100 år. Og lykke til med de 100 neste!

Til toppen