Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny e-lov gir bedre beskyttelse mot digitale angrep

«Uendelige teknologiske muligheter for overvåkning, manipulasjon og påvirkning», skriver professorene Engen og Olsen i Stavanger Aftenblad 8. september. Vi må også huske på at den teknologiske utviklingen gir muligheter for de som vil angripe oss.

Kronikkforfatterne skriver at vi trenger økt mistillit til overvåkningsteknologien. I samme artikkel trekker de inn den nye loven om Etterretningstjenesten og adgangen til tilrettelagt innhenting. Der er det behov for noen presiseringer:

I juni vedtok et bredt flertall i Stortinget en ny etterretningstjenestelov. Loven gir E-tjenesten mulighet til å lagre metadata om nett-trafikk som krysser landegrensen. Tilgangen til informasjonen er strengt regulert: E-tjenesten kan bare gjøre søk i metadatalageret etter at en domstol har godkjent det, og innholdsdata kan først lagres etter domstolens godkjennelse. Det er uavhengige kontrollmekanismer i alle ledd; både før, under og etter innhentingen.

Tilrettelagt innhenting er strengt begrenset til utenlandsetterretning, og skal ikke brukes til å overvåke egen befolkning. Som artikkelforfatterne skriver, tok flere av høringsinstansene til orde for at overskuddsinformasjon fra innhentingen skulle kunne deles, for eksempel som bevis i alminnelige straffesaker. Det de ikke presiserer, er at verken regjeringen eller Stortinget gikk inn for dette. Det er svært strenge vilkår for når overskuddsinformasjon kan deles – det kan bare unntaksvis skje dersom informasjonen er nødvendig for å avverge alvorlig fare for noens liv, helse eller frihet eller for å forhindre justismord.

Det er åpenbart at masseinnsamling av metadata gir dilemmaer. Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre, og hensynet til personvernet er helt sentralt. Når det likevel er behov for å hente inn denne typen informasjon, er det for å beskytte Norge mot alvorlige utenlandske trusler. Tilrettelagt innhenting vil styrke vår evne til å avdekke og motvirke ondsinnet aktivitet, i en stadig mer digitalisert verden.  

Loven ble vedtatt i juni, og kapasiteten E-tjenesten trenger for å drive tilrettelagt innhenting er ikke bygget ut ennå. Når tilrettelagt innhenting er på plass vil den gi oss langt bedre mulighet til å oppdage digitale angrep tilsvarende det vi så mot Stortinget nylig.

Norsk utenlandsetterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi er nødt til å følge med på hva som skjer rundt oss, også i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier mot trusler utenfra. Det legger den nye e-loven til rette for.